Er fosterhjem hos slekt best for barna?

I 10 år har barnevernet fokusert på å plassere fosterbarn hos deres slekt. Men er det best for barna?
Øvreberg, Elisabeth
Publisert: 19.11.15 07:00 Oppdatert: 18.11.15 10:06

Prisvinner Amy Holtan har sett på hvordan fosterbarn har det i sine nye
hjem. Nå skal det bli økt fokus på fosterbarnas skolegang.
Foto: Elisabeth Øvreberg

Etter å ha gått gjennom 102 internasjonale studier som har tatt for seg fosterbarn som bor hos slekt, kontra fosterbarn som bor hos ukjente, så viser det seg at de som blir plassert hos slekta på mange områder har det  best.

– Jeg vil likevel påpeke at man må ta utgangspunkt i hvert enkelt barn. Ikke alle har slekt som er egnet, og for noen kan et slektsfosterhjem føre til store konflikter, sier Amy Holtan ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge Nord, ved UiT.

Ser på barnas utvikling og helse

Hennes omfattende prosjekt med å analysere fosterbarns utvikling, mentale helse, familiestabilitet og omsorgssituasjon har blitt lagt merke til. Forskerteamet hennes fikk nylig prisen: The 2015 Leonard E. Gibbs award.

Holtans konklusjon er at særlig fosterbarnas psykiske helse og bostedsstabilitet – altså at de slipper å flytte fra fosterhjem til fosterhjem – slår positivt ut når de får bo hos slekta si. Barn i ordinære fosterhjem  har 1,9 gang større sjanse for omplassering enn barn i slektsfosterhjem, og de har 2,6 gang større sjanse for tre eller flere omplasseringer.

Mindre atferdsproblemer

Holtan har også sett at barn i slektsfosterhjem har mindre atferdsproblemer, har mindre sannsynlighet for mentale lidelser og har større sannsynlighet for positiv emosjonell helse og velvære.

– Men det er viktig å understreke at det kan være slik at barn som blir plassert i slekt har bedre helse i utgangspunktet.

Det finnes ikke mange norske studier som har sett på slektsfosterhjem, så forskerteamet har tatt for seg 102 internasjonale studier der 89 var fra USA. Kun en av studiene var fra Norge og en var fra Sverige.

– Man må derfor ta et forbehold om overførbarhet av resultatene til norske forhold, sier Holtan.

Ikke bedre på skolen

Et av funnene hennes er spesielt overraskende. Barn som bor hos slekt, og dermed har et mer stabilt hjem med mindre omplassering, gjør det ikke bedre på skolen enn de andre fosterbarna.

– Det høres kanskje merkelig ut, men man har ikke hatt så stort fokus på at barna skal prestere på skolen. Det er et satsningsområde nå. Skole og utdanning er viktig, og nå har UiT søkt midler til et forskningsprosjekt som går ut på skolesituasjonen til hjemmeboende barn med barneverntiltak.

Les også: Hva barna mener kan avgjøre hvor mye de får bestemme

Barnet ønsker ofte å bo hos kjente

I 2014 var det 11 198 barn og unge i fosterhjem i Norge. Cirka 24 prosent av disse bodde hos slekt.

Barn og ungdom som trenger et nytt sted å bo, foretrekker ofte å flytte til noen de kjenner fra før. Stadig flere fosterbarn får bo hos besteforeldre, onkler og tanter, eldre søsken eller andre i slekten. Det skriver Barne- ungdoms- og familiedirektoratet på sine hjemmesider.

– Vi finner også fosterhjem i barnas nettverk. Dette er personer eller familier som barnet har hatt kontakt med og kjenner. Eksempler på dette kan være assistent i barnehage, fotballtrener, en nabo, speiderleder, tidligere besøkshjem eller støttekontakt, opplyser direktoratet.

– At barnet får bli i familien eller nettverket sitt er betryggende for alle, og overgangen til et fosterhjem kan bli lettere når barnet allerede kjenner fosterforeldrene.

 

Holtans  prisvinnende review:

Kinship Care for the Safety, Permanency, and Well-Being of Children Removed from the Home for Maltreatment: A Systematic Review".

 

Øvreberg, Elisabeth
Publisert: 19.11.15 07:00 Oppdatert: 18.11.15 10:06
Vi anbefaler