Antall fete har fordoblet seg

Vi har lagt på oss de siste tiårene, og det er de yngste som legger på seg mest.
Øvreberg, Elisabeth
Publisert: 26.10.15 00:00 Oppdatert: 05.02.16 12:44

Den syvende Tromsøundersøkelsen som ble satt
i gang i år, skal blant annet se på aktivitetsnivået
til voksne personer. Målinger tyder nemlig på at vi
sitter for mye i ro. Illustrasjon: www.colourbox.com

Tall fra Tromsøundersøkelsen viser at stadig flere av oss har en ugunstig BMI.

Professor Bjarne Koster Jacobsen og PhD student Nils Abel Aars ved Det helsevitenskapelige fakultet har sammenlignet vekten hos befolkningen fra 1994 til 2008, og andelen av befolkningen med BMI tilsvarende fedme har fordoblet seg.

20,4 % av mennene og 20,2 % av kvinnene hadde i 2008 så høy BMI at det tilsvarte fedme, en andel som er mer enn dobbelt så høy som på midten av 1990-tallet.

– Det er hos de yngste BMIen øker mest, kommenterer Jacobsen som har inkludert vekten til 29 688 tromsøværinger i analysen.

Fant ikke folk som klarte å slanke seg

Fra 1994 til 2008 økte gjennomsnittlig BMI for menn fra 25,6 til 27,3, mens den økte fra 24,7 til 26,6 for kvinner.

– Det er bekymringsfullt at de fleste går opp i vekt. Både all erfaring og store studier viser at det er bare et mindretall som klarer å slanke seg betydelig og beholde den lavere vekten, forteller han og forklarer dette med at kroppen rett og slett motsetter seg slanking.

– Når vi slanker oss regulerer kroppen ned stoffskiftet for å kompensere for energiunderskuddet. Dette er for å sikre overlevelse, men de fleste av oss har mer enn nok å ta av, så kroppen virker mot oss.

Dyre, sunne matvarer

Koster Jacobsen mener noe må gjøres, som for eksempel at det skal være billigere å ta de sunne valgene i matbutikken.

– I dag er ofte dårlig mat billig, mens sunn mat dyr, og det er nettopp de rette valgene i hverdagen som er avgjørende, sier han og innser at en økt sukkeravgift vil bli vanskelig å få innført.

– Men vi må kanskje tenke slik som da vi klarte å innføre røykeloven, legger han til.

Skal sjekke BMI og kolesterol

Tromsøundersøkelsen har pågått siden 1974, og er i gang igjen med den syvende undersøkelsen (Tromsø 7). Også nå skal vekten til Tromsøs innbyggere sjekkes, og forskerne er svært spente på utfallet.

– Vi ser at vekten nok ikke økte like mye fra 2001 til 2008 som de 7 årene før, at vi kanskje ikke legger like raskt på oss som tidligere, men resultatene fra Tromsø 7 vil vise om dette var en varig trend. Det blir også interessant å sjekke hvordan utviklingen blir for kolesterolet. Det er funn fra Sverige som kan tyde på at det har økt, noe som kan ha en sammenheng med lavkarbodiettene som har vært populære de seneste årene.

Vi sitter for mye stille

Kroppen vår er skapt for å være i bevegelse, og målinger viser at voksne nordmenn bruker drøyt 60 prosent av våken tid i ro eller stillesittende, og dette er forbundet med økt risiko for hjerte-karsykdommer og diabetes.

Helsedirektoratet anbefaler derfor at alle reduserer stillesittinga i løpet av dagen, og at voksne bør være i moderat fysisk aktivitet minst 30 minutter per dag.

– For å vite mer nøyaktig hvor mye stillesitting som er skadelig, så må vi forske mer. Det skal vi gjøre i Tromsøundersøkelsen. Vi vil blant annet måle deltakernes aktivitet med en aktivitetsmåler, og den skal de skal ha på seg i én uke. I tillegg kan de svare på spørsmål om sitt eget aktivitetsmønster. Disse dataene kan vi etterpå sammenstille med andre data vi får inn om deltakerne, som livsstil, kosthold, og sykdommer. Slik kommer vi nærmere svaret på hva som er risikofaktorer for sykdom og hva som fremmer god helse, forteller førsteamanuensis Laila Hopstock ved Det helsevitenskapelige fakultet.

Les også: Fedme blant samer

Les også: Lavest dødelighet hos overvektige eldre

Les også: Feite mus får friske hjerter av trening

Raske fakta om BMI (Body mass index)

  • BMI-kalkulatoren regner ut din BMI – Body Mass Index, eller Kroppsmasseindeks (KMI) på norsk.
  • BMI er en internasjonal standard som indikerer om voksne over 19 år er under-, normal- eller overvektige.
  • I Norge blir BMI for barn og ungdom målt etter egne vekst/BMI- kurver frem til de er 19 år.
  • BMI grensene angitt her gjelder derfor ikke for barn og ungdom under 19 år.

  • BMI regnes ut ved å ta vekten i antall kg og dele på høyde ganger høyde (i meter). For en person som er 1,68 m høy og veier 62 kg, blir regnestykket slik: 62/(1,68*1,68) = BMI 22.
  • En BMI-verdi under 18,5 vil tilsi at man havner i kategorien «undervektig»
  • BMI-verdi fra 18,5-24,9 tilsier «normalvektig»
  • BMI-verdi fra 25-29,9 tilsier «overvektig»
  • BMI-verdi på over 30 tilsier at man havner i kategorien som kan kvalifisere til «fedme».

Kilde: melk.no og prosent.no

Øvreberg, Elisabeth
Publisert: 26.10.15 00:00 Oppdatert: 05.02.16 12:44
Vi anbefaler