Fedme blant samer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen er over to år gammel, og kan ha innhold som er utdatert.

At helse og sykdommer ikke slår ut likt for alle mennesker, er godt kjent. Det finnes “kvinnesykdommer” og “mannesykdommer”. Etnisitet kan også spille inn. Hjerte- og karproblemer i den samiske befolkningen var tema for ph.d.-avhandlingen til Tove Nystad.

Fedme, kokekaffe og kolestrol
Avhandlingen til Tove Nystad viser at forekomsten av fedme er relativt høy i den samiske befolkningen. I begge tilfeller er dette i sammenlikning med norske kvinner og menn i samme områder.

Når det gjelder kolesterolnivået, var imidlertid forskjellene små. En del av undersøkelsen gikk også ut på å se etter kokekaffedrikkere og konsekvenser av kokekaffe. Tidligere har man antatt at det særlig har vært samer som har stått for kokekaffen. Nystad og SAMINOR-studiet fant imidlertid ingen slik sammenheng. Om noe var det norske menn i de gjeldende geografiske områdene som utmerket seg gjennom økt kolesterol og kokekaffe.

Få og små forskjeller
I samtale med uit.no/nyheter kommenterte Nystad at et av hennes viktigste funn faktisk kan sies å være at forskjellene er relativt få og små mellom samer og nordmenn når det gjelder helse. Når det er forskjeller, handler det gjerne heller om alder og livsform (reindrift) enn om etnisitet.
- For 30 år siden var det ganske sikkert større forskjeller mellom samer og nordmenn enn det er i dag. Ettersom samfunnet har forandret seg og forskjellene er mindre når det gjelder utdanning, økonomi og helsetjenester, er forskjellene i helsetilstand også blitt mindre, sier Nystad.
- Den kanskje mest påfallende forskjellen, slik jeg ser det, er at det blant samer, særlig blant kvinner, er langt større misnøye med helsetjenestetilbudet enn blant nordmenn. Dette må forskes mer på, sier den nyslåtte doktor Nystad.

Sosiale forhold viktig for helsetilstanden
I prøveforelesningen fikk Nystad utfordringen om å knytte forskningen sin til sosiale forhold. Nystad pekte dermed på hvordan ulike sosiale forhold spiller inn på helsetilstanden i den samiske befolkningen. Samtidig understreket hun hvordan en størrelse som etnisitet er en veldig lite målbar faktor som er vanskelig å tolke. Nystad gjorde også et sideblikk til Grønland og den inuittiske befolkningen der. Som urfolk har inuittene noen av de samme utfordringene som den samiske befolkningen i Nord-Skandinavia. Likevel er forskjellene når det gjelder helse ganske store mellom samer og inuitter. Inuittene har langt lavere forventet levealder, større helseproblemer og høyere alkoholforbruk. Nystad sier til uit.no/forskning.no at samisk helseforskning gjerne kan knytte seg til en internasjonal forskningsdebatt om urfolks helse.

Dette siste punktet understreker et viktig punkt for Nystad: Helseforskning av denne typen er tverrfaglig.
- I arbeidet med mange av problemstillingene skulle jeg gjerne ha vært både sosialantropolog, sosiolog og språkforsker.

Om doktoranden
Tove Nystad er overlege ved barneavdelingen ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN), og har de siste årene også vært stipendiat ved Senter for samisk helseforskning ved Institutt for samfunnsmedisin. PhD-prosjektet hennes er gjort som en del av SAMINOR-prosjektet, en stor helseundersøkelse i områder med samisk og norsk bosetting, utført i 2003-2004 blant 16 968 menn og kvinner. Folkehelseinstituttet er en viktig samarbeidspartner i prosjektet. Til SAMINOR hører flere forskere og doktorgradsprosjekter. Temaene kretser rundt helsesituasjonen til samer og nordmenn bosatt i samme geografiske områder.

Publisert: 04.05.10 09:31 Oppdatert: 06.12.21 14:22

Helse og velferd