Mer enn 90 % av fødselsskadene skyldes menneskelig svikt

Tegn på at barnet ikke har det bra under fødsel blir ikke raskt nok oppfattet, viser ny studie ved UiT.
Øvreberg, Elisabeth
Publisert: 07.10.15 10:00 Oppdatert: 07.10.15 10:21

Årsaken til at barn får skader av oksygenmangel under fødsel, er for dårlig
fosterovervåking. Det viser en doktorgrad fra Det helsevitenskapelige fakuklte, UiT.
Foto: www.colourbox.com

– Dette er kritisk. Mer enn 90 prosent av fødselsskadene som skjer i Norge ser ut til å skyldes menneskelig svikt på fødestua, forteller overlege Stine Andreasen, som snart disputerer ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT.

Hennes forskning viser at årsaken til at barn får skader av oksygenmangel under fødsel, er for dårlig fosterovervåking.

– I tillegg til mangelfull overvåkning tolker ikke jordmor og fødselslege overvåkingen korrekt. De oppfatter ikke tegnene på at barnet ikke har det bra. Andre årsaker til at barn får fødselsskader er manglende faglige kvalifikasjoner og manglende tilkalling av kompetent personale ved behov. Jordmor var ansvarlig nesten like ofte som fødselslege, forklarer hun.

100 innmeldte fødselsskader i året

Andreasen har sett på alle fødselsrelaterte pasientskadesakene som er meldt inn i tidsperioden 1994-2008, fødselsskader som omfatter både mor og barn.

– I gjennomsnitt er det 100 saker som meldes inn i året. Målet var å finne hvilke typer fødselsskader som oppstår. Når det gjelder barn, så er halvparten av sakene som meldes inn mangel på oksygen under fødsel, sier hun.

Fødselslegen forteller at dette ikke bare er kritisk for barnet, men det er en enorm påkjenning på foreldre, familie og involverte helsearbeidere.

– I tillegg er det svært kostbart for samfunnet. Skade på barn gir livslange erstatninger, tilføyer hun.

Vi må bli bedre

Ifølge Andreasen er Norge på nivå med resten av Skandinavia når det kommer til slike skader, men at det ikke er noen unnskyldning til å senke skuldrene.

– Vi kan bli bedre, mye bedre, men da må hver helsearbeider få økte ferdigheter. Dette bør nok skje gjennom systematisk opplæring, inkludert simulasjonstrening. Nasjonale retningslinjer er viktige, da de danner grunnlaget for god fødselshjelp, sier hun.

Hovedårsaken til at mor og barn blir skadet under fødsel er:

  • Manglende overvåking
  • Feiltolket fosterovervåkning
  • Manglende tilkalling av kompetent personale
  • Mangelfull kunnskap

Les også: Fødsel kan vekke voldtektstraumer

Overlege Stine Andreasen disputerer den 16.oktober.

Fødselsrifter

 Mens halvparten av barna får erstatning for sine fødselsskader, får 1/3 av mødrene medhold. Den vanligste skaden hos mor er endetarmsrifter, noe som er svært alvorlig for den det gjelder.

Norge har hatt en lite attraktiv førsteplass i Skandinavia når det gjelder antall alvorlige vaginale rifter etter fødsel, men doktorgraden til Mona Stedenfeldt ved Det helsevitenskapelig fakultet viser at endret praksis halverte skadene på fødende kvinner.

– Norge har hatt en høy forekomst av alvorlige fødselsrifter, og med alvorlig så mener jeg revning helt fra vaginalåpning til endetarm, forteller Stedenfeldt.

Hun så på hvorfor norske kvinner var spesielt utsatt for å få alvorlige fødselsrifter, for slike skader kan føre til luft- og avføringslekkasje samt ødelagt sexliv.

Klipper den fødende feil

– Jeg så på alle fødsler fra fire sykehus i perioden 2004 til 2012, og cirka fem prosent av de fødende fikk fødselsrifter, sier Stedenfeldt som legger til at Finland er best i Skandinavia når det kommer til å forhindre unødvendige skader på fødende kvinner. Finske fødselshjelpere identifiserte derfor hva norske jordmødre og fødselshjelpere gjorde på fødestuene.

– Det var to hovedforskjeller hos finske og norske fødselshjelpere. Det ene er håndgrepet finnene bruker når de hjelper med å ta imot babyen. Norge brukte det samme grepet før, men sluttet med det på 80-90-tallet. Den andre forskjellen er måten de klipper kvinnen på for å gjøre vaginalåpningen hennes større.

Ifølge Stedenfeldt bli 10-20 prosent av fødende kvinner klippet, men i Norge har man ikke hatt noen tydelig mal på hvordan man har utført prosedyren.

– Her til lands har man klippet veldig forskjellig. Noen klipper langt, andre smalt, tynt eller bredt. Klipper man feil, så øker man faktisk risikoen for revning, opplyser Stedenfeldt.

Hun har tatt bilder av underlivet til 74 kvinner som har revnet og blitt klippet, og mener at man ikke har hatt god nok klippeopplæring i Norge.

Les også: Det siste tabuet: anal inkontinens

Les også: Enkelt grep halverte antall fødselsrifter

Øvreberg, Elisabeth
Publisert: 07.10.15 10:00 Oppdatert: 07.10.15 10:21
Vi anbefaler