Hjertestans gir hjernetrøbbel
Nesten halvparten av alle som overlever hjertestans får problemer med hukommelsen i ettertid. Takket være et doktorgradsprosjekt som setter søkelyset på dette har UNN - som eneste sykehus i landet - innført et oppfølgingstilbud til disse pasientene.
 |
|
Marte Ørbo og Audny Anke mener det burde være mer fokus på hjertepasienter med kognitive |
Artikkelen er hentet fra Labyrint nummer 3, 2015
Hvis du har overlevd en hjertestans føler du deg trolig veldig heldig. Du er lykkelig over å fremdeles være i live, og alt annet blir for bagateller å regne. Det er ikke før du har reist hjem fra sykehuset du oppdager at hodet ditt ikke fungerer helt som før, men det går seg sikkert til, tenker du. Eller kanskje du bare må ta deg sammen?
Nesten halvparten av alle som overlever hjertestans utenfor sykehuset opplever kognitive problemer i ettertid. Hjernen har måttet klare seg uten oksygen en stund, og kroppen har vært utsatt for stort stress. Resultatet kan være at du får problemer med kommunikasjon, læring, tretthet eller hukommelse. Dette har Marte Ørbo funnet ut av i forbindelse med sin doktorgradsoppgave for Institutt for psykologi ved UiT. Funnene er nå publisert i tidsskriftene Resucitation og Journal of Rehabilitation Medicine.
– Problemene som kan oppstå er usynlige, og derfor ikke så lette å oppdage. Man leter ikke etter feil i hjernen når det er hjertet som er problemet, sier Ørbo. Hun forteller at helsepersonell ofte ikke er kjent med hvordan de skal være oppmerksom på senfølgene etter hjertestans.
|
– Resten av landet må følge etter! |
|
Audny Anke mener at det er viktig at resten av landet følger etter UNN og utvikler et bedre behandlingstilbud til denne pasientgruppen med kognitive problemer etter hjertesvikt. Sykehusene i Norge har ikke rutiner på å undersøke hvordan det står til med hjernen etter hjerteproblemer, men funnene til Ørbo har endret praksisen på Universitetssykehuset Nord-Norge. Parallelt med forskningsprosjektet har det blitt utarbeidet en klinisk modell for å sikre at denne pasientgruppen får et tilbud også etter at prosjektet er avsluttet. Alle pasientene henvises nå fast til Avdeling for Rehabilitering etter at de har blitt utskrevet fra UNN. |
Kan gjøre hverdagslivet vanskelig
– Selv om veldig få av de som overlever hjertestans i Norge får alvorlig hjerneskade, og mange også blir helt som før, ser vi at det er en gruppe overlevere som ikke kommer seg helt. Også mindre skader i hjernen er mulig. Noen har også andre sykdommer i tillegg som øker risikoen for kognitive problemer. Når man systematisk kartlegger kognitive funksjoner hos denne pasientgruppen noen måneder etter utskrivelse finner vi at det er mange som sliter. Hukommelsesproblemer kan f.eks. gjøre det vanskelig å fortsette i jobben du hadde før, forteller Ørbo.
I studiene har alle voksne pasienter som har overlevd hjertestans utenfor sykehuset fra 2010 til 2013 blitt undersøkt. Til sammen utgjorde dette i overkant av 40 pasienter. For å kartlegge pasientene har det blitt brukt nevropsykologiske tester, MR av hjernen og spørreundersøkelser som pasientene har svart på.
På Universitetsykehuset Nord-Norge fikk disse pasientene poliklinisk oppfølging av nevropsykolog tre måneder og ett år etter hjertestansen. Målet var å kartlegge, diagnostisere og finne egnede hjelpetiltak til de som skulle ha behov for det.
– Forskningen viser at de aller fleste fungerer godt nok til å bo hjemme og har god livskvalitet, men at det samtidig er en betydelig undergruppe som strever med kognitive og emosjonelle vansker i ettertid og rapporterer at dette påvirker hverdagen deres negativt. Resultatene viser også at det på utskrivelsestidspunktet fra sykehuset er vanskelig å forutse hvilke pasienter som får denne typen problemer. Derfor er det viktig at hjertestansoverleverne blir fulgt opp i ettertid, sier Ørbo.
Tilrettelegging
Det er ikke utarbeidet noen enhetlig modell for behandling, for behovene er forskjellig fra pasient til pasient. Individuell kartlegging er derfor viktig.
I mange tilfeller kan den kognitive svikten være varig, og behandlingen dreier seg om å lære pasientene å mestre den nye hverdagen.
– Det er viktig at pasientene får forståelse for at det tar tid å komme seg, gjerne både uker og måneder, mener Ørbo.
– Det er ikke alltid så mye vi kan gjøre for å helbrede disse pasientene, men det kan ha veldig stor betydning både for pasienter, arbeidsgiver og pårørende at de forstår hva som skjer, og hvorfor det skjer, forteller hun.
– Dette kan føre til at vi vet hva som burde tilrettelegges i livet til pasienten, og livskvaliteten vil dermed økes.
Hovedveileder Audny Anke er enig i dette.
– Det er ikke alt vi kan reparere, men vi kan hjelpe likevel. Det hjelper ofte mye at man skjønner og vet hva som foregår. Bare vissheten om at senfølgene er normale kan være til stor hjelp for pasientene, forteller hun.
|
Hva er kognitiv svikt? |
|
Det er våre kognitive funksjoner som påvirker vår evne å tenke, tilegne oss og bruke kunnskap. Hvis disse svikter kan vi få problemer med å lære, huske og å utføre og gjennomføre oppgaver. En kognitiv svikt kan være vanskelig å diagnostisere, men kan gi store problemer for den som opplever det. At svikten ikke er synlig kan gjøre det enda vanskeligere for den som er rammet og de rundt. Kilde: hjernehjelp.no |
Flere overlever
Den livreddende behandlingen har blitt bedre, og flere pasienter overlever nå enn tidligere har mange år foran seg.
– Dette er jo egentlig en gladnyhet, men fører også til at flere av de som overlever sliter med problemer vi ikke så mye til før, mener Anke.
– Det er viktig å få på plass nye tilbud som tar hensyn både til hjerne og hjerte, mener Ørbo.
Doktorgraden er finansiert av ExtraStiftelsen helse og rehabilitering, UNN, UiT og HelseNord.
Arbeidsgruppen som har jobbet med forskningen og opprettelsen av det kliniske tilbudet består i tillegg til Ørbo og Anke av: Avdelingsoverlege Pål M. Tande og overlege Kristina Larsby ved hjertemedisinsk avdeling UNN, Avdelingsoverlege Christoph Schäfer og overlege Lena Norli ved avdeling for rehabilitering UNN, førsteamanuensis Per M. Aslaksen UIT og førsteamanuensis Torgil R. Vangberg, UiT.
Vil du lese flere av våre Labyrint-magasiner? Du finner dem her!
Les også: Endelig en bok om kvinnehjerter!
Les også: Mange unge har hjertesykdom
