Finner gull på havbunnen

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen er over to år gammel, og kan ha innhold som er utdatert.

F/F Helmer Hanssen brukes til forskningen ved UiT. Foto: Karine Nigar Aarskog

F/F Helmer Hanssen brukes til forskningen ved UiT. Her ligger skipet i Magdalenefjorden, vest på Spitsbergen.

Alle foto: Karine Nigar Aarskog

Det er senterets visjon å skape mange nye arbeidsplasser og vekst i nord, ifølge styreleder Torfinn Hansen. Bioaktive molekyler er viktig, blant annet for å utvikle nye medisiner. Utgangspunktet er at organismer i Arktis trolig har egenskaper som kan komme mennesket til nytte.

– Det starter med denne båten vi nå er om bord i, Helmer Hanssen, og bioprospekteringsaktiviteten som skjer i Arktis. På tusen meters dyp, i stummende mørke, og iskaldt vann, lever det organismer under ekstreme forhold, og de har helt sikkert utviklet en del overlevelsesstrategier, forklarer Hansen:

Arctic BC er en videreføring av MabCent, som ble opprettet i 2007.

Les også: Jakten på legemidlene fortsetter

MabCent har samlet inn tusenvis av molekyler i Arktis. Nå er det viktig å finne en måte å få utviklet disse videre, så man kan nyttiggjøre seg av dem. Hansen har jobbet hele sitt yrkesaktive liv i farmasøytisk industri, mange av årene som direktør i Pfizer-systemet. Han har blant annet hatt ansvar for Danmark, som han sier er et foregangsland når det gjelder å skape farmasøytisk industri. Her har Norge mye å lære.

Unik sopp på Hardangervidda
– Det er interessant å peke på en analogi. På tampen av 1960-tallet, var det et kjærestepar som jobbet i et av de største legemiddelselskapene i verden, som var basert i Sveits. De hadde lest seg opp på at det fantes en helt unik sopp på Hardangervidda, som blant annet hadde kraftig immundempende egenskaper hos pattedyr, forteller Hansen.

Paret var på ferie i Bergen, og på vei tilbake tok de prøver av soppen. Det ble utgangspunktet for cyklosporin, et legemiddel som revolusjonerte transplantasjonsmedisinen, fordi det gjorde det mulig for et menneske å få overført et organ fra et annet menneske uten at kroppen støtte det ut.

– Legemiddelet ble lansert på slutten av 70-tallet, begynnelsen av 80-tallet, og den dag i dag selges det cyklosporin for over en milliard kroner, uten at fem øre har kommet oss i Norge til gode. Målet er at vi skal kunne skape et tilsvarende eventyr, eller bare en brøkdel av det eventyret, sier Hansen.

Svetlana Pekkoeva har samlet sjødyr fra havbunnen til sin forskning.

Dyrt å utvikle
Det koster over 10 milliarder kroner å utvikle et legemiddel.

– Det som særlig koster, er videreutvikling, den kliniske prøvingen som regelverket har pålagt at man skal gjøre, og hele apparatet som skal til for å kommersialisere det, forklarer Hansen.

I dag er legemidler den største eksportartikkelen fra Danmark, og eksporten er også betydelig fra Sverige, uten at disse landene har andre spesielle naturgitte forutsetninger enn Norge.

– Men i Norge er det en tradisjon for å være fornøyd med å få royalty, eller lisensinntekter fra patenter. Vi har ikke lykkes i å omsette ideer til legemidler. Her er nøkkelen partnerskap. Små grunderselskap som tar over den innovative produktutviklingen og internasjonale selskap som bidrar til ferdigutvikling og kommersialisering. En forsker er avhengig av et industrielt partnerskap, sier Hansen.

Han legger til at det finnes et viktig unntak, som har fått det til. Algeta var et firma som jobbet utifra ideer kreert på Radiumhospitalet, og som holdt på å gå konkurs.

– Så kom det tyske konsernet Bayer og kjøpte seg inn, og verdien ble tidoblet. Algeta har lagt produksjonen til Norge, og 300 personer er sysselsatt med å produsere legemidler, forteller Hansen.

Rent vann og ren luft
Ifølge Hansen har Nord-Norge gode forutsetninger for å skape arbeidsplasser innen farmasøytisk industri.

– Vi ligger i front i verden når det gjelder medisinsk forskning. Vi har stabil arbeidskraft, farmasøytisk kompetanse, ren luft og rent vann. Nå har vi også fått farmasøytisk utdanning ved UiT, sier Hansen.

Les også: – Havet er en skattekiste

Arctic BC har som visjon å skape arbeidsplasser i Nord-Norge basert på bioprospektering. Partnerne i senteret er Universitetssykehuset Nord-Norge, Havforskningsinstituttet, Norut, Nofima og Sintef.

– Men det som virkelig har gitt senteret en skikkelig kick off, er at en av de ledende institusjonene i Europa i å koble akademia til industri, nemlig tyske Max Planck, har ønsket å få til et samarbeid med oss. Det har vi lykkes med, og det gir oss en solid forankring til å kunne lykkes mer, sier Hansen.

Les alt om årets Outreach-tokt her!

Hansen forteller at han har blitt inspirert av å være med på Outreach-toktet.

– Det har vært en enormt nyttig erfaring for meg, først og fremst å se under hvilke vilkår man samler på disse organismene som kan være utgangspunktet for fremtidig medisin. Det gjør at man får et mye nærmere forhold til det man holder på med, og det er også en motivasjon for arbeidet som skal gjøres videre, med sikte på at det skal skapes arbeidsplasser. Jeg har fått en veldig nær opplevelse av at det er tøft liv.

Den mektige Kongsbreen ligger innerst i Kongsfjorden ved Ny-Ålesund.

Aarskog, Karine Nigar karine.n.aarskog@uit.no Seniorrådgiver og faggruppeleder, formidling

Publisert: 18.06.15 18:00 Oppdatert: 21.03.22 13:16

Arktis Hav