Tenåringstrass endte på heksebålet

Tenåringstrass og dårlig vær kunne være nok til at ungjenter ble anklaget for hekseri og brent på bålet i Finnmark.
Brøndbo, Stig Publisert: 10.04.15 00:00 Oppdatert: 10.04.15 13:41
Det er jo helt grusomt det kvinnene ble anklaget og utsatt for, sier Rune Blix Hagen ved UiT Norges arktiske universitet. Han har forsket på hekseprosessene i Finnmark og i boken «Ved porten til helvete» forteller han om hvordan det kunne skje at helt uskyldige personer ble ydmyket; torturert og henrettet. Foto: Stig Brøndbo; UiT

Ny forskning fra UiT Norges arktiske universitet forteller historiene til flere av kvinnene som endte sine dager på heksebålet i Finnmark.

Det kunne starte som en helt vanlig nabokrangel eller konflikter med trassige tenåringsjenter. For flere av jentene endte det i heksedøden på bålet, sier Rune Blix Hagen, førsteamanuensis ved Institutt for historie og religionsvitenskap, UiT Norges arktiske universitet.

 

Nye tanker

Ved porten til hevete er den første boken som kun ser på hekseprosessene i Finnmark og det som skjedde ellers i samfunnet da kvinnene ble brent på bålet.

Tenåringsjentene kom til Finnmark for å søke lykken som tjenestejenter på grunn av dårlige kår i hjembygdene sine. Fiskeværene de kom til var åpne samfunn med internasjonale havner, hvor båter fra både Russland og Europa kom for å drive handel.

Båtene kom ikke bare med handelsvarer. De brakte med seg også nye tanker, og en del av hekseprosessene i Finnmark er som ekko av noe som foregikk i Bergen eller andre steder i Europa, forklarer Blix Hagen.

 

Menneskejakt

Da hekseprosessene pågikk for fullt rundt om i Europa for drøyt 350 år siden, var det ingen andre steder hvor en så stor andel av befolkningen ble anklaget for trolldom som i Øst-Finnmark. Det var den verste menneskejakten i Norge i fredstid, og av en befolkning på rundt 3000 personer i Finnmark, ble om lag 140 personer anklaget for drive med hekse- og trolldomskunst. Av disse ble over 90 drept – etter å ha blitt torturert til tilståelser. Rettsprosessene er grundig dokumentert og både UiT-professor Liv Helen Willumsen og Rune Blix Hagen skrevet flere bøker om temaet.

 

Klimaendringer

I den populærvitenskapelige boken «Ved porten til helvete» setter Rune Blix Hagen hekseprosessene og forskningsresultatene inn i et større bilde. Han forteller om en internasjonal, politisk spenning i nordområdene som ga et trusselbilde både kongen i Danmark og finnmarkingene fryktet, og han tar for seg klimatiske endringer som i en periode ga mer uvær og dårligere fiske enn tidligere.

Perioden omtales som den lille istid. I kombinasjon med troen på trolldom og værmagi, søkte folk svar på forlis, ulykker og uvær i nærmiljøet sitt. Troen på at været kunne styres, var sterk, forklarer Blix Hagen.

 

Værknuter

Værmagi: En same tilbyr et tøystykke med tre vindknuter til noen sjøfolk. I bakgrunnen følger en vind spent med på handelen. Vi ser også et skip som synker i stormen. Tegning av Olaus Magnus (1490-1557)

Båtforlis rammet lokalsamfunnene hardt, folk var under et stort press og veien til heksebålet ble ikke veldig lang for flere av kvinnene. De kunne bli anklaget for bokstavelig talt å ha løsnet for mange værknuter på magiske tau eller et linklede for å skape uværet og forårsake forlisene. Troen på værknuter var stor, eller som Petter Dass skriver i Nordlands Trompet:

Og løs nu den første, for når du det gjør,
så seiler din båt for en passelig bør,
men hvis du den neste vil løse

må seilet først krympes til halvveis på mast,
men løses den tredje, da går hun for raskt,
da må du til pumpen og øse.

 

Tortur

Tilståelsene kom ofte via tortur, forteller Blix Hagen. Mange av de tiltalte ble utsatt for vannprøven: De ble kledt naken, fikk hender og føtter bundet sammen og ble kastet på havet. Om de gikk under, var de skyldfrie. Fløt de, var de skyldige – fordi vannet var et hellig element og støtte fra seg det som var urent. Denne prøven ble sett på som en gudsdom over mistenkte personer.

 

Heksenes advokat 

- Det kunne starte som en helt vanlig nabokrangel eller konflikter med trassige tenåringsjenter. For flere av jentene endte det i heksedøden på bålet, sier UiT-forsker Rune Blix Hagen.

Fordi også kongen i Danmark var opptatt av nordområdene, finnes det rikholdige og detaljerte reiseskildringer og beskrivelser av de sosiale og økonomiske forholdene i Finnmark. I arbeidet med «Ved porten til helvete» besøkte UiT-forskeren blant annet arkiver i Oslo og i København for å finne ut mer om tidsperioden hekseprosessene fant sted. Han fant også ny informasjon om flere av kvinnene som endte sine dager på bålet, og over drøyt 300 sider tegner han et tidsbilde og kommer med beretninger om enkeltpersoner, inkludert lagmann Mandrup Pedersen Schønnebøl, som hvert tredje år tok turen til Finnmark for blant annet å lede rettsprosesser. Blix Hagen omtaler lagmannen som heksenes advokat.

Han frikjente langt flere kvinner enn det de lokale domstolene gjorde, sier hekseforskeren.

 

Norske kvinner, samiske menn

Om lag tjue prosent av de som ble anklaget og dømt for trolldom, var samiske menn. Resten var norske kvinner.

Mange av beskyldningene ble framsatt i den mørkeste mørketiden. På 1600-tallet var folk på steder som Vardø nærmest isolert i mørketida, og naboene var de eneste man kunne omgås - på godt og vondt. Om vinteren ble folk lettere syke, matmangel kunne tære på enhver og i tillegg kunne flere fiskere omkomme på havet under vinterstormer, forteller Blix Hagen.

 

Institutt for historie og religionsvitenskap ved Norges Arktiske universitet tilbyr studier (og nettstudier) i de historiske trolldomsprosessene. Søknadsfrist 15. april.

Vi anbefaler