– Sammen er vi alle de gode hendene
 |
| Mads Gilbert motiverer studentene og ber dem om å «by på sine gode hender» Foto: Jan Höper |
Tekst: Jan Höper
Kurset som Mads Gilberts foredrag er en del av, er unikt i Norge. For her møtes studentene fra ni forskjellige helseutdanninger. Målet er å lære om hverandres fag, forstå andres behov og å sammen kunne gjøre det beste for pasienten. Dette er studentenes første skritt i såkalt tverrprofesjonell samarbeidslæring i studiene ved Det helsevitenskapelige fakultet.
Gilbert utdyper viktigheten av grunnleggende ferdigheter og innstillinger en helsearbeider burde ha. Han oppfordrer studentene, som alle er morgendagens leger og helsearbeidere, om å by på seg selv, om å være modig og vise respekt overfor medmennesker.
– Det er viktig å møte alle uten fordommer, sier Gilbert og minner sitt unge publikum om å ikke glemme å ta vare på sin egen helse i en krevende jobb.
– Hvis man klarer å lade batteriene jevnlig, for eksempel i naturen rundt Tromsø, klarer man langsiktig å jobbe profesjonelt og omsorgsfullt til tross for tidvis ekstreme påkjenninger.
Han ber studentene om å ikke stenge sterke følelser inne, men å snakke med andre for å bearbeide dem, selvfølgelig uten å bryte taushetsplikten.
 |
| Søstrene Karina og Isabelle Kvien snakker om møtet med helsevesenet etter teltbrannen i Salangen. Foto: Jan Höper |
Alle foreldres mareritt
En stor stillhet hersker i universitets største auditorium når søstrene Karina og Isabelle Kvien begynner på sitt foredrag. De to opplevde alle foreldres mareritt da teltet med barna og besteforeldrene brant ned i Salangen for fire år siden.
Med rolig stemme og klare ord beskriver de møtet med Helsevesenet – fra første telefonsamtale til i dag. De forteller om gleden av å bli tatt vare på i kaoset i akuttfasen, utfordringene de møtte, og fremdeles møter, i oppfølgingen av en ufattelig familietragedie, der bestefaren og et barn døde. De andre i teltet fikk så alvorlige brannskader at ingen trodde de kunne overleve.
Alvorlig tema, og en befriende latter blant publikum når Isabelle Kvien forteller om øyeblikket da sønnen våknet fra komaen og hans første ord var: "Jeg vil ha pizza!"
Sykepleierstudenten Susanne Irene Hansen, som hørte på foredraget om teltbrannen, forteller hun ble rørt over hvor sterke kvinnene var som sto fram og fortalte sin historie foran et så stort publikum.
– Nå skjønner jeg hvor viktig det er at man kan yrket sitt. En helsearbeider kan bety forskjellen mellom liv og død, sier Hansen.
Medisinstudenten Hendrik Fosshaug er enig, og legger til at foredraget vekket et ønske i ham om å være god som medmenneske og omsorgsperson, ikke bare faglig dyktig.
Trygghet for pasienten
En av grunnene til at fakultetet satser på dette kurset, er å sette søkelys på at en pasient er sårbar. På sykehuset blir du ikke bare behandlet av en lege, men møter samtidig andre yrker som for eksempel sykepleiere og fysioterapeuter.
Gjennom å lære grunnleggende ferdigheter sammen, forbereder studentene seg på arbeidslivet der de ofte jobber i team. De blir trygg på sin egen rolle og er i stand til å sette pasienten i fokus fra dag én etter studiet.
 |
| I et orienteringsløp blir studentene kjent med forskjellige yrker innen helsevesenet, og opplever pasientenes utfordringer på egen kropp; f. eks. nedsatt synsfunksjon. Foto: Bjørn-Kåre Iversen |
Emneleder for felleskurset, Britt-Vigdis Ekeli, forteller at hun håper å kunne så et frø for samarbeid som studentene tar med seg videre i årene som kommer.
– Det handler om mer enn tekniske ferdigheter og det rent faglige. En helsearbeider må kunne etablere en relasjon til mennesker i vanskelige situasjoner og samtidig forbli profesjonell. Dette krever at han eller hun er i stand til å tenke seg inn i andres perspektiv, sier hun.
Ekeli oppfordret derfor studentene til å kjenne på sine forventninger til yrket, og å sammenlikne dem med forventingene til pasienten og pårørende.
| Dette er Felleskurset (HelFel) |
|
450 førsteårsstudenter jobber i tverrfaglige Mål: tverrprofesjonell samarbeidslæring. Viktige temaer
|
