Søker mer kunnskap om blodpropp

Mellom 8.000-10.000 nordmenn rammes årlig av venøs blodpropp. Nå vil forskere vite mer om hvem som er i faresonen og hvordan sykdommen utvikler seg.
Gjengedal, Julie Utler
Publisert: 20.06.14 13:00 Oppdatert: 20.06.14 14:54

John-Bjarne Hansen og Sigrid Brækkan
TREC skal finne ut av hva som forårsaker blodpropp. Her ved senterleder John-Bjarne Hansen og Sigrid Brækkan.

Venøs blodpropp dannes i blodårene som frakter blodet tilbake til hjertet.

20. juni i år åpner et nytt forskningssenter ved UiT som har som målsetning å finne nye risikofaktorer for, og utvide forståelsen av, denne type blodpropp. Dette kan føre til bedre forebyggende tiltak og behandling.

– Årlig er omtrent 540.000 dødsfall i Europa relatert til venøs blodpropp, til sammenligning dør cirka 68.000 av brystkreft i samme område, sier professor John-Bjarne Hansen. I mange år har han ledet en forskningsgruppe som har drevet forskning på venøs trombose. Nå har forskningsmiljøet fått støtte fra stiftelsen K. G. Jebsen til å finansiere en ny enhet, TREC – senter for tromboseforskning.

– Heldigvis er venøs blodpropp ikke den direkte årsaken til den største andelen av disse dødsfallene. Men 20 til 50 prosent av pasientene som får blodpropp i beina blir i ettertid plaget med smerter og hevelse som følge av dårligere sirkulasjon, sier han.

Komplisert, men vanlig sykdom

– Utgangspunktet for forskningen er at venøs trombose er en vanlig sykdom med uklar og komplisert sykdomsutvikling hvor risikofaktorene bare delvis er kjent. Det er fire områder vi skal studere ved K. G. Jebsen TREC; genetikk, mikropartikler, inflammasjon og funksjonelle studier, samt sammenhengen mellom arteriell og venøs blodpropp, sier Hansen.

Det har vært mye fokus på blodproppsykdommer som kan gi hjerteinfarkt og hjerneslag, men mye mindre på venøs blodpropp.

– Antallet nye tilfeller og dødsfall som følge av hjerteinfarkt er blitt redusert de siste årene. Vi ønsker å få til det samme for venøs blodpropp. For å klare det må vi ha mer målrettede forebyggende tiltak og bedre behandling for de som blir rammet av sykdommen. Da må vi vite mer om hvem som er i faresonen og forstå hvordan sykdommen utvikler seg, sier Hansen.

Han forteller at venøs blodpropp kan ha alvorlige konsekvenser for pasienten. Samtidig påfører sykdommen samfunnet store kostnader til behandling og eventuelt bortfall av inntekter fordi noen faller ut av arbeidslivet.

Venøs blodpropp oppstår som oftest i de dype venene i beina og gir symptomer i form av hevelse og smerter i det angrepne beinet. Hele eller deler av blodproppen kan løsne og fraktes med sirkulasjonen gjennom hjertet og feste seg i en eller flere av lungearteriene og gi opphav til lungeemboli. Lungeemboli gir symptomer som kortpustethet og pusteavhengige brystsmerter. Figur: Roy A. Lyså

Risikofaktorer

Forskere har tidligere avslørt en del risikofaktorer som kan føre til blodpropp. Men det er flere faktorer som ennå ikke er identifisert, og det mangler også tilstrekkelig kunnskap om hvordan de kjente faktorene virker sammen.

– Familie- og tvillingstudier har vist at det er en betydelig genetisk komponent. Noen genetiske risikofaktorer kjenner vi allerede, men disse forklarer bare en brøkdel av blodproppene som er relatert til arv. Det er nok også slik at samspill mellom genetikk og enkelte miljøfaktorer ytterligere kan øke risikoen for blodpropp. Men dette vet vi foreløpig alt for lite om, kommenterer Hansen.

For å finne de viktigste genene som gir økt risiko for blodpropp, skal de undersøke 250 gener og 200.000 genvariasjoner hos 6000 personer, hvor halvparten har hatt venøs blodpropp. En tidligere studie har vist lovende resultater for å oppdage nye genetiske risikofaktorer for venøs blodpropp.

Befolkningsundersøkelser som Tromsøundersøkelsen, Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, og tilsvarende undersøkelser fra Danmark og Nederland, danner deler av forskningsmaterialet.

Samvirke

Andre områder som senteret skal se nærmere på er mikropartiklenes rolle i å utløse blodpropp, hvordan betennelsesreaksjoner påvirker sykdomsutviklingen, og sammenhengen mellom venøs trombose og hjerteinfarkt eller slag.

– Enkelte studier har vist en sammenheng mellom hjerteinfarkt og slag, og venøs trombose. Det er usikkert om dette skyldes felles risikofaktorer, eller om det er slik at en av sykdommene øker risikoen for å få de andre. Med mer kunnskap om mekanismene bak denne sammenhengen vil vi kunne gi bedre forebyggende tiltak og behandling i framtiden, kommenter Sigrid Brækkan, førsteamanuensis og nestleder ved TREC.

Studiene vil foregå både i Tromsø og ved hjelp av samarbeidspartnere i Bodø, Oslo, Nederland og USA.

– I Tromsø vil det være mellom 20 og 25 personer som jobber i TREC. Og vi har et nært samarbeid med flere institusjoner, noe som er viktig for flere av arbeidsområdene, sier Brækkan.

– Det er et internasjonalt nettverk av forskere med spesialkompetanse som utfyller hverandre i arbeidet for at man skal nå målsetningen for senteret. All forskning kommer ikke til å foregå her, en god del vil bli gjort andre steder, avslutter hun.

Les mer: 

Blodproppforskning av internasjonal klasse fikk eget senter ved UiT

Skal knekke blodpropp-gåte

Artikkelen er hentet fra Labyrint nr. 2 2014

Vi anbefaler