Milliondryss på polarforskning ved UiT
Fire av åtte prosjekt som får penger fra Forskningsrådets polarforskningsprogram ledes fra Universitetet i Tromsø. Totalt får tromsømiljøene over 41 millioner kroner til å styrke forskningen på polare områder.
Naturvitenskapene, samfunnsvitenskapene og humaniora har fått tildelt midler via Polarforskningsprogrammet (POLARPROG) til Norges forskningsråd.
Av de naturvitenskapelige prosjektene har to prosjekter ved Institutt for arktisk- og marinbiologi fått totalt 32 millioner kroner:
 |
Carbonbridge:
Professor Marit Reigstad skal lede prosjektet Carbonbridge som er tildelt 21,5 millioner over tre år. Prosjektet skal skape dypere forståelse av hva som skjer i våre deler av Arktis etter hvert som sjøisen reduseres.
Prosjektet er høyaktuelt for den planlagte økte aktiviteten i nordområdene.
Formålet er å undersøke hvordan atlanterhavsvann som strømmer nordover langs vestkysten av Svalbard og inn i Polhavet påvirker produksjon og karbontransport nederst i næringsnettet. Atlanterhavsstrømmen inn i Polhavet er en viktig drivkraft bak oppvarming i Polhavet, og gir grunnlaget for produktiviteten i det stadig mer isfrie området nord for Svalbard. Det er i dette området endring i isutbredelse er forventet å ha størst effekt på biologisk produksjon.
Reigstad har med seg et team av forskere fra flere institusjoner i Norge, Canada, Polen, USA, Estland, Spania, Danmark, Tyskland og Russland.
Fullt prosjektnavn: Bridging marine productivity regimes: How Atlantic advection affects productivity, carbon cycling and export in a melting Arctic Ocean
 |
Mare Incognitum
Professor Jørgen Berge leder prosjektet om økosystemenes beskaffenhet under polarnatt i Arktis. Det er tildelt rundt 11 millioner kroner.
Prosjektets viktigste satsingsområde er studier av bunndyr, men det er også et paraplyprosjekt som inkluderer tre andre lignende, pågående prosjekter. Disse fire prosjektene vil til sammen dekke sentrale deler av økosystemet, med fokus på mikroorganismer, dyreplankton og nå sist bunndyr, alt med Svalbard som studieområde. Totalt vil de tre eksisterende og det nye prosjektet ha en totalramme på over 40 millioner kroner, og utgjør derfor et vesentlig satsningsområde både på UiT og hos institusjoner tilknyttet forskningsnettverket ARCTOS .
Det nye prosjektet har samarbeidspartnere både i Norge, Russland, Polen og USA.
Fullt prosjektnavn: Mare incognitum - ecological processes during the polar night
Arctic Modernities
Professor Anka Ryall leder dette prosjektet som har fått 7,5 millioner kroner.
Siden slutten av 1800-tallet har Arktis blitt innlemmet i en global modernitet gjennom naturvitenskap, turisme og internasjonal politikk. Målsetningen for forskningsprosjektet er å undersøke hvilke virkninger moderniseringsprosesser og modernitet har hatt på Arktis som en kulturell formasjon, og i hvilken grad historiske og heroiske fremstillinger av Arktis – enten slike fremstillinger bekreftes, bestrides eller avvises – har vært med på å danne eller påvirke moderne arktiske diskurser. Prosjektet fokuserer på kjønn, urfolk og økologi.
Arctic Modernities springer ut av den allerede godt etablerte forskningsgruppa Arktiske diskurser.
Forskere fra Tromsø skal samarbeide med forskere i Umeå, København, Helsinki, Oslo, Sogndal, Berlin, München, Halifax og LA.
Norwegian Polar Politics 1870-2014
 |
Professor Einar-Arne Drivenes leder dette prosjektet som skal resultere i en bok som vil bli publisert i 2015. Prosjektet fikk 1 566 000 kroner fra Forskningsrådet. Boka vil dekke norsk politisk tenkning om Arktis og Antarktis gjennom 140 år. Den økte globale oppmerksomheten rundt polarområdene, gjør at det er viktig at innspill fra humaniora og fra samfunnsvitenskapelig kommer fram. Per i dag finnes det ikke noen samlet og problemstyrt fremstilling av norsk polarpolitikks historie. Boka skal trykkes både i en norsk og en engelsk utgave, og vil bli redigert av Drivenes og Stian Bones.
De sistnevnte prosjektene samarbeider i forskningsgruppa Narrating the High North.
