Ungdoms helse under lupen
 |
|
Silje Rørmyr (18) får tatt blodprøver hos sykepleier Birthe Angermo. Foto: Renate Alsén Øvergård. |
Resultatene av undersøkelsene er ikke klare, men forskerne ser allerede nå noen tendenser.
– Vi ser store forskjeller i fysisk aktivitet. Noen er svært aktive, men en stor andel av ungdommen sitter mye stille, og kostholdet er endret. De inntar mye sukker. Denne undersøkelsen kan gi oss noen prognoser for hvilke utfordringer samfunnet kommer til å få, sier prosjektleder Anne-Sofie Furberg.
Hun håper at undersøkelsen skal bidra til at ungdommen gjør andre valg videre i livet.
– Ungdomstiden er en sårbar fase i forhold til at de skaper seg en livsstil som henger ved langt inn i voksenlivet. Ved hjelp av forskningen vi gjør nå, kan vi komme med noen riktige anbefalinger, sier hun.
Les også: Unik undersøkelse av ungdoms helse
En del av Tromsøundersøkelsen
| Fakta Fit Futures |
| - Fit Futures er et forskningsprosjektsom følger helse og livsstil fra ungdomtil voksen alder. - Studien begynte med undersøkelserav elever ved VG1 i Tromsø og Balsfjordskoleåret 2010-2011. - Det forskes på smerte, eksem ogkviser, beintetthet, astma og allergi,diabetes, infeksjoner, øresus, fysisk aktivitetog overvekt, medisinbruk, D-vitamin, frafallfra skole, jernmangel, genmodifisert mat,miljøgifter, personlighet og helseatferd ogtannhelse. |
Fit Futures er en del av Tromsøundersøkelsen, men er rettet mot ungdom. Prosjektet er et samarbeid mellom Universitetssykehuset Nord-Norge, Det helsevitenskapelige fakultet, UiT og Nasjonalt folkehelseinstitutt. For to år siden gikk 1000 elever ved førsteåret på videregående skole gjennom undersøkelsene. Den består av tretten hovedtemaer – fra vekt til tannhelse og diabetes, for å nevne noe.
Nå er runde to i gang, og de samme ungdommene, samt nye elever på VG3 er innkalt på nytt. Oppmøtet er formidabelt. Dette, sammen med solide målinger, gjør studien unik i verdenssammenheng.
– Det er en omfattende studie med mange målinger. Dette gir oss et godt forskningsgrunnlag og mye ny kunnskap om helse, sier Furberg.
Til påske skal studien avsluttes og etter hvert vil tall og fakta foreligge, men Furberg peker på at studier på hvordan kroppsvekt, livsstil og kosthold henger sammen vil bli vektlagt.
– Vi kartlegger også det sosiale nettverket. Vi vil se om venners livsstil sprer seg. Det er mye som tyder på nettopp dette.
Nytt av året er at tannhelse er med. De ønsker å se på syreskader, og om det har noen sammenheng med livsstil.
Les også: Skremmende syreskader
Ordføreren tok lungetest
 |
| Dennis Ytterland Karlsen testet lungekapasiteten hos Henrik Hoven. Overlege Martin Sørensen, ansvarlig for astma- og allergiprosjektet, følger med. Foto: Renate Alsén Øvergård |
Nylig fulgte ordfører Jens Johan Hjort et knippe ungdommer som gjennomgikk undersøkelsene.
– Jeg er imponert over oppmøtet. Det er jo formidabelt med et oppmøte på 92 prosent. Det er flott at forskerne får god tilgang til deltakere innenfor et område der det er behov for mer forskning, sa ordføreren.
For å få flest mulig til å stille har det blitt lagt stor vekt på logistikken. Helsesøstre rekrutterer ungdommene i samarbeid med skolene. Ungdommene blir hentet på skolen og kjørt tilbake igjen. Spørreskjemaene besvarer de også mens de er inne til undersøkelsene.
– Når det gjelder aktivitet, så tester vi både hva ungdommene selv oppfatter at de gjør, og hva de faktisk gjør. I andre lignende undersøkelser er det ofte bare spørreundersøkelser som ligger til grunn, forteller Furberg.
 |
| Ordføreren testet også lungene. Foto: Renate Alsén Øvergård. |
Under omvisningen fikk Hjort teste lungekapasiteten sammen med Dennis Ytterland Karsen (18).
– Jeg bestod, men ble slått av Dennis som hadde rå lungekapasitet, sa Hjort.
Silje Rørmyr (18) var også en av ungdommene som møtte opp til måling denne dagen.
– Ved å være med på undersøkelsen har jeg mulighet til å finne ut ting om meg selv som jeg ellers ikke ville visst. For eksempel om jeg er syk. Og så er det viktig å hjelpe forskningen, sa hun.
Rørmyr tror resultatene blir veldig varierende i undersøkelsen.
– Noen tar jo mer vare på seg selv enn andre.
Ungdommene får vite sine resultater, og oppdager man noe underveis vil de bli fulgt opp.
Ønsker å følge opp
Overlege og ansvarlig for astma- og allergiprosjektet i undersøkelsen, Martin Sørensen, håper de samme ungdommene senere vil dukke opp i Tromsundersøkelsen.
– To år er kanskje kort tid mellom undersøkelsene, men vi ville få tak i de samme ungdommene før de er ferdige på videregående og kanskje flytter. Dessuten får vi fulgt de opp over tid og ser om det er noen endringer i forhold til livsstil og helse. Håpet er at vi skal kunne følge de opp videre i Tromsøundersøkelsen når de er voksne, og slik sikre oss datamateriale over lengre tid, sier Sørensen.
Hittil har 650 elever møtt opp til undersøkelsen. Sørensen håper de lander på mellom 800-1000 i denne omgangen.
 |
| Litt av forskningsteamet. Fra venstre: stipendiat Ole Andreas Nilsen, professor i helsefag, Nina Emaus, prosjektleder Anne-Sofie Furberg, seksjonsleder ved Forskningsposten Ann-Sofie Sand, overlege ved barne- og ungdomsklinikken Martin Sørensen og ordfører Jens Johan Hjort. Foto: Renate Alsén Øvergård. |
