– Depresjonen kom som en stille bølge
På CV-en er Ole Petter Rekvig en mann med suksess. Han er professor ved Universitetet i Tromsø og leder forskningsgruppa si mot nye høyder. Han har kone, barn og interesser han brenner for. Likevel sliter han med depresjoner.

– Vedhogging er god terapi for meg. Da kan jeg kvitte meg med aggresjonen mot for eksempel enkeltindivider, smiler professor Ole Petter Rekvig hjertelig. For han kan smile, den deprimerte professoren, og det gjør han ofte. Depresjonen er en del av ham, men han nekter å la den ta styringen på livet.
– Depresjonen kom snikende i tenårene, og jeg ventet nesten at den skulle komme. Det ligger i familien, sier han, og forteller om da han var ung og full av liv og rampestreker.

– Jeg var en sprudlende fyr som lagde masse bråk rundt meg – især på skolen, men så kom depresjonen som en stille, langsom bølge. Etter mange år med lidelsen har jeg lært mange teknikker for å overleve og for å fungere godt. Et mestringsmiddel er humor. Humoren, særlig den selvironiske formen, er en god metode, da humor hos meg virker selvforsterkende. Også fysisk aktivitet hjelper.
Selv har han aldri brukt antidepressiva i form av legemidler.
Les om Rekvigs møte med dødssyk jente: Skjebnesvangert møteEn blå depresjon
Generelt kan depresjon utløses av stress, alvorlig sykdom, sorgreaksjoner ved dødsfall, skilsmisse – samt sosiale og økonomiske bekymringer.
Ole Petters depresjon er annerledes, den har ikke en åpenbar årsak.
– Det kalles endogen depresjon, og den preger meg i mitt liv. Den kommer i langsomme bølger uten klare årsaker. Den kan komme i perioder hvor livet dypere sett føles godt, eller i problematiske perioder med stress og mye arbeid. Ofte kommer den i de rolige faser i livet, forklarer han, og forteller at depresjonen føles som en tyngde i kroppen.
– Dette utvikler seg til en dyp, blå tyngde i brystet, lik stemningen i den opprinnelige blues-musikken, slik man ennå kan oppleve den i Beale Street i Memphis. Blues preges nettopp av nedstemthet, depresjon og tristhet som paradoksalt kan oppleves som noe godt og trygt. Derfor passer den dype blåfargen til den stemning man føler, men ikke kan objektivere – nettopp nedstemthet.
Endogen depresjon stammer innenfra, og antas å ha vesentlig biologiske årsaker.
Depresjon kan være tabubelagt i visse miljøer, derfor er det mange som sliter i stillhet. – Jeg vil sterkt oppfordre mennesker som sliter til å erstatte piller med fysisk aktivitet og kroppsarbeid. Det har i alle fall en god effekt på meg, sier Ole Petter Rekvig. Foto: Privat |
Har ikke klasseskille
Rekvig sitter på sitt mørke kontor med gardiner som stenger lyset ute. Han mener mørket gir ham den optimale arbeidsroen, så i mørket trives professoren best, og slik kjenner også kollegaene ved Det helsevitenskapelige fakultet ham. Fra dette mørket leder Rekvig forskningsgruppen sin, og her er han veileder for en rekke studenter.
– Studenter har en hard hverdag, og da må sånne som meg være ressurspersoner. Så for meg er det viktig at lidelsen ikke skal gå utover jobben. Problemet i dag er at depresjon er tabubelagt. Depresjon er ikke akademisk korrekt i alle samfunnslag, men sykdommen kan ramme alle. Den tar ikke hensyn til klasseskille, sier han, og retter seg opp i stolen på det mørke kontoret, for han har noe på hjertet, noe han har tenkt mye på:
– Jeg er ikke unik her jeg sitter med min depresjon. Det er trist å se at andre sliter med det samme som meg, men ikke tør å snakke om det. Snakk for all del med noen! Jeg tyr også til friluftsliv. For meg hjelper naturopplevelser, sier han oppglødd før han igjen demper stemmen.
– Det er en ting jeg ønsker at de som sliter med nedstemthet skal vite: De menneskene som glir lett gjennom livet blir ikke vise og forstandige. Det er vi som sliter og går i oppoverbakke som høster erfaringer og ser sammenhenger. Det er vi som får en historie å fortelle – en historie om innsikt og modenhet. Motgang er ikke nødvendigvis bare negativt, smiler han lurt.
Les om forskningen til Ole Petter Rekvig: Kan trolig bremse mystisk nyresykdom-
Public Health - master
Varighet: 2 År -
Medisin profesjonsstudium
Varighet: 6 År -
Nordisk - årsstudium
Varighet: 1 År -
Bioingeniørfag - bachelor
Varighet: 3 År -
Informatikk, sivilingeniør - master
Varighet: 5 År -
Likestilling og kjønn - årsstudium
Varighet: 1 År -
Biomedisin - bachelor
Varighet: 3 År -
Kjemi - bachelor
Varighet: 3 År -
Psykologi - bachelor
Varighet: 3 År -
Ergoterapi - bachelor
Varighet: 3 År -
Fysioterapi - bachelor
Varighet: 3 År -
Radiografi - bachelor
Varighet: 3 År -
Samfunnssikkerhet - master
Varighet: 2 År -
Farmasi - bachelor
Varighet: 3 År -
Farmasi - master
Varighet: 2 År -
Psykologi - årsstudium
Varighet: 1 År -
Odontologi - master
Varighet: 5 År -
Tannpleie - bachelor
Varighet: 3 År -
Sykepleie - master
Varighet: 2 År -
Barnevern - bachelor
Varighet: 3 År -
Sosialt arbeid - bachelor
Varighet: 3 År -
Idrettsvitenskap - master
Varighet: 2 År -
Sosialt arbeid - master
Varighet: 2 År -
Vernepleie - bachelor
Varighet: 3 År -
Barnevern - bachelor
Varighet: 3 År -
Vernepleie - bachelor (deltid)
Varighet: 4 År -
Ernæring - bachelor
Varighet: 3 År -
Videreutdanning i krisehåndtering og traumebehandling
Varighet: 1 År -
Videreutdanning om vold i nære relasjoner
Varighet: 1 År -
Videreutdanning i rus og psykisk helse
Varighet: 1 År -
Paramedisin - bachelor
Varighet: 3 År -
Nordisk språk og litteratur - bachelor
Varighet: 3 År -
Fysioterapi - master
Varighet: 3 År -
Aldring og geriatrisk helsearbeid - master (deltid)
Varighet: 3 År -
Helsefaglig utviklingsarbeid - master
Varighet: 3 År -
Psykisk helsearbeid - master
Varighet: 3 År -
Helsesykepleie - master
Varighet: 3 År -
Jordmorfag - master
Varighet: 2 År -
Klinisk ernæring - master
Varighet: 2 År -
Velferdsendring - erfaringsbasert master
Varighet: 4 År -
Ph.d.-utdanning i helsevitenskap
Varighet: 3 År -
PhD Programme in Health Sciences
Varighet: 3 År -
Sykepleie - bachelor
Varighet: 3 År -
Psykologi profesjonsstudium
Varighet: 6 År -
Sykepleie - bachelor (deltid)
Varighet: 4 År -
Samisk sykepleie - bachelor (deltid)
Varighet: 4 År -
Trening, prestasjon og helse - bachelor
Varighet: 3 År -
Trening, prestasjon og helse, personlig trener - årsstudium
Varighet: 1 År -
Medisin profesjonsstudium - forskerlinje
Varighet: 7 År -
Psychology - master
Varighet: 2 År