Prematurprosjekt gir barn økt intelligens
Elleve timer med opplæring av foreldre med prematurbarn fører til økt intelligens hos barnet, samt færre atferdsproblemer.
 |
| Prematurbarn er så skjøre, og huden så tynn, at foreldre må begrense den etterlengtede babykosen. Maskiner ogmedisinsk utstyr bekymrer foreldre i stor grad.Foto: UNN |
Tidligere forskning viser at barn som fødes for tidlig (fødselsvekt under 2 kilo) kan få økte lærevansker innen matematikk og lesing. De kan slite med setningsoppbygging, score lavt på IQ-tester og få atferdsproblemer som hyperaktivitet, konsentrasjonsvansker og sjenerthet.
Nå viser et ferskt prematurprosjekt ved Det helsevitenskapelige fakultet (UiT) og Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) at denne negative trenden kan brytes ved å gi nybakte prematurforeldre et ellevetimers kurs i hvordan man skal tolke sin premature baby.
Utydelig kroppsspråk hos prematurbabyer
– Foreldre med premature barn er ofte engstelige og usikre. Fortidligfødte babyer er nemlig vanskeligere å forstå. De har et utydelig kroppsspråk, gir mindre øyekontakt og det er vanskelig å tolke signalene de gir, forteller overlege ved nyfødt intensivavdeling ved UNN, Marianne Nordhov.
Hun publiserte oppsiktsvekkende forskningsresultater da hun nylig tok doktorgraden ved UiT. Da fikk 72 foreldrepar med premature barn opplæring av en spesialtrent sykepleier: Én time daglig opplæring den siste uka før utskrivelse fra sykehuset, samt hjemmebesøk da babyen var seks og tolv måneder gammel. I opplæringen, som bygger på Vermontmodellen (se egen faktaboks), ble det lagt vekt på å forstå det fortidligfødte barnets uttrykksformer.
– Foreldrene lærte å tolke babyens pustemønstre, bevegelser og endring i hudfarge. Dette er viktige signaler for å forstå en prematurbaby, forklarer Nordhov.
Prematurprosjektet hadde også en kontrollgruppe på 74 premature barn der foreldre fikk rutinemessig oppfølging.
|
Vermontmodellen |
|
* Å sensitivisere foreldre til barnets behov,med vekt på å gjenkjenne signaler på overstimulering og utmattelse,men også å se når barnet er rede til sosialt samspill. * Å lære foreldre å respondere passe, inklusive med god timing til de ulike behov og tilstander barnet kommer i. * Hjelpe foreldre med å gjøre dennekunnskapen til sin egen slik at den kan guide dem i hverdagens aktiviteterStyrke foreldrenes glede ogbegeistring for sitt eget barn |
Økt intelligens
– Da barna var tre år ble de testet med en utviklingstest som er en forløper til IQ-test. Barna som hadde foreldre med opplæring i Vermontmodellen scoret merkbart høyere enn barna i kontrollgruppen. Forskjellene ble enda større da barna ble IQ-testet ved 5-årsalderen, forteller Nordhov.
I dag er barna 11 år gamle og de skal snart testes igjen.
Selvsikre foreldre er løsningen
Men hvordan kan en opplæring i babyens kroppsspråk føre til slike resultater? Nordhov har en hypotese.
– Det er ganske utrolig at 11 timer opplæring gir så sterke effekter på lang sikt. Årsaken er nok at kunnskap letter byrden på foreldrene. Foreldre med premature barn kan lett bli engstelige, usikre og bekymret. Deres stress og bekymring vedvarer, og det kan føre til at samspillet kommer inn i en negativ spiral. I tillegg er det noen som sliter med skyldfølelse. Opplæringen gjør foreldrene sikrere, de blir mer positive og det smitter over på barna, konkluderer barnelegen.
Mindre atferdsproblemer
Foreldrene som fikk opplæringsprogrammet rapporterer også om mindre stress og mer sensitive holdninger til barneoppdragelse.
– Foreldrene fører en autoritativ barneoppdragelse. Den er varm og empatisk, men med grenser. Ved 5 års alder har ungene færre atferdsproblemer enn kontrollgruppen. De har mindre hyperaktivitet og aggressivitet. Mødre rapporterer om mindre sjenerthet og tankeforstyrrelser hos spesielt jentene. Ungene fungerer bedre sosialt. Dette er kjempeviktige funn! mener Nordhov.
 |
| Stipendiat Marianne Nordhov. Foto: UNN |
Hennes håp er at disse resultatene kan få en betydning for barnas forhold til skole og familie.
– Vi håper at summen av alle disse effektene kan bidra til at de klarer seg bedre i skolesituasjonen på lang sikt.
Ny kunnskap
I dag er det ingen som har gjort lignende studier på prematurbarn, men ved sykehuset i Drammen har man innført deler av denne modellen i oppfølging av premature barn.
– Vi har også implementert mye av metoden her på UNN, og nå jobber vi med å få dette som et tilbud til foreldre med premature barn. Til våren skal det være en internasjonal kongress i Stockholm der ulike intervensjoner som har hatt effekt skal sammenliknes for å se på hva det er i programmet som er mest effektivt. Vi føler at vi har vært med på å bringe ny kunnskap frem.
Fra forskningsmagasinet Labyrint nr. 4, 2011
|
Forskjell på oppfølging hos sykehusene |
|
Marit Kval Hagemoen fikk tvillinger tre måneder før termin. Hun opplevde stor forskjell på oppfølging hos sykehusene. – Våre gutter var veldig syke, og i løpet av de første månedene var de på tre forskjellige sykehus. Opplæring og oppfølging i hvordan foreldre skal håndtere og tolke babyene var svært forskjellig, forteller Marit Kval Hagemoen, som er styremedlem i Prematurforeningen. Hun er takknemlig for all hjelp hun fikk blant annet ved Rikshospitalet der den tidlige opplæringen kjentes god, og trygget foreldre i en spesiell og utfordrende situasjon. Lærte å tolke babyene – Rett etter fødsel forundret det oss at det virkelig gikk an å tyde og lese kroppsspråket til guttene som kun var 860 og 930 gram. De måtte ligge i respirator i flere uker, og var på sykehus i nesten fem måneder. Dette var stressende og bekymringsfullt. Det var så mye ledninger og medisiner. Til tider var det 10-12 maskiner som var koblet til guttene. Heldigvis fikk vi god oppfølging og vi ble lært opp i å forstå babyene. De reagerte for eksempel positivt på å høre kjente stemmer og forsiktig kroppskontakt. Da roet de seg og oksygenbehovet gikk ned. På Rikshospitalet lærte den nybakte mammaen å tyde små forskjeller i kroppsspråket til babyene. – Premature babyer kan før termin virke roligere og stillere enn andre babyer. Selv om de ikke gråter, så betyr ikke det at de har det bra. Guttene våre var tilkoblet respirator og det var grunnen til at de ikke greide å gråte. Andre premature barn uten respirator vil man kunne observere at gråter. Vi lærte blant annet å se på marmoreringer i huden. Det betyr at de ikke har det så greit. Utvidede nesebor, hikke og gjesp kan tyde på stress, alle slike tegn hjalp oss å tyde ungene, eksemplifiserer hun. – På Rikshospitalet kjente vi oss trygge og vi fikk lov til å være med å stelle tvillingene våre bare noen dager etter fødsel, og det var vi glade for og var med å bygge opp trygghet i denne situasjonen. Samt at det var en god måte å bli kjent med guttene på. Ønsker hjemmebesøk At helsevesenet nå får et økt fokus på oppfølging av foreldre og barn, gleder Kval Hagemoen. Hun har også sansen for at man ser på mulighet for hjemmebesøk av kvalifiserte sykepleiere. – Den første tiden etter at vi kom hjem med guttene, kom en sykepleier hjem til oss. Det var utrolig positivt og lettet byrden, avslutter hun.
|
