Snusens farer
I Norge snuser cirka 25 prosent av gutter mellom 16-24 år hver dag, og 8 prosent av jentene gjør det samme, men er snus egentlig så farlig?
Unge jenter bytter ut røyk med snus. Ifølge professor Maja-Lisa Løchen er de fortsatt utsatt for både kreft og hjertelidelser. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com |
– Snusing gir økt risiko for spiserørkreft. Denne kreftformen er svært dødelig og har et smertefullt forløp, forteller Maja-Lisa Løchen, professor ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT.
Rundt 200 personer i Norge får denne krefttypen hver år, og den rammet nesten ingen under 40 år i perioden mellom 2004-2008, ifølge Kreftregisteret.
Løchen mener at snus i tillegg kan føre til kreft i bukspyttkjertelen. Årlig får litt flere enn 600 mennesker denne krefttypen i Norge, og en svensk studie som fulgte snusere i mange år, tydet på at snuserne doblet risikoen for å få sykdommen. Risikoen for bukspyttkjertelkreft støttes også i forsøk på dyr. Det er vist at kreftfremkallende stoffer i snus, tatt gjennom munnen, kan gi svulster i dette organet, skriver Folkehelseinstituttet på sine nettsider.
Farlig for foster
I flere år er det nitrosaminer som har blitt utpekt som det viktigste kreftfremmende stoffet i snusen.
– Dette er ikke sikkert, for snus inneholder i tillegg tungmetaller som kan være skadelige, sier Løchen.
Forskning viser at røyk virker negativt på fertiliteten til kvinner. Ifølge Løchen har det ikke blitt gjort tilsvarende studier som viser at også snusbruk kan føre til problemer med å bli gravid og for tidlig overgangsalder, men det betyr ikke at det er ufarlig i så måte.
– Det er mange rapporter som sier at det ikke er noen grunn til å tro at snus og annen røykfri tobakk ikke påvirker fertiliteten slik som røyking gjør. Det er jo de samme stoffene. Dessuten blir mannens sædkvalitet dårligere også, som igjen reduserer mannens fertilitet, kommenterer hun, og henviser til et svensk forskningsprosjekt som viste at snusbruk under graviditet kan føre til abort og prematur fødsel.
De svenske forskerne skriver i sin rapport at snus kan gi høyere mengder nikotin i blodet enn sigarettrøyking.
Mangelfull forskning
Per i dag er snusforskningen noe mangelfull, og man vet for eksempel ikke noe om langtidsvirkningene av snusing. Heldigvis er forskere i Tromsø i full gang med å studere snus nærmere.
Selv jobber Løchen med å få mer kunnskap om snusens farer gjennom Tromsøundersøkelsen – en helseundersøkelse som har fulgt Tromsøs befolkning siden 1974. Den blir gjennomført omtrent hvert sjette år.
– Vi begynte å spørre om snusbruk første gang på begynnelsen av 1990-tallet. Etter hvert vil vi få gode studier om snus, slår hun fast.
Snus farlig for hjertet
Maja-Lisa Løchen mener snus erfarlig for hjertet.Foto: Elisabeth Øvreberg |
I mellomtiden er det ingen grunn til å tro at snus ikke er kreftfremkallende, mener hun. Dessuten trekker hun fram nikotin som en trussel mot hjertene våre. Nikotinet i snus gir økt risiko for å få hjerteinfarkt.
– Risikoen for hjertelidelser ser ut til å være forbundet med akutte ting som skjer i kroppen når du snuser, og ikke langtidseffekter. Risikoen for hjertesykdom daler nemlig ganske fort hvis du slutter. Slik er det ikke med kreftrisikoen. Her er det mer slik at risikoen vil bygge seg opp etter hvor lenge og hvor mye man snuser, sier hun.
Noe forskere i dag er enige om, er at røyking er farligere enn snusing. Hovedgrunnen er at røyk også påvirker lungene, og kan gi KOLS og lungekreft, som på verdensbasis er den kreftformen som tar mest liv.
Snus og jenter
Forskning viser at røyking er farligere for kvinner enn for menn når det gjelder hjerte- og karsykdommer. Kvinner utvikler lettere KOLS og får raskere lungekreft når de røyker.
– Foreløpig har vi ikke ikke godt nok datamateriale til å se hva snusing gjør med jenter og kvinner. Men det er i hvert fall ingen grunn til å tro at snus skal være mindre farlig for kvinner enn det ser ut til å være for menn, sier Maja-Lisa Løchen.
Les mer om snus og tobakk:
Ønsker skrekkbilder med gørr
Nikotin hemmer sexlivet
Røykende kvinner dør som menn
-
Public Health - master
Varighet: 2 År -
Medisin profesjonsstudium
Varighet: 6 År -
Nordisk - årsstudium
Varighet: 1 År -
Bioingeniørfag - bachelor
Varighet: 3 År -
Informatikk, sivilingeniør - master
Varighet: 5 År -
Likestilling og kjønn - årsstudium
Varighet: 1 År -
Biomedisin - bachelor
Varighet: 3 År -
Kjemi - bachelor
Varighet: 3 År -
Psykologi - bachelor
Varighet: 3 År -
Ergoterapi - bachelor
Varighet: 3 År -
Fysioterapi - bachelor
Varighet: 3 År -
Radiografi - bachelor
Varighet: 3 År -
Samfunnssikkerhet - master
Varighet: 2 År -
Farmasi - bachelor
Varighet: 3 År -
Farmasi - master
Varighet: 2 År -
Psykologi - årsstudium
Varighet: 1 År -
Odontologi - master
Varighet: 5 År -
Tannpleie - bachelor
Varighet: 3 År -
Sykepleie - master
Varighet: 2 År -
Barnevern - bachelor
Varighet: 3 År -
Sosialt arbeid - bachelor
Varighet: 3 År -
Idrettsvitenskap - master
Varighet: 2 År -
Sosialt arbeid - master
Varighet: 2 År -
Vernepleie - bachelor
Varighet: 3 År -
Barnevern - bachelor
Varighet: 3 År -
Vernepleie - bachelor (deltid, samlingsbasert)
Varighet: 4 År -
Ernæring - bachelor
Varighet: 3 År -
Videreutdanning i krisehåndtering og traumebehandling
Varighet: 2 Semestre -
Videreutdanning om vold i nære relasjoner
Varighet: 2 Semestre -
Videreutdanning i rus og psykisk helse
Varighet: 2 Semestre -
Paramedisin - bachelor
Varighet: 3 År -
Nordisk språk og litteratur - bachelor
Varighet: 3 År -
Fysioterapi - master
Varighet: 3 År -
Aldring og geriatrisk helsearbeid - master (deltid, samlingsbasert)
Varighet: 3 År -
Helsefaglig utviklingsarbeid - master
Varighet: 3 År -
Psykisk helsearbeid - master
Varighet: 3 År -
Helsesykepleie - master
Varighet: 3 År -
Jordmorfag - master
Varighet: 2 År -
Klinisk ernæring - master
Varighet: 2 År -
Velferdsendring - erfaringsbasert master
Varighet: 4 År -
Ph.d.-utdanning i helsevitenskap
Varighet: 3 År -
PhD Programme in Health Sciences
Varighet: 3 År -
Sykepleie - bachelor
Varighet: 3 År -
Psykologi profesjonsstudium
Varighet: 6 År -
Sykepleie - bachelor (deltid, samlingsbasert)
Varighet: 4 År -
Samisk sykepleie (deltid) - bachelor
Varighet: 4 År -
Idrettsvitenskap - bachelor
Varighet: 3 År -
Medisin profesjonsstudium - forskerlinje
Varighet: 7 År -
Psychology - master
Varighet: 2 År -
Spesialistutdanning i oral kirurgi og oral medisin
Varighet: 10 Semestre