Røykende kvinner dør som menn

Kvinner lever i gjennomsnitt lenger enn menn. Men røyking ser ut til å redusere kvinners levealder ned til mannens nivå.

Wærås, Torgunn Publisert: 27.10.10 00:00 Oppdatert: 26.10.18 13:51
Røyking.jpg (Bredde: 560px)
– Røyking er en viktigere risikofaktor hos kvinner enn hos menn. Menn tåler heller ikke røyking, men kvinner enda dårligere, sier professor Maja-Lisa Løchen. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com

I dag er forventet levealder i gjennomsnitt 83,1 år for kvinner og 78,6 år for menn. Men om kvinnen røyker, reduserer hun forventet levealder ned til mannens nivå.

– Hjerteinfarkt er den viktigste dødsårsaken hos begge kjønn i vårt samfunn. Men i gjennomsnitt får kvinner sykdommen ti år senere enn menn. Hjerteinfarkt er en sykdom for middelaldrende menn og eldre kvinner. Det faktum at kvinner i gjennomsnitt får denne sykdommen senere enn menn, er også hovedårsaken til at kvinner lever lengre enn menn. Årsakene til denne kjønnsforskjellen vet vi ikke, men vi håper Tromsøundersøkelsen kan gi oss mulige svar, forteller professor Maja-Lisa Løchen. Hun er en av forskerne ved Universitetet i Tromsø som leder undersøkelsen.

Tåler røyking dårligere

Valg08 - Maja Lisa Løchen (Bredde: 180px)
Professor Maja-Lisa Løcken ved
Det helsevitenskapelige fakultet.
Foto: Bent Sveinung.

Det man vet er at risikofaktorene for å få hjerteinfarkt er litt forskjellig hos kvinner og menn. Kolesterol og høyt blodtrykk er like viktig hos begge kjønn, det samme gjelder alder og arv. Men det som virkelig skiller, er at kvinner tåler røyking mye dårligere enn menn:

– Røyking er en viktigere risikofaktor hos kvinner enn hos menn. Menn tåler heller ikke røyking, men kvinner enda dårligere. Hvis en kvinne røyker 20 sigaretter om dagen som 50-åring, da har hun like høy risiko for å få hjerteinfarkt som en mann som er like gammel. Ved å røyke fjerner hun den kjønnsfordelen hun har og blir som en mann, når det gjelder risiko for hjerteinfarkt. Ellers ville hun hatt fem ganger mindre risiko når hun var 50 år, sier Maja-Lisa Løchen.

En annen risikofaktor som påvirker kvinner mer enn menn er diabetes type 2, altså alderdomsdiabetes. Hvorfor det er slik vet ikke forskerne ennå.

Atrieflimmer

En hjerte-karlidelse forskerne har begynt å se nærmere på de senere årene er atrieflimmer. Det er uregelmessig hjerterytme som kommer ut fra hjertets forkamre, i hovedsak det venstre forkammeret. Atrieflimmer kan ha mange ulike årsaker som arv, overvekt og høyt blodtrykk. Det kan også være en følgetilstand etter hjerteinfarkt, hjertesvikt eller hjerteoperasjon. Lidelsen øker med alder, og blant 75-åringer er det ti prosent som har det.

– Det er også kjønnsforskjeller når det gjelder atrieflimmer. Det er faktisk 30 prosent vanligere hos menn enn hos kvinner. Det vet vi heller ikke årsaken til. Så nå har vi muligheten til å finne ut mere om dette også. Og ingen andre i landet har så gode muligheter til å gå inn i befolkningsdata som vi når det gjelder atrieflimmer, takket være Tromsøundersøkelsen.

Maja-Lisa Løchen har selv nylig skrevet bok om atrieflimmer, sammen med professor ved Universitetet i Oslo, Dag Thelle.

Kan være farlig

Tromsøundersøkelsen

Tromsøundersøkelsen startet i 1974 på bakgrunn av
den høye dødeligheten av hjerte- og karsykdommer i Norge.
Midt på 1970-tallet døde hver femte norske mann
av hjerteinfarkt før han ble 75 år. Situasjonen i Nord-Norge
var enda verre.Undersøkelsen er utvidet til også å omfatter
mange andre sykdomsgrupper som revmatiske,
nevrologiske og psykiske lidelser, hudsykdom og
sykdom i mage/tarm, kreft og osteoporose (beinskjørhet).
Tromsøundersøkelsen har hittil gjennomført seks
helseundersøkelser av store deler av befolkningen i kommunen.
Første ble gjennomført i 1974, og den 6.
Tromsøundersøkelsen ble avsluttet i desember 2008.
40051 forskjellige personer har deltatt i minst én av
de seks undersøkelsene. 15157 personer har deltatt tre
eller flere ganger.
Kilde: Tromsøundersøkelsen
– Er atrieflimmer farlig?

– Slik flimmer er en viktig årsak til hjerneslag. Når hjertet slår uregelmessig, dannes det bakevje inne i venstre hjertekammer, noe som kan føre til at blodet kan klumpe seg. Elementer av slike blodklumper kan løsne og gå til hjernen. Man regner med at 15-25 prosent av alle hjerneslag hvor årsaken er blodpropp, skyldes atrieflimmer. Så ja, atrieflimmer er en farlig tilstand.

En annen følgetilstand av atrieflimmer er at når hjertet ikke får slått slikkelig, kan man utvikle hjertesvikt, som også er en alvorlig tilstand. Så det å ha en ubehandlet hjerteflimmer, øker sykeligheten og dødeligheten betydelig.

– Fra databasen til Tromsøundersøkelsen kan vi se på om de som får atrieflimmer har høyt kolesterolnivå, om de røyker, om de mosjonerer og så videre. Vi håper å kunne ha svar på noen av disse spørsmålene om ikke så alt for lenge, avslutter Maja-Lisa Løchen.

 

Les mer om Løchen og atrieflimmer her

Vi anbefaler