Vulkanutbrudd på Island - hvorfor skjer det?

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen er over to år gammel, og kan ha innhold som er utdatert.

Jordskorpa og de øvre deler av den underliggende mantelen er oppdelt i flere større og mindre plater som beveger seg i forhold til hverandre.

Den midtatlantiske ryggen markerer grensa mellom to store plater (den eurasiske og den nordamerikanske) som beveger seg fra hverandre med en hastighet på ca 2 cm i året. Langs slike plategrenser er vulkanisme vanlig.

Island ligger på den midtatlantiske ryggen, og samtidig rett over en varm strøm fra jordas indre. Denne kombinasjonen gjør at Island er et av de mest aktive vulkanske områdene på jorda.

Til media: Finn eksperter om vulkanutbruddet her.

Isbreene lager problemer

Utbruddet på Eyjafjallajökull om natten. Foto: Stefán I Gudmundsson / Mostphotos

Av kjente utbrudd i nyere tid kan nevnes dannelsen av Surtsey (1963), Eldfell på Heimaøy (1973), Hekla (1970, 1980, 1991, 2000), Grimsvötn (1996, 1998, 2004).

Lokalt har disse relativt små utbruddene hatt store konsekvenser, men det pågående utbruddet i Eyjafjallajökull og til dels utbrudedet i Grimsvötn har skapt problemer for flytrafikken.

Normalt er vulkanutbruddene i Island rolige med lite produksjon av aske. Imidlertid ligger flere av de aktive vulkanene under store isbreer, og ved utbrudd i disse vil store mengder med smeltevann komme ned i krateret og skape kraftige eksplosjoner.

Dette kan sende aske og damp flere kilometer opp i atmosfæren, og avhengig av vindretningen kan ulike områder rammes av askenedfall. Blant disse såkalte subglasiale vulkanene kan nevnes Katla, Grimsvötn og Eyjafjallajökull.

Eldre utbrudd og konsekvenser

Av større utbrudd i historisk og førhistorisk tid i Island kan nevnes vulkanen Katla sitt utbrudd for ca. 12000 år siden, der enorme mengder av aske ble slynget høyt opp i atmosfæren og drev østover mot Skandinavia og dannet et asketeppe på 2-3 cm. Katla ligger i den samme vulkanske sprekkesonen som Eyjafjallajökull.

I 1783 åpnet det seg i syd-Island en stor sprekk i jordskorpa som i dag kjennetegnes med en imponerende kraterrekke kalt Lakigigar. Denne sprekken er knyttet til Grimsvötn-vulkanen. Lakigigar strekker seg fra Vatnajökull i nordøst til Myrdalsjökull i sørvest, og består av i alt over hundre kratere.

Utbruddet startet med eksplosjoner da det varme magmaet kom i kontakt med grunnvann, og gikk etter hvert over til en roligere utstrømming av lava. I løpet av 8 måneder spydde vulkanene her ut ca 14 km³ med lava og nesten 1 km³ med tefra. Lavafontenene nådde høyder på vel 1 km, og asken og den giftige gassen - med høye konsentrasjoner av fluorgasser og svoveldioksid - nådde opp til ca 15 km.

For Island fikk dette katastrofale konsekvenser. Omkring 25% av befolkningen og over halvparten av husdyrene døde. I Europa førte det også til dødsfall, ettersom den giftige skyen drev østover. Vinteren 1784 ble ekstremt kald over den nordlige halvkule.

Les også: "Vulkanutbruddet kan gi kaldere klima" (yr.no)

Mortensen, Kai kai.mortensen@uit.no Rådgiver

Publisert: 22.04.10 00:00 Oppdatert: 19.12.23 10:46

Naturvitenskap