Selkoloniene i Vestisen
Hvordan kan ishavsselen leve mesteparten av sitt liv i iskaldt vann? For å finne det ut må forskere fange selen, som en sjelden gang dukker opp fra havet.
Les også: Studenter med på tur
 |
Når klappmyssen skal fanges bruker forskerne nett, men også hakapiken må frem. Dyrene er ikke veldig farlige, men moren kan gjøre aggressive utfall for å forsvare seg selv og ungen. Foto: Andrea von Zadow. |
Ellers tilbringer disse selartene måneder i kald ensomhet i Det arktiske hav.
I over 20 år har Lars Folkow og kolleger fra Avdeling for arktisk biologi ved UiT forsket på selen på Vestisen. De siste årene har de opplevd at isen har trukket seg mer og mer vestover, samtidig som iskvaliteten er blitt dårligere.
- Første gang jeg var med på et tokt til Vestisen, traff vi på drivisen ved Jan Mayen, som er på 8-9 grader vest. Nå må vi til 14-16 grader vest for å finne isen. Vi observerer i tillegg mindre flerårsis, som er den mest stabile istypen. Vestisen består i større grad av årets is som er skjørere og bryter lettere, forteller Folkow.
Skjør is i kombinasjon med barske værforhold kan gjøre livet dramatisk på Vestisen. Etter fire dager på isen i år, opplevde forskerne at det kom en nordøstlig storm med orkan i kastene over det isgående forskningsfartøyet Jan Mayen. De måtte forlate isen. Når de kom tilbake var både isen og et stort kast av grønlandssel borte. Mange av ungene i dette kastet gikk nok tapt, mener Folkow.
Stoppet i dopingkontroll
Det er selenes fysiologiske egenskaper som forundrer forskerne og som får de til å reise ut til Vestisen år etter år.
- Selene kan oppholde seg i åpen sjø i månedsvis, i løpet av de verste vintermånedene i Arktis. Samtidig er de jevnvarme med en kroppstemperatur på 37 grader, akkurat som oss. Vi ville derimot ikke overlevd mer enn fem minutter i det iskalde vannet. Hva gjør at selene overlever? Hvilke triks har de? Dette ønsker vi blant annet å får svar på gjennom vår forskning, sier Folkow.
En del av forklaringa er naturligvis spekklaget som selene er utstyrt med. Selen har også et sinnrikt system for varmefordeling i kroppen som gjør at den ikke fryser i hjel i det kalde vannet. Hørsel, syn og øvrig sanseapparat er forskerne også interessert i, i tillegg til å finne ut hvordan selen klarer å dykke så lenge og dypt.
- Selen har ikke større lunger enn oss, men en enorm kapasitet for oksygenlagring i blodet og muskulaturen. For mye luft i gassform ville gjort det vanskelig å dykke og ført til dykkersyke. Musklene til selen er også spesielle. De er svarte på grunn av høye verdier av myoglobin. Myoglobin er et lite, jernholdig protein som kan binde oksygen på samme måte som hemoglobin. Myoglobin fungerer som et oksygenlager, et slags «kriselager», som kommer til anvendelse ved betydelig oksygenmangel.
- I tillegg har selen to til tre ganger så mye blod i forhold til kroppsvekt som et menneske. Blodet er nesten som sirup i konsistens, fordi det er så rikt på hemoglobin. Om selen hadde vært en idrettsutøver ville den blitt stoppa i dopingkontroll, humrer Folkow.
En kall på lur
I tillegg til fysiologien får forskerne en anledning til å se på selens sosiale liv. I løpet av den korte tiden på drivisen rekker selen å kaste årets unge og unnfange neste års.
- Klappmyssen tar vare på ungen sin i fire dager og så blir den overlatt til seg selv. På de fire dagene dier ungen konstant og dobler vekta si fra 20 til 40 kilo. Hunnen er da beskyttende overfor ungen og veldig agressiv mot hættakallen (klappmysshannen) som ligger på lur. Så snart ungen er ferdigdiet mister hun interessen for den, og lar seg villig bedekke av hannen, sier Folkow.
