Studentene er tilfredse med læringsmiljøet

8 av 10 studenter ved Universitetet i Tromsø er fornøyde med læringsmiljøet og de sosiale båndene mellom studentene er sterke. Men den faglige veiledninga kan bli bedre, ifølge læringsmiljøundersøkelsen.

Sojtaric, Maja
Publisert: 18.08.11 00:00 Oppdatert: 18.08.11 14:40

Læringsmiljøundersøkelsen er gjennomført av TNS Gallup. Undersøkelsen viser at 8 av 10 av de spurte studentene er fornøyde med læringsmiljøet ved UiT. Det tilsvarer hele 77 prosent. Tilfredsheten er noe høyere hos kvinnelige studenter enn hos de mannlige, og mastergradsstudentene er mer tilfredse enn bachelorstudentene.

I 2010 gjennomførte UiT en lignende undersøkelse blant de uteksaminerte kandidatene.
Læringsmiljøundersøkelsen på sin side fikk svar fra 3750 nåværende studenter, noe som gir en svarrate på 45 prosent.

– Vi er fornøyde med svarprosenten. Det ble gjennomført en læringsmiljøundersøkelse også i 2008 også, med en svarrate på bare 20 prosent, så dette er en klar forbedring, forteller leder for seksjon for studiekvalitet Elisabeth Stormo.

Det er Læringsmiljøutvalget ved UiT som har satt i gang undersøkelsen da de ønsket en generell kartlegging om tromsøstudentene er fornøyde med miljøet og kvaliteten på studiene.

– Utvalget skal behandle undersøkelse i septembermøtet og skal komme med noen forslag som kan følges opp av fagmiljøene.

Jusstudentene er mest fornøyde

Jur.fak studenter (Bredde: 560px)
84 prosent av studentene ved jur.fak opplyser at de er tilfredse med læringsmiljøet. Foto: Marius Hansen.

Det er studentene ved Det juridiske fakultetet (jur.fak) som er mest fornøyde med læringsmiljøet, hele 84 prosent svarer at de er tilfreds eller svært tilfreds.

– Vi er veldig fornøyde med disse tallene. Vi har positive og flinke studenter som bidrar mye til sin egen studiehverdag, sier dekan Hege Brækhus.

Tallene er desto mer oppsiktsvekkende siden ingen andre fakultet har så dårlige forholdstall mellom lærere og studenter, ifølge Brækhus.

– Men våre studenter er mye på campus og har mye faglig aktivitet seg i mellom. Selv om vi ikke har så god kontakt med hver enkelt student som vi skulle ønske har vi et godt system for håndtering av tilbakemeldinger.

Studentene ved jur.fak. var også mer tilfredse med utbyttet av seminarene enn gjennomsnittet.

De yngste minst fornøyd med veiledningen
Den mest negative trenden i undersøkelsen gjelder læringsutbytte av faglig veiledning. Her svarer kun 58 prosent at de er fornøyd med veiledninga som tilbys. Det er de yngste studentene som er minst tilfreds med den faglige veiledningen.

– Forklaringen her kan være at masterstudenter får mer omfattende oppfølging enn bachelorstudenter som resultat av at de skriver mastergradsoppgave, forteller Stormo.

Hege Brækhus understreker at alle masterstudenter har krav på veiledning ved jur.fak.

- Det at vi ikke har like mye veiledning på lavere nivå beror på ressurssituasjonen, vi har rett og slett ikke nok lærere. Når det er sagt, så er dørene våre åpne for de studentene som trenger hjelp. Nå har vi tatt opp flere studenter enn noen gang, så det blir spennende å følge dette kullet fremover, sier dekanen.

De yngste studentene er også usikre på hvordan de gir tilbakemeldinger på studiekvaliteten og hvor de skal henvende seg dersom de har behov for individuelle tilpasninger. Denne gruppa er også mindre fornøyd med den tilbakemeldingen de får fra faglærerne på hva som gjøres for å forbedre studiet.

Andre interessante tall

  • Undersøkelsen viser at tilfredsheten er stigende med økt antall timer brukt på campus.
  • Det er relativt små forskjeller mellom fakultetene når det gjelder trivselen ved universitetet. Andelen som trives varierer fra 80 prosent ved Det kunstfaglige fakultet til 91 prosent ved Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi.
  • To av tre studenter jobber ved siden av studiene. Det er studentene ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi som bruker mest tid på studier og minst tid på jobbing, og studentene ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning som bruker minst tid på studier, og samtidig mest tid på jobbing. Den høye gjennomsnittsalderen blant disse studentene kan være en forklaring på dette.

 

  • En av fire studenter har et frivillig studentengasjement. Mannlige studenter er overrepresentert blant disse. De som bruker mest tid på studiene engasjerer seg også mest i frivillige aktiviteter.

 

  • Mannlige studenter diskuterer oftere fag med faglærerne enn kvinnelige. Jusstudentene diskuterer sjeldnere fag med faglærere enn gjennomsnittsstudenten mens studentene ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi oftere diskuterer fag med faglærere.
  • Over halvparten av studentene er sammen med medstudenter på fritiden minst en gang i uken eller oftere. De som bruker mest tid på studiene bruker også mest tid sammen med medstudenter på fritiden.

    Les også: Læringsmiljøundersøkelsen.
Sojtaric, Maja
Publisert: 18.08.11 00:00 Oppdatert: 18.08.11 14:40
Vi anbefaler