UIT har fått fire nye ledestjerner
De fire nye æresdoktorene er takknemlige for utnevnelsen og anerkjennelsen.
Her kan du se video fra arrangementet.
Det var et vakkert arrangement da UiT kreerte professor og nobelprisvinner Arieh Warshel, verdensartisten Mari Boine, lege og redaktør Richard Horton og tidligere rektor og pioner Olav Holt til æresdoktorer. De fire er glade for å bli en del av UiT og ønsker å bruke sin kunnskap og arbeid i tilknytning til universitetet.
– Alle fire har utmerket seg på sine respektive felt, og gjort det på sin egen måte. Til felles har de at innsatsen deres har vært, og fortsatt er, viktig for andre, sa rektor Anne Husebekk før hun ga ordet til UiTs fire nye æresdoktorer.
Æresdoktorat tildeles personer som har bidratt med betydningsfull vitenskapelig eller kunstnerisk innsats, fremragende arbeid til gagn for kunsten eller vitenskapen eller kvaliteter eller innsats av spesiell betydning for universitetssamfunnet.
Fra selvhat og angst til modig og frittalende
Mari Boine fikk sin åpenbaring mens hun selv var student ved lærerutdanningen i Alta. Det var studenttiden som gav henne kunnskap om sitt eget folk, og dernest et raseri for fornorskningen. Dette fikk henne til å skrive sanger som fortsatt treffer publikum midt i hjertet.
– Takk til UiT for å utnevne meg til æresdoktor. Det å bli utnevnt kan forklares som et sterkt signal på anerkjennelse av mitt arbeid gjennom tiår. Det gjør mitt samiske hjerte lykkelig. Jeg har levd med musikken, og i musikken, i mer enn 30 år. For meg er musikk ren medisin. Den har transformert meg fra en sjenert, ung urfolksperson, full av selvhat og angst, til en modig og frittalende artist. Den har endret meg til å bli en stolt og sterkt urfolkskvinne, sa Mari Boine i sin tale, og fortsatte:
– Jeg er også glad for at det var meg, og ikke naboens datter som fikk dette talentet. Denne gaven av en stemme – og at den som deler ut slike talenter, valgte meg. Det har, og er ennå, en nydelig reise.
Rørt pioner
Olav Holt har vært med å bygge opp UiT. I 1973 ble han valgt til rektor, og med det ble han også den første valgte rektoren i UiTs 50-årige historie. Også han er takknemlig for utnevnelsen.
– Dette er virkelig en fantastisk glede og ære. Det var uventet, og en stor overraskelse da jeg fikk beskjeden. Vi skulle bare være her i to år da vi kom til Tromsø i 1966, men det ble 35 år. 35 gode år. Selv om vi har det bra nå, så var nok de årene vår beste tid. Tusen takk, sa en rørt Olav Holt, som fattet seg i korthet fra talerstolen.
Ut mot Donald Trump og Brexit
UiT har i sin strategi «Drivkraft i nord» et stort fokus på å bidra til å oppnå FNs bærekraftsmål. Dette er også UiTs nye æresdoktor, Richard Horton, opptatt av. Etter president Donald Trumps tale til FN tirsdag, benyttet Horton takketalen til å belyse viktigheten av å stå sammen.
– Jeg kommer fra en verden av helse og medisin. Der er det vanlig å snakke om menneskerettigheten til helse. Det vi snakker mindre om er vårt ansvar for helse. Hva betyr det ansvaret? I går i FN-bygningen, sa presidenten i verdens mektigste land politisk, økonomisk, og militært – president Trump – at han avsto fra det han kalte ideologien om globalisme. Det var ordene han brukte.
Min spesialitet, om jeg har en, er global helse. Og global helse ligger under idealet om globalisme. For meg betyr globalisme en universell gjensidig avhengighet. At et menneske står sammen med et annet, et samfunn med et annet, en nasjon med en annen. Globalisme betyr å fremme internasjonal utveksling.
Presidenten i USA gjorde det klart i går at hans regjering avviser disse verdiene av universell gjensidig avhengighet og internasjonal utveksling. I stedet foretrakk han, hans egne ord igjen, doktrinen patriotisme, sa Richard Horton engasjert fra talerstolen, og viste til ordene av Samuel Johnson: «Patriotisme er den siste tilflukten til en kjeltring».
Før han fortsatte:
– I mitt land, hvor xenofobien vokser, har det ledet til avvisning av gjensidig avhengighet og internasjonal utveksling. Til slutt endte det med stemmen om å forlate EU, unionen som ble formet av døden til hundretusener under den andre verdenskrig. Det er med dyp sorg og anger for mange av oss at vi har smusset til minnet av de som døde for frihet under den krigen. Så i dette øyeblikket av farlig isolering og populisme er det viktig at vi husker verdiene av et universitet som UiT Norges arktiske universitet, og hva de verdiene står for. De står for likhet, inkludering, styrking gjennom læring og solidaritet. Ikke bare se hva vi kan gjøre for oss selv og vårt eget land, men hva vi kan gjøre for andre i deres samfunn. Spesielt for de som lever i lidelse, i konflikter, som er uten hjem, tvunget på flykt, og de som opplever okkupasjon. UiT er et godt globalt universitet og vi burde feire deres internasjonale signifikans. Universitetets verdier har aldri betydd mer, og jeg dedikerer meg til disse verdiene, sa Horton.
Visste ikke hva han skulle studere
En annen stor verdensmann og kunnskapsformidler, Arieh Warshel var utrolig takknemlig for utnevnelsen. Han er nobelprisvinner i kjemi og er allerede sterkt tilknyttet til UiT gjennom å være en støttespiller til Hylleraas-senteret.
– Jeg er veldig glad for å være tilbake her, og ydmyk for å få denne utmerkelsen. Da jeg skulle begynne å studere i Israel, visste jeg ikke hva jeg skulle velge. En rådgiver på skolen sa jeg skulle studere kjemi siden jeg hadde så godt syn, jeg brukte ikke briller den gang. Siden jeg ikke hadde noen annen idé valgte jeg kjemi, og nå i senere tid kan jeg argumentere for at han mente jeg hadde godt syn i overført betydning. Evnen til å se forbi horisonten og se i rett retning, sa Arieh Warshel.
Videre snakket Warshel om nye, kraftigere og smartere datamaskiner som kan hjelpe oss i utviklingen av nye medisiner, og å forske på og forstå medisinresistens.
– Tusen takk for den store æren, og for at jeg fikk komme. UiT er et universitet med stort potensial, avsluttet han.
Alle de nye æresdoktorene fikk utdelt et diplom under seremonien. Onsdag kveld blir det arrangeres en festmiddag for de nye doktorene.
Så langt har universitetet utnevnt 35 æresdoktorer, hvorav ni kvinner. Universitetets to første æresdoktorer ble utnevnt i 1982 og var dosent Kjell Bondevik og professor Peter F. Hjort. Det er tre år siden sist universitetet utnevnte æresdoktorer. Da var det forfatter Laila Stien, forretningsmann Trond Mohn og professor em. Oran Young som fikk utnevnelsen.
Her kan du lese mer om våre æresdoktorer.
Her kan du se hvem som tidligere er kreert til æresdoktorer.
