Avgiftsparkering gir miljøeffekt
 |
|
Mange ivrige studenter og ansatte ved UiT sykler også når det snør. Foto: Lina Öberg |
Det er tre måneder siden det ble innført parkeringsavgift ved campus Breivika i Tromsø. Ifølge bygg- og eiendomsdirektør Erland Loso er det mye som tyder på at færre nå kjører bil og i stedet velger andre transportmidler.
– Sykkelbyen Tromsø har en telling på skibrua, og rapporterer om en økning i antall syklende på 40 prosent og gående på 9 prosent fra 2013 og fram til i dag, sier Loso.
I tillegg har det i høst vært et større press på sykkelparkeringen på campus, og besøkende som kommer med bil finner nå parkeringsplass, noe som tidligere nesten ikke var mulig.
Les også: Betaler med et smil
Hver uke gjøres det en telling av parkeringsplasser, og Loso sier at flere parkeringsplasser er ledige nå enn før, men at man kan se en sammenheng mellom vær, sesong, bilbruk og sykkelbruk. Flere har tatt bilen i bruk igjen etter at vinteren meldte sin anmarsj.
Det er likevel et større behov for tilgang på garderober og dusjer denne høsten enn det har vært tidligere år.
– Totalt sett peker alt i retning av at flere bruker alternative transportmidler i stedet for bil. Så innføringen av avgift har hatt en effekt, sier Loso.
Dessuten har Troms fylkeskommune i høst utvidet busstilbudet med blant annet flere ekspressbusser.
Ifølge fagsjef i Tromsø parkering, Tore Bentsen, forteller også deres betjenter at det er flere ledige parkeringsplasser ved UiT nå enn før innføringen.
– Nå går det an å kjøre fra campus hvis man skal i et møte midt på dagen, og finne en plass også når man kommer tilbake. Det gikk ikke for et år siden, sier Bentsen.
Må tilrettelegges
Denne uka var Loso og flere andre fra Bygg og eiendomsavdelingen ved UiT på besøk ved NTNU i Trondheim for å se hvordan de har løst parkeringssituasjonen der. NTNU innførte parkeringsavgift i fjor, som del av en større satsing på miljøtiltak. Også der er resultatet så langt at færre kjører bil til jobb og studiested.
 |
|
Sidsel Kristiansen viste Erland Loso hvordan NTNU har klart å få noen av sykkelparkeringene under tak, i låsbare skur. Foto: Karine Nigar Aarskog |
– En undersøkelse av NTNU-ansattes reisevaner viser at langt flere sykler til jobb i 2015 enn i 2013, sier seniorrådgiver ved NTNU, Sidsel Kristiansen.
Hun mener imidlertid at det ikke har vært nok å innføre parkeringsavgift alene.
– Det viktigste er å legge til rette for at folk skal endre vanene sine, og tilby dem nok garderober og sykkelparkering og ha et tilstrekkelig tilbud, slik at det blir lett å velge andre transportmuligheter enn bil, sier Kristiansen.
 |
|
Egne sykkelbokser lånes ut ved NTNU for to måneder av gangen til de som er interessert. Erland Loso og konsulent i Bygg- og eiendomsavdelingen, Beate Morsund, var blant de som samlet inspirasjon i Trondheim. Foto: Karine Nigar Aarskog |
Som ved UiT, går alle inntekter fra parkeringsavgiften til miljøtiltak ved NTNU. Der har de satset stort på å bygge garderober og sette opp låsbare sykkelskur der syklene står under tak. Takket være et forskningsprosjekt, finnes det også et 16-roms sykkelhotell på campus Gløshaugen, der man kan sette hele sykkelen inn i en egen boks som kan låses. Denne kan ansatte og studenter låne for to måneder om gangen, og tilbudet rullerer på de som er interessert.
NTNU har også en god dialog med NSB og busselskapet AtB for å sikre et godt kollektivtilbud til campus.
Har fått 12 millioner
Ved UiT er det allerede gjort flere miljøtiltak som følge av parkeringsavgiften, til en samlet verdi av 13-14 millioner kroner.
Den nye gang- og sykkelbroa over Tverrforbindelsen er en direkte konsekvens av innføringen, og utløste over 12 millioner kroner i belønningsmidler fra fylkeskommunen. Gang- og sykkelveien ved Universet barnehage har blitt oppgradert med asfalt og belysning. Den gamle glassgangen på MH har fått nytt liv som sykkelparkering, og flere overbygde sykkelskur er under planlegging.
– Takket være parkeringsavgiften kan vi legge mer penger i å planlegge miljøtiltak i og utenfor både nye og gamle bygg, sier Loso.
UiT skal også bygge ut garderobefasilitetene på campus Breivika med flere dusjer og tørkeskap. Og det kan bli aktuelt å montere sensorer som registrerer bevegelse i tilknytningen til belysningen, noe som gir energibesparelse.
God på teknologi
Erland Loso forteller at UiT ønsker å se mot NTNU på grunn av målsettingen om å være i front teknologisk.
– De har klart å løse sine kompliserte utfordringer på en ganske enkel måte og fått parkeringsselskapet de bruker til å utvikle de tekniske systemene de trenger. Her har vi dessverre ikke alt på plass ennå, sier Loso.
 |
|
Også i Hansine Hansens veg ved UiT står det en teller som registrerer sykler. Foto: Karine Nigar Aarskog |
I dag kan ansatte, studenter og besøkende betale for parkering ved UiT med en app. Parkeringsautomatene er i utgangspunktet forbeholdt besøkende, men prisen har siden innføringen vært den samme for alle, fordi man venter på en egen betalingsløsning på nett fra Tromsø parkering. Denne er fortsatt ikke på plass.
– Vi vet ikke når den kommer, og det er et problem som vi ikke vet hvordan vi skal håndtere, sier Loso.
Les mer om parkering ved UiT her!
Ifølge Tore Bentsen i Tromsø parkering er webløsningen i prinsippet klar, men under prøvekjøring ble det ble funnet noen småfeil som Tromsø parkering ønsket å rette opp før systemet tas i bruk.
– Vi håper selvfølgelig at vi har det på plass før jul, men vi kan ikke si noe sikkert om når systemleverandøren har fått rettet opp feilene, sier Bentsen.
Loso synes det er viktig for de som har jobbet nærmest innføringen av parkeringsavgift ved UiT å se at andre har hatt de samme utfordringene som dem.
– Ved NTNU har de balet med noen av de samme problemene og opplevd motstand og irritasjon. Med denne studieturen til Trondheim har vi fått avrundet innføringsfasen, og har også et mye bedre utgangspunkt for å gå inn i diskusjoner med Tromsø parkering nå enn vi hadde før vi dro, sier Loso.
Total miljøambisjon
Bygg- og eiendomsdirektøren lot seg også inspirere av at NTNU har kjøpt inn tolv elbiler som ansatte kan booke, hvis de trenger å komme seg til møter andre steder i arbeidstida.
 |
|
NTNU har egne el-biler som ansatte kan bruke i arbeidstida. Foto: Karine Nigar Aarskog |
– De fleste er i bruk hver dag. Folk tar hensyn til hverandre og bruker bilene bare i det tidsrommet de har skrevet seg opp, så ordningen fungerer, sier Kristiansen.
De ansatte låser ut bilnøklene fra et nøkkelskap som de har tilgang til gjennom sine adgangskort. Det er GPS-sendere i bilene for å dekke behovet for elektronisk kjørebok.
– Systemet er i stor grad basert på tillit, men dedikerte personer kan logge seg inn i et system for å se hvor bilene er, om det er spesielle behov, sier Kristiansen, som legger til at de er åpne for å kjøpe flere biler hvis det skulle vise seg at det ikke er nok med tolv.
Erland Loso sier at en løsning med låne-elbiler kan være aktuelt også ved UiT.
– For det første er det et miljøaspekt i det, og for det andre vil vi kunne løse utfordringen med transport mellom campus Breivika og Sør-Tromsøya, sier Loso.
Sidsel Kristiansen forteller at de ved NTNU har jobbet lenge med å formidle den totale miljøambisjonen ved institusjonen og opplever at ansatte og studenter etter hvert har fått et eierskap til denne ambisjonen. Avfallssortering er et av satsingsområdene, i tillegg til at driftsavdelingen lenge har jobbet med store ENØK-prosjekt og kommet langt i dette arbeidet. Blant annet har de i år fått Trondheim Kommunes energisparepris og Varmepumpeprisen.
– Vi driver et omfattende arbeid for å identifisere og gjennomføre tiltak for å redusere energiforbruket, og spesielt tiltak knyttet til å redusere bruken av fjernvarme til oppvarmingsbehov og forbruk av vann har så langt gitt stor effekt, sier Kristiansen.
– Vil du si at innføringen av avgiftsparkering ved NTNU har vært en suksess?
– Hvis man skal snakke om en suksess, må det være i forhold til hvor mye vi sparer miljøet. Per i dag har nok ikke bilkjøringa gått ned nok til at det har en kjempestor effekt. Men i framtida vil utbygging av campus gi færre parkeringsplasser å rutte med, og da tvinger vi folk til å tenke annerledes. Vi greier ikke å revolusjonere dette alene, men at miljø er et satsingsområde ved NTNU kan være inspirerende for de som jobber og studerer her, svarer Kristiansen.
