Et sort hull fullt av liv
 |
| Jørgen Berge er professor i arktisk og marin biologi ved UiT. Foto: Geir Johnsen |
– Denne forskningen gir et nytt og uventet innblikk i et system som ikke fungerer slik vi tidligere har trodd. Polarnatta har vært et sort hull, som vi ikke har hatt noe kunnskap om, sier professor i arktisk og marin biologi ved UiT, Jørgen Berge.
Han leder forskningsteamet som studerer hva som skjer i havet i Arktis, i den mørkeste tida, polarnatta. Han sammenligner kunnskapen man tidligere har hatt om prosessene i mørketida, med prikk-til-prikk-tegninger, som man finner i tegneserier.
En mørk ørken uten liv
– Det har tidligere vært som å trekke en strek mellom to punkter, fordi man ikke har hatt noe annet å forholde seg til. Det er vanskelig å drive feltarbeid i mørketida, med mørke og kulde og islagte farvann. Før trodde vi at havet var en mørk ørken uten liv i polarnatta, der organismene enten trakk sørover eller ned i dypet, i påvente av mer varme og lys. Det stemmer ikke, sier Berge.
 |
| Havet syder av liv, også i mørketida. Foto: Geir Johnsen |
Gjennom et samarbeid med AMOS i Trondheim, som driver med autonom undervannsrobotikk, har forskerne kunnet ta i bruk målerigger som samler data hele året. Ved hjelp av roboter, kamera og dykkere har de funnet ut at det syder av liv i det mørke vannet, også på den mørkeste tida av året.
Mange sjøfugler
De tre siste årene har Berge og hans team studert Kongsfjorden vest på Spitsbergen. De er overrasket over egne funn. Som at en stor andel av sjøfuglene overvintrer rundt Svalbard, og at de klarer å skaffe seg mat, til tross for at de bruker synet når de jakter. Resultater fra denne forskningen skal stilles ut på Polarmuseet fra 18. januar.
– Utstillingen gir smakebiter på hva vi har funnet. På et faglig og vitenskapelig plan er det så mye nytt og spennende her, at det nærmest er som sukkertøybutikk. For hver stein vi snur, finner vi noe nytt, sier Berge.
Må vite for å kunne planlegge
I tillegg mener han kunnskapen er veldig viktig for forvaltningen.
– Med olje- og gassvirksomhet, mindre is og mer shipping i nord, er det nødvendig å vite hva som skjer med de biologiske prosessene i mørketida. Dersom man ikke har denne kunnskapen, har man heller ikke mulighet til å forberede en adekvat respons på potensielle ulykker, sier Berge.
Han skal fortsette forskningen på det mørke ishavet i et nytt, stort forskningsprosjekt som bærer navnet Arctic Ocean ecosystems – Applied Technology, Biological interactions and Consequences in an era of abrupt climate change (Arctic ABC). Også i dette prosjektet er det et samarbeid med AMOS.
– Utgangspunktet er at vi vil vite mer om hva som skjer under isen. Denne forskningen har åpnet så mange nye dører og gitt mye viktig informasjon. Fra å være en liten bigeskjeft, er dette nå blitt hovedfokuset til mange av oss som driver med det, avslutter Berge.
