UiT på Aqua-Nor: – Viktig at man har juridiske rammer for en bærekraftig akvakultur
En delegasjon fraUiT har siden tirsdag deltatt på messa Aqua-Nor – som i år er rekordstor med mellom 22 000 og 25 000 besøkende – med blant annet stand, pressefrokost og seminarer om havbruksforskning. I går ble seminaret: «Rettslige virkemidler for bærekraftig akvakultur» gjennomført, i regi av KG Jebsen-senter for havrett ved UiT.
Norge må være i front på bærekraft
– Det har blitt et økende fokus på bærekraft innen oppdrett, både nasjonalt og internasjonalt. Som en av verdens største eksportører av sjømat er det viktig at Norge er i front for å utvikle en mest mulig bærekraftig oppdrettsnæring, sier Irene Dahl, forsker fra havrettssenteret på Det juridiske fakultet ved UiT, som arrangerte seminaret på Aqua-Nor.
Hun forteller at regjeringen ønsker at næringen skal ekspandere, men har uttalt at dette må skje innen bærekraftige rammer. Dermed må de miljømessige utfordringene tilknyttet næringa løses.
– Man må få kontroll med rømming av oppdrettslaks og ikke minst må man begrense forekomsten av lakselus og annen sykdom, særlig i områder der laksen ferdes, forteller Dahl.
Første gang juridisk deltakelse
Det er første gang juridiske forskere fra UiT har deltatt på messa, og det de hadde å si ble godt mottatt blant aktører fra oppdrettsnæringa.
– Mange synes det var interessant og relevant, og noe de ville ta med seg videre. Temaene som ble tatt opp ga et bredt perspektiv på hvor relevante de juridiske spørsmålene er, sier Dahl.
Hun forteller at oppdrett er ei gjennomregulert næring; i forhold til planlegging av areal, tillatelser, og hvordan man skal drive. På seminaret tok de også opp temaet om straffeforfølgelse ved alvorlig miljøkriminalitet, ved å se på rettspraksisen siden år 2000.
- Det har skjedd at aktører har fått fengselsstraff ved for eksempel rømming av oppdrettslaks, forteller Dahl.
Må ha med det juridiske
– UiT er en viktig norsk aktør når det gjelder kunnskap om havets ressurser, og det er fint å synliggjøre dette på en så stor messe som Aqua-Nor, mener professor Tore Henriksen, leder for KG Jebsen-senter for havrett.
Han ønsker for øvrig også at flere skal få opp øynene for jussen innen næringa.
– Det drives mye bra forskning på fiskeoppdrett innen marinbiologi, dyrehelse og samfunnsfag ved UiT. Dette hører man kanskje mer om enn den juridiske forskninga. Men oppdrett må skje innen visse rammer, og da må man også ha med de juridiske aspektene, understreker Henriksen.
Han synes deltakelsen på messa er en fin anledning til å synliggjøre dette, og forteller at det er en del av KG Jebsen-senterets strategi å ha såkalte «outreachs», eller populærvitenskapelige foredrag der de deler sin forskning med de som jobber i hav- og kystnæringene.
Arealkonflikter i kystsonen
Henriksen mener problemstillingene rundt akvakultur er knyttet til hovedsakelig to områder: det ene er arealkonfliktene i kystsonen. Kystsonen er i økende bruk av mange forskjellige næringer: turisme, marinen, fiske, transport og oppdrettsnæringen.
– Det er viktig at sonen forvaltes slik at man forebygger konflikter og at næringene får forutsigbare reguleringer. Når det blir slutt på å utvinne olje, er det jo fisken vi skal leve av, sier lederen for havrettssenteret.
Miljøutfordringer
Den andre problemstillingen innen akvakultur er påvirkningen på miljøet, med utfordringene rundt rømming av oppdrettslaks, luseplagen, medisinbruk, forurensning og avfall i forbindelse med fiskeoppdrett.
- Samfunnet og næringa trenger gjennomtenkte juridiske løsninger for å drive bærekraftig i framtida, avslutter Henriksen.
Aqua-Nor:
Kilder: Aqua-Nor.no, Adresseavisen og UiT. |
