Gir forskningsbaserte råd på klimatoppmøte
I Arktis opplever man at oppvarmingen av havet skjer i veldig rask fart, sammenlignet med andre steder på kloden. Her er økosystemet under et høyere press, og forskning med Arktis som fokusområde gir en indikasjon på hva som kan skje andre steder i verden når klimaendringene skyter fart også der. Arktisk Råd har invitert ekspert på temaet UiT-professor Paul Wassmann til COP23 - FNs klimatoppmøte for å holde innlegg om is og klimaendring i Arktis.
– Det er stort og det er en stor ære å bli invitert. Og det betyr jo også at UiT er kjent uti verden for klimaforskningen og den økologiske forskningen som vi utfører her i nord og i Arktis. Det er viktig for oss å være der og gjøre vår forskning bedre kjent i inn- og utland, sier Wassmann.
Les også: Polarforskere ved UiT i verdenstoppen
Les også: Arktiske fiskearter kan utryddes av klimaendringer
Rask nedsmelting
Wassmann er professor i arktisk og marin biologi, og skal formidle aktuell forskning og forslag til løsninger for å forstå klimaendringene bedre og hvordan disse kan bremses.
I sesjonen ”Globale konsekvenser av et Arktis i rask endring” vil professoren fortelle om hvorfor Arktis har en nøkkelrolle for å forstå klimaendringene vi står ovenfor og hva forskningsfronten kan fortelle oss om konsekvensene av en rask nedsmelting av havisen.
Stor påvirkning – lite folk
Wassmann forteller at vi trenger mer kunnskap for å forvalte disse områdene bedre. Tittelen på foredraget hans er: “How Arctic ice matters: what we know and need to know for adaptation”.
Det er ingen steder i verden hvor den klimatiske påvirkningen er større enn i Arktis, men det er ingen steder i verden hvor det bor så lite folk. Og folk bryr seg ofte om de områdene hvor det er mange folk. Men klimaforandringene her har jo ikke bare konsekvenser for fiskeriene, det fører jo også til forandringer i klima andre steder i verden, sier Wassmann.
Verdensledende forskning
Paul Wassmann forteller at været helt nede ved middelhavet og så langt unna som Florida påvirkes av de nå åpnere havområdene i Arktis. Professoren er prosjektleder for Arctic SIZE som for ikke lenge siden fikk 19 millioner kroner fra regjeringen for å bli verdensledende innen forskning på arktisk økologi, og spesielt den marginale issonen.
Paul Wassmann og hans kolleger studerer blant annet hva klimaendringene gjør med den marginale issonen og hva som kan bli konsekvensene. Her dannes grunnlaget for liv i Polhavet på grunn av produksjonen av alger og plankton, som er næring for arter høyere opp i næringskjeden.
Veldig mye er knyttet til isen. Den gir premissene for det som skjer i resten av Polhavet, sier Wassmann.
Les også: Skal bli verdensledende i Arktis
Les også: Levende is
Forskningsbasert kunnskap
Forskerne i gruppa Arktisk marin systemøkologi, som Wassmanns forskerkolleger er en del av, har kompetanse innenfor et vidt spenn av organismer, fra bakterier og plankton til bunndyr, fisk og fugler.
De har også etablert et stort internasjonalt nettverk, de tilbyr forskningsbasert utdanning, er gode på formidling og har en uttalt strategi om å samarbeide med forskere i andre arktiske land.
Wassmann håper å nå ut med den forskningsbaserte kunnskapen til politikere og forvaltere som deltar på COP23.
– Det er viktig å følge opp avtalene man gjør på disse COP-møtene, slik at vi ikke mister momentum og at det hele blir business at usual. Fordi business as usual, det fører til +4 grader globalt og +12 grader her i nord. Det er vanskelig å være i nord, når det blir så varmt, avslutter professoren.
Les også: På vei mot stupet
Les også: Arven etter Nansen er sikret
