Verdien av velferd
Uttrykket “en glad laks” er godt kjent for de fleste av oss, men hvordan vet vi egentlig om laksen trives? Hos matproduserende dyr i landbruket vet vi mye om kroppsspråket og kan derfor lettere forstå om kua eller grisen trives i det miljøet de tilbys. Men har laksen kroppsspråk? Hvordan kan vi avgjøre om en fisk har det bra eller dårlig?
- God fiskehelse og god fiskevelferd er ikke noe vi kan ta for gitt. Det må jobbes med, og det må følges opp fordi det har egenverdi, det er viktig for omdømmet og det er lønnsomt.
Dette stadfestet statssekretær Roy Angelvik i sin tale ved Veterinærinstituttet 12. oktober 2016.
Dyrevelferd handler om dyrs livskvalitet, og kan defineres på tre ulike måter: Ut fra dyrets biologiske funksjon, med vekt på god helse og normal utvikling; ut fra dyrets egenopplevde situasjon, med vekt på følelser som frykt og smerte, eller ut fra et mest mulig naturlig liv. De aller fleste forskere mener at fisk har evne til å bearbeide sanseinntrykk og dermed kan føle frykt, smerte og ubehag. Oppdrettsfisk skal i følge dyrevelferdsloven sikres et miljø som gir god helse og velferd gjennom hele livssyklusen.
Helse og velferd hånd i hånd
God helse er en forutsetning for god velferd. Sykdom påvirker velferden på en negativ måte, men belastningen vil variere mellom ulike sykdommer avhengig av hvilke symptomer de gir og hvor lenge tilstanden varer. Man må ta i betraktning både intensitet og varighet av smerte og ubehag når man vurderer velferd.
- En sykdom med et langtrukkent forløp kan påvirke velferden mer enn en sykdom med kort forløp og samme, eller til og med høyere, dødelighet, forteller Kristine Gismervik, forsker ved Veterinærinstituttet.
I tillegg til at sykdom påvirker fiskens velferd kan også behandling mot sykdom påvirke fisken negativt. En av de største velferdsutfordringene hos laks i sjøvannsfasen er relatert til lakselus. Det registreres hudskader ved høye lusetall og høy dødelighet kan være en konsekvens av behandlingen. Økt resistens hos lakselusa mot kjemiske lusemidler har ført til at man prøver ut mekaniske metoder. Disse behandlingene krever ofte økt håndtering, noe som er en stor påkjenning for laksen. Av fiskehelsepersonell som ble spurt svarte hele 93% at de har registrert “betydelig dødelighet” som en følge av mekanisk avlusing. De mekaniske avlusingssystemene er nye og i stadig utvikling og utbedring, så det finnes foreløpig begrenset med vitenskapelig dokumentasjon på hvordan de påvirker fiskevelferden. Det er lovbestemt at all teknologi skal være dokumentert velferdsmessig forsvarlig før den tas i bruk. Dette krever gode kunnskaper om hvilke faktorer som har innvirkninger på fiskens velferd. Det er derfor viktig at teknologer og personell med biologisk kompetanse jobber tett sammen i utviklings- og utprøvingsfaser av nytt utstyr.
Negativt stress
Langvarig stress gjør oppdrettslaksen mer sårbar for sykdom. Laks som stresses før slakting gir også et produkt med dårligere kvalitet og kortere holdbarhet. Ny forskning viser at såkalte taperfisker (tynn og liten fisk med dårlig vekst) ofte lider av kronisk stress og har samme signalforstyrrelser i hjernen som deprimerte mennesker. Det er derfor god grunn til å anta at redusert stressbelastning vil gi bedre helse og velferd hos fisk i oppdrett. I tillegg til at matproduserende dyr skal være friske, ønsker vi også at de skal ha det bra. Ettersom forbrukere blir stadig mer opptatt av etikk rundt produksjon av mat, øker også fokuset på dyrevelferd. Dette fører til økt behov for kunnskap om miljøkrav og andre forhold som er av betydning for velferden hos oppdrettsfisk.
- Stress på egg og embryonalstadiet kan påvirke fisken senere i livet, forteller Helge K. Johnsen, professor ved Norges fiskerihøgskole.
Produksjonseffektivitet versus biologi
Laksenæringa har opplevd en betydelig effektivisering de senere årene, noe som i stor grad skyldes utvikling av ny teknologi og bedre kunnskap om fiskens biologi i alle faser av produksjonen. Ved hjelp av kunstig lys- og temperaturregimer kan man produsere rogn uavhengig av årstid og korte betydelig ned på tiden fra egg til utsett av sjøvannsklar unglaks (smolt), sammenlignet med det en ser i naturen. Dette er en utvikling som vil fortsette i fremtiden. Hvordan slike endringer påvirker fisken vet vi foreløpig for lite om. Har det noe å si for fiskens vekst og helse i voksen alder når på året rogna ble produsert? Er smolten like motstandsdyktig mot sykdommer dersom smoltfasen blir enda kortere? Fører slike endringer til økt stress for fisken? Dette er bare noen av mange spørsmål som behøver svar for å drive lakseoppdrett på best mulig måte i fremtiden.
Kan velferd måles?
Hvor bra fisken har det kan vurderes ved å bruke velferdsindikatorer. Her tar man oftest utgangspunkt i fiskens fysiologiske, adferdsmessige og helsemessige behov. Disse behovene vil variere mellom ulike arter og livsstadier. For å kunne bruke slike velferdsindikatorer på best mulig måte behøver man detaljert kunnskap om de ulike fiskearters fysiologiske grenser og toleranse for miljøpåvirkningen de utsettes for. Dette er viktig å få på plass for å kunne vurdere hvordan fisken påvirkes av nåværende og ny oppdrettsteknologi og produksjonsmåter.
- Det er utfordrende å finne indikatorer som kan dokumentere at fisken oppfatter sin egen velferd som god, og ikke bare kunne dokumentere fravær av dårlig velferd, forteller Kristine Gismervik.
Overlevelse er ingen garanti for at velferden er god. Dødelighet er en viktig og mye brukt velferdsindikator, men må suppleres av andre indikatorer. Ofte deler man velferdsindikatorene inn i to hovedgrupper. Disse er de miljøbaserte som omhandler ytre faktorer som for eksempel vannkvalitet, fisketetthet, hyppighet av tilsyn og stell, og de dyrebaserte som omhandler hva man kan måle av effekter på fisken som for eksempel adferd, utseende/skader, misdannelser og sykdommer. Gismervik påpeker det er viktig å reflektere over at dyrevelferd handler om enkeltindividets opplevde livskvalitet, og at gjennomsnittsverdier for et anlegg eller enkeltmerder og kar må brukes med forsiktighet for ikke å kamuflere dette. Det er derfor viktig å ta med spredningen i gruppene og registrere taperne i systemet, siden det er de man kan regne med har den dårligste velferden.
Havbrukssatsing ved Universitetet i Tromsø
Økt vekst i havbruksnæringen krever økt kunnskap om nåværende og fremtidige problemstillinger. En helhetlig forståelse for utfordringer som næringen står ovenfor er viktig. Hvordan fiskehelse og velferd påvirkes av nye produksjonsmetoder og andre faktorer som kan føre til økt stress er sentrale spørsmål. For å imøtekomme dette kunnskapsbehovet vil Norges fiskerihøgskole nå styrke sin satsing innen havbruk. Det allerede bredt sammensatte kunnskapsmiljøet skal utvides ytterligere med en ny forskningsgruppe og eksisterende miljøer vil styrkes. I tillegg er det opprettet et nytt kurs kalt “Fiskevelferd i havbruk” for studentene ved NFH. Kurset gjennomføres første gang våren 2017 og henter kompetente forelesere med praktisk erfaring fra kommersiell produksjon av laks.
I tilknytning til den nye forskningsgruppen “Havbruk og miljø” på NFH utlyses det nå en ledig stilling som professor/førsteamanuensis i biologi. I denne stillingen vil man ha hovedfokus på utfordringer knyttet til stress og velferd hos fisk. Det forventes også at den som ansettes i stillingen kan bidra til å belyse sammensatte problemstillinger som omfatter andre tema innenfor havbrukssatsingen. Andre områder som vil styrkes med nyansettelser i nærmeste fremtid er fôr, ernæring og vekst, biologi og genetikk, samt immunologi.
- Dette er første gang det opprettes en hel stilling med hovedfokus på stress og velferd hos fisk her ved NFH, forteller Johnsen, leder av den nye forskningsgruppen for havbruk og miljø som nå opprettes ved Norges fiskerihøgskole.
Les mer om havbrukssatsingen til UiT Norges arktiske universitet.
Saken ble opprinnelig publisert på ilaks.no 03.04.17
