Skitt under neglene gir viktig læring
 |
| Når Nasrin Nourzehi (t.v) og andre barn får holde på med jord og dyrking av mat vokser også kunnskapen. Ungene lærer om samspillet i naturen, om samarbeid, hvor maten kommer fra og om miljøvern. Foto: Stig Brøndbo |
– Noen frø og god jord kan skape en fantastisk arena for læring, mener Veronica Bergan, førsteamanuensis i naturfagsdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk, UiT Norges arktiske universitet. Mandag skal hun sammen med pedagogisk leder i Tusseladden barnehage i Tromsø, Heidi Buvang, fortelle om hvordan de jobber for å utvikle noe helt nytt – et praktisk undervisningsopplegg for barnehagebarn. Fokus er økologisk dyrking av mat, veien fra jord til bord og samarbeidet mellom profesjonelle aktører og barnehager.
Systematisert
 |
| Å dyrke grønnsaker gir også en arena for å snakke om praktisk bruk av måling. Sara Myrstad Larsen får hjelp av pedagogisk leder i Tusseladden barnehage, Heidi Buvang, til å måle hvor mye plantene har vokst siden sist. Førsteamanuensis Veronica Bergan dokumenterer forskningsprosjektet som skal ende opp i et undervisningsopplegg for barnehager. Foto: Stig Brøndbo |
– Det er allerede mange som jobber med dyrking av mat i barnehagen, men arbeidet har ikke vært systematisert. Vårt samarbeid og forskningsprosjekt er basert på at våre profesjonelle samarbeidspartnere i 4H og ved Skulgam gartneri har fagkunnskapen, mens barnehagen kan barn. Sammen skal vi få til et konkret opplegg andre barnehager lett kan ta i bruk, sier Veronica Bergan. For både hun og ped.leder Buvang er ikke i tvil: Dyrking av mat gjør at også kunnskapen vokser. Ungene lærer om samspillet i naturen, om samarbeid, hvor maten kommer fra og om miljøvern.
Teller høyt
Nå står de to barnehageforskerne omringet av ivrige barnehagebarn. På bakken ligger et brett hvor mange små grønne tuster stikk opp fra små plastkrukker. Blå tusj på en hvit pinne forteller at her er det plantet gulrot. Alt er klart for omplanting: De spinkle plantene skal få vokse seg store og saftige i et lite drivhus. Små fingre har allerede saumfart jorda etter mark og småkryp, småstein og poteter fra i fjor. Voksne fingre lager hull i jorda, små munner teller høyt hvor mange gulrøtter det er plass til og ivrige fingre putter i jorda – og litt i munnen.
Billig
– Jeg gleder meg til at de blir store. I år har jeg bare plantet sukkererter, men jeg liker ikke sukkererter, så jeg får bytte med noen andre, de som har plantet gulrøtter, sier Sara Myrstad Larsen (5) og forklarer hva som må til for at man kan dyrke noe i en barnehage: Små frø, litt jord og vann.
– Og det er det som er så fantastisk med denne måten å jobbe på. Man trenger ikke all verdens med plass og selv de aller minste ungene har stor glede av å delta. Det koster ikke mye heller, sier førsteamanuensis Bergan. Selv har hun fått finansiert forskningsprosjektet gjennom støtte fra utdanningsfondet ved Fakultetet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, UiT Norges arktiske universitet.
Møteplass
 |
| Tusseladden barnehage har holdt på med dyrking av egne grønnsaker i snart 20 år og har lagt til rette for at Linnea B Kristoffersen og de andre ett- og toåringene for ta del i prosjektene. Et samarbeid mellom barnehagen, UiT og profesjonelle agronomer skal føre til et helt nytt undervisningsopplegg. Foto: Stig Brøndbo |
– Formålet med konferansen er å være en møteplass der lærere, skoleledere, studenter, førskolelærere og barnehageledere, forskere og andre som er opptatt av barnehage, skole og utdanning kan legge fram utviklings- og forskningserfaringer for gjensidig læring, sier førsteamanuensis i pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk ved UiT Norges arktiske universitet, Eli Moksnes Furu. Nordisk konferanse om aksjonslæring og aksjonsforskning (NORALF 2015) starter mandag 18. mai og varer i to dager. Hovedtema er «Lærerprofesjon i endring og utvikling – hvilke muligheter gir det for aksjonsforskning og aksjonslæring?».
Fantastisk resultat
Konferansen er et samarbeid mellom Universitetet i Tromsø og Göteborgs universitet. Fra Göteborg kommer blant andre professor ved Det utbildningsvetenskapeliga fakultetet, Karin Rönnerman, som har jobbet med aksjonsforskning i skolen i mange år. Det samme har førsteamanuensis Ann-Christine Wennergren fra Högskolen i Halmstad. Med seg nordover har hun historien om hvordan det å satse på lærerne ved Strövelstorps skole i Sverige har snudd elevresultatene fra å være katastrofalt dårlige til å bli veldig bra. For ni år siden nådde bare 39 prosent av elevene de faglige målene. I dag er tallet over 90 prosent.
Her finner du programmet for konferansen
Her kan du lese mer og se en kort film om prosjektet ved Strövelstorps skole.
