Får 1,8 millioner euro til forskning på antibiotikaresistens
Foto: Elisabeth Øvreberg
Stadig flere antibiotikatyper slutter å virke på grunn av resistens. Dette har blitt et globalt helseproblem som stadig øker i omfang.
Ifølge UiT-professor Ørjan Olsvik dør cirka 30.000 mennesker i Europa, og like mange i USA, nettopp på grunn av antibiotikaresistens. Medisinen de fikk hadde ingen virkning. Tallene for Asia og Afrika har man ikke, men trolig er de enda høyere. Derfor er Olsvik spesielt glad når hans kollega Pål Johnsen nå får EU-midler til forskningsprosjektet som skal se på måten vi bruker antibiotika.
Vi går tom for antibiotika
– Vi trenger nye antibiotika, for på grunn av resistens er vi i ferd med å gå tom, sier professor i mikrobiologi, Pål Johnsen, som har forsket på antibiotikaresistens i mange år. Det er prosjektet han har med kollega Pia Abel zur Wiesch som nå får penger fra Joint Programming Initiative on Antimicrobial Resistance (JPI-AMR)
– Målet vårt er å forlenge levetiden på de antibiotikaene som er igjen. Vi tar for oss de antibiotikatypene som fortsatt kan brukes, og undersøker om man kan bruke dem på en smartere måte, legger han til.
Nye retningslinjer for bruk av antibiotika
Det var i går kveld det ble det kjent at dette forskningsprosjektet, som er et samarbeid med toppforskere i Uppsala, København og Leiden i Nederland, får 1,8 millioner euro. Syv av disse millionene går til forskningsmiljøet ved UiT.
– Vi har som mål å komme opp med nye retningslinjer for bruk av antibiotika. I Norge er vi riktignok flinke til å medisinere pasienter med riktig type antibiotika, sier Johnsen.
Antibiotikaresistensen øker i omfang
Dessverre er ikke resten av verden like forsiktige med å skrive ut antibiotika til pasienter, og i verste fall kan man i noen land kjøpe antibiotika direkte over disk – uten resept. Dette gjør så antibiotikaresistensen øker i omfang, men den største trusselen vi står ovenfor er antibiotikabruk i matproduksjon.
60-80 prosent av all antibiotika i verden i dag går nettopp til mat. Norge er imidlertid ikke noen stor syndebukk.
– Det er strenge regler for matproduserende dyr, og Norge er et av de landene som bruker minst, sier Yngvild Wateson, leder for faggruppe for hygiene og smittestoffer i Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKL).
Les vår blogg om antibiotikaresistens: Antibiotika, mirakelmedisinen som kan forsvinne
Les også: Antibiotikaresistens tar 30.000 menneskeliv i Europa hvert år
