Mammografiprogrammet reduserer dødsrisikoen
Mammografiprogrammet ble innført i 1996. Da ble norske kvinner mellom 50-69 år innkalt annethvert år til mammografi, og det store spørsmålet er om dette tiltaket har noen hensikt.
Professor Eiliv Lund fra Det helsesvitenskapelige fakultet, UiT, har ledet en forskergruppe som har sett på effekten av i innføre mammografiprogrammet i Norge. Forskningsrådet har finansiert studien.
Synker med 11 prosent
– Vi ser at antall dødsfall synker med 11 prosent, men det reelle tallet skal nok ligge på cirka 20, sier Lund og forteller at talldataene rundt mammografiprogrammet som først ble innført i først fire fylker i Norge har mange mangler. Effekten av programmeter er lavere enn forventet ut fra erfaringene man har fra de andre nordiske landene, men det har sine årsaker.
Les også: Hormonbruk forårsaket brystkreft
– Det første problemet er at vi ikke har lov til å bruke opplysningene over hvem som faktisk møtte til innkalling. Dermed vet vi ikke hvem som faktisk har gått til mammografi, hvilke damer som fikk kreft og vi har heller ikke data på hvilke damer som gikk jevnlig til mammografi før mammografiprogrammet ble innført, forklarer Lund.
– Hele 40 prosent av damene hadde tatt mammografi før 1996.
 |
| Professor Eiliv Lund har nylig publisert studien i International Journal of Cancer. Foto: Elisabeth Øvreberg. |
Ble landsomfattende
Et annet problem var at da mammografiprogrammet begynte, var det kun ment som et prøveprosjekt for kvinnene i de store fylkene Akershus, Oslo, Hordaland og Rogaland
– Men da andre så det omfattende mammografitilbudet disse kvinnene fikk, ønsket de det samme tilbudet. Dermed ble programmet landsdekkende. Dette gjør at vi ikke lenger kan sammenligne dødelighet med prøvefylkene, kommenterer Lund.
– Til tross for manglende opplysninger om kvinnene, så viser studiene deres at dødsrisikoen ved brystkreft reduseres ved å jevnlig kalle inn damer til mammografi. Vil ikke det være god nok grunn til å fortsette mammografiprogrammet?
– Dette er noe vi som forskningsgruppe ikke har noen formening om før vi er ferdig med analyser av flere data. Vi er bare en av syv grupper som arbeider med evalueringen på vegne av Helsedepartementet. Dette har vært en stor diskusjon i Norge de siste årene. Noen mener mammografi kan gi en unødig belastning for kvinner ved at bilder kan gi feilaktig brystkreftdiagnose, som igjen fører til feilbehandling, unødvendig stråling, kirurgi, cellegift og hormonbruk. Dette må sees i forhold til betydningen av å redusere dødsrisikoen, meddeler Lund.
Det er en minkende dødsrisiko
Statistiker Anne Helen Olsen ved Universitetet i Tromsø forsikrer at den minkende dødsrisikoen forskningsgruppen faktisk fant i studien er korrekt.
– Vi har laget en meget nøye redegjørelse, hvor personregisterets data fra hver enkelt kvinne er brukt til å følge henne fra første gang hun ble invitert til programmet til hun døde, utvandret eller undersøkelsesperioden sluttet, sier Olsen.
– Vi har sørget for at våre screening- og kontrollgrupper dekker nøyaktig de samme tidsperioder, og vi har fra analysen utelukket kvinner som allerede hadde brystkreft før programmet startet, legger hun til.
