Møter framtida med UiT
Longyearbyen får hjelp fra UiT til å løse noen av framtidsutfordringene på øygruppa.
– Longyearbyen opplever store endringer, og det er nødvendig å bygge kompetanse rundt det som skjer. For å kunne sikre et norsk, robust familiesamfunn på 78 grader nord trenger vi kunnskap, ikke bare om naturen, men om menneskene her, sier lokalstyreleder Arild Olsen.
I forrige uke undertegnet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HSL) ved UiT en samarbeidsavtale med Longyearbyen lokalstyre. Avtalen springer ut ifra en overordnet avtale som UiT inngikk med lokalstyret i juni i år. Formålet er at UiT skal bidra med forskning, kompetanse og studenter for å finne relevante problemstillinger for lokalsamfunnet og prøve å løse dem. Avtalen involverer mange av fagmiljøene ved fakultetet og åpner opp for at studenter kan reise på praksisopphold i Longyearbyen.
– Vi har inngått et partnerskap som vi skal utforske gjennom et dialogmøte i Tromsø i november med bred deltakelse. Der skal vi bli enige om noen temaer som vi skal se på sammen. Vi skal også komme med eventuelle kompetansehevingstiltak, sier dekan for HSL, Sonni Olsen.
Behov for kunnskap om menneskene
En av de store omveltningene Longyearbyen nylig har vært gjennom er avviklingen av gruvedriften, som i over 100 år har vært en grunnpilar i samfunnet. En annen utfordring er klimaendringene som fører til at permafrosten smelter, noe som skaper problemer for infrastrukturen i byen.
– Vi er rå på naturvitenskapelig forskning på Svalbard. Der leverer Universitetssenteret på Svalbard i verdensklasse. Men vi vet ingenting om menneskene. Gjennom avtalen med UiT skaper vi en arena for forskere og masterstudenter innenfor samfunnsforskning, sier administrasjonssjef i lokalstyret, Hege Walør Fagertun.
Hun legger til at behovet for generell samfunnsforskning i Longyearbyen er stort:
– Vi ønsker et bedre datagrunnlag om levekår, befolkningsutvikling, kunnskap om hvem som kommer hit og hvorfor mange flytter igjen. Vi trenger slike data når vi skal planlegge hvordan Longyearbyen skal utvikle seg i tråd med stortingsmeldingen. UiT kan bidra til å gjøre datagrunnlaget bedre, sier Fagertun.
Livslang læring
Denne uka arrangerer UiT en nasjonal konferanse i Longyearbyen om etter- og videreutdanning, eller livslang læring, som blir stadig mer aktuelt. Hurtige omstillinger i arbeidslivet stiller krav til kompetanse som en viktig faktor for å lykkes i fremtidens arbeidsmarked. Virksomheter i offentlig og privat sektor får nye behov, og de raske endringene fører til utfordringer for både universitets- og høgskolesektoren og arbeidslivet. Samtidig går barnetallene i Norge ned.
Avtalen mellom HSL og Longyearbyen lokalstyre er helt i tråd med kompetansereformen «Lære hele livet» fordi den også gir muligheter for etter- og videreutdanning av arbeidstakere i Longyearbyen.
– Dette er et lokalsamfunn som er spesielt og i rask endring. Vi ønsker å gå inn i et faglig samarbeid og bygge kompetanse både i vårt fagmiljø og i etatene her, med studentene våre med på laget, sier Sonni Olsen.
Arild Olsen mener det er på høy tid å tenke nytt i Norge, som han mener er bygget opp på ikke-fornybar energi som olje og gass.
– Gode utdanningsinstitusjoner er det beste vi har til å ta oss inn i framtida, sier han.
