Havrettssenteret ved UiT består

Siden oppstarten i 2013 har K.G. Jebsen-senter for havrett ved UiT blitt verdens største senter for havrettsforskning. Nå er finansieringstida fra Jebsen-stiftelsen over, men senteret fortsetter – som Norsk senter for havrett.

Moe, Trude Haugseth
Publisert: 21.06.19 08:30 Oppdatert: 21.06.19 15:05

Det som siden 2013 har vært K. G. Jebsen-senter for havrett ved UiT, kommer fra 1. september av til å fortsette under navnet Norsk senter for havrett. Det er både senterleder Tore Henriksen, rektor Anne Husebekk, og de ansatte ved senteret glade for. Her fra en ansatte-samling for et par år tilbake. Foto: UiT. 

– Vi har fått en del spørsmål fra samarbeidspartnere og andre om vi må legge ned, nå som finansieringsperioden fra K.G. Jebsen-stiftelsen er over. Det skal vi altså ikke! Vi fortsetter med aktivitet på samme nivå som tidligere, sier professor Tore Henriksen, leder for K. G. Jebsen-senter for havrett – som etter 1. september altså kommer til å hete Norsk senter for havrett. 

– Vi er veldig takknemlige for oppstartstøtten vi fikk fra K. G. Jebsen-stiftelsen. Og målet er oppnådd: nå fortsetter vi på egne ben. Vi kommer til å fortsette å lyse ut stillinger, arrangere konferanser og jobbe videre med all den spennende og viktige forskninga vi har fått en så god start på, sier Henriksen.  

Han forklarer at både Det juridiske fakultetet – som havrettssenteret er en del av – og UiT sentralt har stilt midler til rådighet, slik at senteret skal kunne fortsette.  

Havrett fortsatt veldig aktuelt 

Han tror ikke det blir mindre behov for kompetanse innen havrett framover. 

– Havrett kommer til å fortsette å være veldig aktuelt i uoverskuelig framtid. 71 prosent av jordas overflate består av hav, og med klimaendringer dukker det stadig opp nye problemstillinger som må løses, sier jusprofessoren. 

Rettigheter og vern av økosystemer 

Han forteller at store deler av havet ligger utenfor noen nasjonalstaters jurisdiksjon, og her er det behov for å finne løsninger og avtaler. Hva skjer for eksempel når fisken som tidligere har beveget seg innenfor en stats hav-territorium, finner seg andre leveområder på grunn av økende temperaturer, og plutselig befinner seg i internasjonale farvann – hvem har rett til fisken da?  

– Det er også stort behov for vern av områder og økosystemer i havet, som for eksempel korallrev – for at de skal overleve. Og da må regelverket være på plass, forklarer Henriksen. 

Største havrettssenter i verden  

Havrettssenteret har i dag 32 ansatte og forskere fra ni forskjellige nasjoner. Det er det største forskningssenteret for havrett i verden, og de får daglig bekreftet at de har bygget opp en solid internasjonal anerkjennelse.  

– Forskere fra hele verden tar kontakt med oss. Flere og flere ønsker samarbeid, å komme på forskningsopphold, søke på stillinger hos oss, eller inviterer oss til å holde presentasjoner på konferanser, forteller Henriksen.  

Selv kunne han ikke ønsket seg en annen arbeidsplass. 

– Havrettssenteret er et fantastisk sted å jobbe, med spennende forskningsoppgaver i et positivt og inspirerende internasjonalt miljø, avslutter en fornøyd senterleder.  

– Stor og viktig satsning 

Også rektor ved UiT, Anne Husebekk, er fornøyd med at havrettssenteret består ved universitetet.  

– Havrettsenteret er en stor og viktig satsing finansiert i samarbeid med K.G. Jebsen-stiftelsen i Bergen. Den eksterne finansieringen har gitt senteret mulighet til spennende ansettelser, utvikling av mange ph.d'er og postdoc-kandidater og utstrakt internasjonalt samarbeid. Senteret er kjent over hele verden. Aktiviteten skal  forhåpentligvisvidereføres også med tilskudd fra andre eksterne kilder, sier Husebekk.  

Havrettskonferanse i september

For å markere slutten på K.G. Jebsen-senter for havrett og starten på det “nye” Norsk senter for havrett, arrangerer senteret en konferanse 19.– 20. september, med dagsaktuelle temaer fra havretten. Her kan du lese mer om det.  

K. G. Jebsen-senter for havrett i tall:  

  • Startet opp: 1. september 2013 
  • Ansatte: 32. Blant dem, ni forskjellige nasjonaliteter.
  • Finansiering: fikk 36 millioner fra K.G. Jebsen-stiftelsen, støtte fra fakultetet og universitetet. Totalbudsjett på 133 millioner kroner. Har i løpet av seksårs-perioden økt til 205 millioner kroner. 
  • Disputaser: Seks så langt – 11 pågående doktorgradsprosjekter. 
  • Publikasjoner per 31.12.18: 261 artikler/kapitler, fem monografier, fire antologier – ytterligere fem under arbeid. 
  • Konferanser/workshops/formidling: arrangert 44 konferanser/workshops, to sommerskoler for ph.d-studenter, høy grad av formidlingsaktiviteter: JCLOS blogg, “Havets hemmeligheter” populærvitenskapelige kvelder, side-events i FN, m.m. 

Kilde: K.G. Jebsen-senter for havrett, UiT 

 

Moe, Trude Haugseth
Publisert: 21.06.19 08:30 Oppdatert: 21.06.19 15:05
Vi anbefaler