Fikk priser for oppgaver om kjønn innen kunst og musikk
Saksofonist Kjellaug har alltid lurt på hvorfor det er så få kvinnelige komponister. Caroline ville trekke fram fra glemselen en allsidig, feministisk kunstner. Begge ble nylig hedret med Åse Hiorth Lerviks pris for sine masteroppgaver med kjønn som tema.
Kjellaug Kornstad og Caroline Itland ble onsdag tildelt Åse Hiorth Lerviks pris for henholdsvis beste masteroppgave med kjønnsrelatert tema, og beste masteroppgave med kjønnsteoretisk perspektiv.
Senter for kvinne- og kjønnsforskning (SKK) har delt ut Åse Hiorth Lerviks pris siden 1996. Prisen er til minne om Åse Hiorth Lervik som var den første kvinnelige professoren tilsatt ved UiT og som var sentral i arbeidet med å fremme kvinneforskning i norsk akademia.
Hvorfor så få kvinnelige komponister?
– Jeg har alltid vært opptatt av kvinnelige komponister, og hvorfor det er så få av dem, forteller Kjellaug Kornstad, som har tatt master i utøvende musikk på saksofon ved UiT.
Hun mener det henger sammen med at kvinner historisk ikke “skulle være” komponister. Noen var det likevel, men de fikk ikke gi ut verkene sine og ble ikke kjent. Noen ga ut verker under mannlig pseudonym, eller som søsteren til Felix Mendelssohn, Fanny, som ga ut verker i brorens navn.
Fikk komponert verk til seg
Kornstad har også vært opptatt av hva som kjennetegner kvalitet innen komposisjon og om kvinner og menn komponerer ulikt. Hun har i sin utøvende del av masteren spilt fire konserter med moderne musikk av kvinnelige komponister, blant annet et stykke av Kari Beate Tandberg skrevet spesielt for Kornstad.
I begrunnelsen for prisen sto det blant annet om Kornstad at hun er “en forbilledlig student som evner å sette sitt kunstneriske virke inn i en kjønnspolitisk og historisk kontekst.”
– Det er veldig kult at det finnes en slik pris, og at de som deler den ut synes min oppgave var god nok til å fortjene prisen, smiler Kornstad.
Caroline Itland har i sin master i kunsthistorie tatt for seg to verker av kunstneren Sidsel Paaske, som Itland mener ble usynliggjort i sin sanntid. Paaske var kunstnerisk aktiv mellom 1965 og 1980 innen både billedkunst, skulptur, smykkekunst, performance med mer, og har blant annet blitt kalt “Norges første pop-kunstner.”
Fortjener plass i kunsthistorien
Verkene Itland har analysert, er innen sjangeren vaginal ikonografi, med abstraherte skildringer av kvinnens kjønnsorgan. Itland har analysert verkene ved hjelp av kjønnsteori.
– En av grunnene til at Sidsel Paaske har blitt glemt, kan kanskje være at hun var så kunstnerisk mangfoldig at hun var vanskelig å plassere, mener Itland.
Samtidig er hun sikker på at det ikke er hele årsaken.
– Paaske er ikke den eneste kvinnelige kunstneren som har forsvunnet, sammenlignet med mannlige kunstnere. Kvinner brøyt med den tradisjonelle oppfatningen av “det mannlige kunst-geniet". Paaske banet i vei for pop-kunst og var så mangfoldig at hun absolutt fortjener en synlig plass i kunsthistorien, mener Itland.
Akademisk talent
Den nybakte masterkandidaten i kunsthistorie fikk svært gode skussmål fra komiteen i begrunnelsen for prisen. De skrev blant annet at “Itlands masteroppgave holder et svært høyt faglig nivå og vitner om et særskilt akademisk talent.”
– Jeg er veldig fornøyd, det er en ære å motta prisen. Det ligger mye arbeid bak oppgaven, og det er fint å få anerkjennelse for det, sier Itland.
Fikk masterstipender
Det ble også delt ut to masterstipender til oppgaver med kjønnsrelatert tema.
Det ene gikk til Sigrid Gabrielsen, som tar master I logopedi. Hun skal skrive om logopeders erfaringer med feminisering av stemmen til kvinner som er født som menn.
Gabrielsen, som også er sanger og sangpedagog, forteller at stemmen må konstrueres ved hjelp av øvelser som gjør at stemmebåndene strekkes.
– Dette er et område veldig få logopeder har jobbet med, og som det trengs forskning på, sier Gabrielsen.
Det andre stipendet gikk til Julian David Loaiza Pineda, som studerer visuell antropolgi. Han holder på å lage en film der han portretterer fire kvinner I forskjellige aldre; to fra Norge, en fra Italia og en fra Argentina.
– Jeg vil finne ut hva et godt liv betyr for dem, og sammenligne. Hva er viktig i livene deres, og hvordan rangerer de for eksempel viktigheten av det å få mann og barn, versus selvstendighet og karriere, forklarer Loaiza Pineda.
