Hvordan kan marine mikroorganismer gi oss nye livsnødvendige medisiner?

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen er over to år gammel, og kan ha innhold som er utdatert.

Prosjektet som bærer navnet HOTBIO er en helhetlig tilnærming for å utdanne en ny generasjon forskere til å bli enda mer målrettet enn i dag i letingen etter nye mulige legemidler fra mikroorganismer i havet. I tillegg til å bruke tradisjonelle metoder for å finne bioaktive forbindelser fra naturen, vil HOTBIO også bruke blant annet såkalt datastøttet medikamentdesign (CADD) og kjemisk syntese av optimaliserte forbindelser (medisinsk kjemi).

– I prosjektet skal det utdannes totalt 13 PhD-studenter, og de skal ha opp til fire forskningsopphold hver hos de forskjellige prosjektpartnerne. Studentene blir involvert i alle stadier av prosessen med å isolere mikroorganismene og identifisere hvilke medikamentlignende forbindelser de kan inneholde, sier prosjektleder Espen Holst Hansen.

Les også: Slik fant UiT-forskerne molekylet som kan stoppe brystkreft

Ut på det åpne markedet

Men studentene får også utviklet sine ferdigheter innenfor innovasjon og entreprenørskap, altså hvordan man kan få en lovende forbindelse hentet fra en organisme til å bli et legemiddel og komme ut på det åpne markedet.

– Studenter som uteksamineres fra HOTBIO vil være i en unik posisjon for å kunne gå inn i et utfordrende arbeidsmarked, da de vil ha mottatt flerfaglig opplæring ved verdensledende forskningsgrupper i akademia så vel som hos industripartnere, sier Holst Hansen.

Prosjektet er et såkalt ‘Doctoral Network’ finansiert gjennom Horizon Europe sitt program ’Marie Slodowska Curie Actions’.

– Hovedformålet her er å utdanne nye doktorgradskandidater på en slik måte at de blir attraktive kandidater både i og utenfor akademia når de er ferdige med PhD-prosjektene sine, sier Holst Hansen.

– Dessuten vil prosjektet bidra til å styrke vårt internasjonale kontaktnett og å videreutvikle satsingen på marin bioprospektering ved UiT, legger han til.

Prosjektet er det eneste nettverket i denne tildelingen fra Horizon Europe som blir koordinert fra Norge.

Om HOTBIO-konsortiet:

Består av åtte mottakere fra sju europeiske land, inkludert to medlemmer fra ikke-akademiske sektorer, som vil være vert for ti PhD-studenter.
UiT skal ansette to av PhD-studentene i Tromsø og være vertskap for forskningsopphold for sju av de andre.
Ytterligere tre doktorgradsstudenter med to sveitsiske assosierte partnere vil bli finansiert av det sveitsiske statssekretariatet for utdanning, forskning og innovasjon.
I tillegg til utplasseringer hos partnerne i Europa, vil studentene også få mulighet til å gjøre utplasseringer i lav-til-middelinntektsland (LMIC) i Afrika og Asia for å få en dypere forståelse av hvordan moderne forskning kan gjøres i ressursbegrensede omgivelser.
PhD studentene som ansettes av de enkelte partnerne kan ikke ha oppholdt seg mer enn seks måneder de siste tre årene i vertslandene, noe som skal sikre mobilitet blant forskere i Europa.
Har en ramme på i overkant av 30 millioner norske kroner.
Starter 1. januar 2023, og alle PhD-kandidatene skal være ansatt i løpet av sommeren 2023.
Koordineres av Marbio ved UiT med Espen Holst Hansen som prosjektleder og Kine Østnes Hansen og Jeanette Hammer Andersen som veiledere for våre studenter.
Marbio er en forskningsgruppe ved Norges fiskerihøgskole ved UiT som jobber med å utvikle nye legemidler fra forbindelser hentet fra planter, dyr og mikroorganismer.

Aarskog, Karine Nigar karine.n.aarskog@uit.no Seniorrådgiver og faggruppeleder, formidling

Publisert: 04.05.22 12:55 Oppdatert: 04.05.22 13:05

Arktis Bærekraft Hav Helse og velferd Naturvitenskap Om UiT