Behandling gir håp til folk med autoimmune sykdommer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen er over to år gammel, og kan ha innhold som er utdatert.

Nåværende behandlingsmetoder for autoimmune sykdommer, som leddgikt, diabetes type 1 og autoimmun hjernebetennelse, er avhengige av å undertrykke hele immunforsvaret for å stoppe det fra å angripe pasientens egne celler og vev. Dette fører imidlertid til at immunsystemet blir dårligere til å bekjempe andre sykdommer.

– Vi har designet en behandlingsmetode som sikter seg inn mot immuncellene som er ansvarlige for utløsningen av de autoimmune sykdommene. Ved å målrettet gå inn mot slike celler, kan vi trene cellene til å ikke angripe seg selv, forteller Ashraful Islam.

Førsteamanuensis Ashraful Islam fra Institutt for klinisk medisin ved UiT. Foto: Christian Halvorsen

Han er postdoktor ved Institutt for klinisk medisin ved UiT.

Metoden som forskerne har brukt ble nylig beskrevet og publisert i anerkjente Nature Biomedical Engineering.

Angriper egne celler

Antigener finnes overalt, både i naturen og på kroppen. Antigener er molekyler som kan fremkalle en immunologisk respons, som for eksempel dannelse av antistoffer. Kroppen skiller mellom de mikroorganismene som er velkjente og som vi er født med, og de som er fremmede for immunforsvaret vårt. De fremmede mikroorganismene, antigenene, setter i gang immunreaksjoner.

– Noen ganger kan kroppen begynne å jobbe imot egne celler og se på de som antigener. Dette kalles selv-antigener. Selv-antigener er normale proteiner og byggesteiner i kroppen. De er ikke skadelige før kroppen vår begynner å tenke på dem som fremmede konstruksjoner og begynner å produsere antistoffer for å bekjempe dem, forklarer Islam.

Det er når dette skjer at vi får en autoimmun sykdom.

Autoimmune sykdommer oppstår altså når pasientens immunsystem gjenkjenner sunne celler og vev som fremmedlegemer og begynner å bekjempe dem som om det var en infeksjon på gang.

Les også: Kunstig intelligens gjør at kreftpasienter får det litt bedre

Forhindrer og stopper sykdom

Med metoden Islam og kollegene hans har testet ut, har de vist at det er mulig å både forhindre og stoppe utviklingen av autoimmune sykdommer i flere ulike forsøk med mus.

– Ved å gi en enkelt dose med en liten del av et antistoff, et såkalt nanostoff, så gir dette en langvarig beskyttelse mot autoimmune sykdommer. I forsøkene våre satt vi sammen det bittelille nano-antistoffet vårt med et antigen, som kan være årsaken til en autoimmun sykdom. Ved å gi antistoffet sammen med antigenet, så blir det nesten som å ta en vaksine mot for eksempel diabetes type 1, forklarer Islam.

Metoden viste seg å virke både mot autoimmun hjernebetennelse, diabetes type 1 og leddgikt.

– Når vi gav nanostoffblandingen til musene så utviklet de ikke sykdom, og symptomene av for eksempel autoimmun hjernebetennelse stoppet. Dette var fordi cellene da var trent opp til å ikke angripe sine egne celler.

Islam forteller at de i tillegg også kan binde et betennelsesdempende middel til nanostoffet for å kontrollere betennelsen.

Antistoff fra alpakka

Antistoffet som ble brukt i forskningseksperimentet, kommer fra alpakkaer. De tar ut stoffet fra dyrene, og plukker ut en liten del av det, som de da setter inn i blodet til musene. Den bittelille delen av antistoffet, nanostoffet, kan gå mer målrettet inn og feste seg til cellene i immunforsvaret til dyret.

flasker med flytende celler — Islam og hans kolleger jobber med å trene cellene i immunforsvaret til å ikke angripe sine egne celler. Foto: Christian Halvorsen

Han forklarer at de deretter introduserer den autoimmune sykdommen for å se om teknikken virker eller ikke. Og det viste seg at den virket.

– Det viser seg at ved å bruke denne metoden så kan vi reversere sykdommen.

Han forteller at før man kan teste ut denne metoden på mennesker, så må nanostoffet gjøres mer menneskelig, slik at det ikke skaper noen problemer for mennesker. Det er også en del etiske spørsmål man må ta hensyn til.

Stort potensial

Tilnærmingen som Ashraful Islam og hans Harvard-kolleger har testet ut kan altså være en måte vi i fremtiden kan behandle slike autoimmune tilstander.

– Det kan hende at slike nanostoff kan ha et enda bredere spekter av mulige bruksområder, men våre data viser at disse har et stort potensial innen medisin. Vi tror veldig på at denne metoden har et stort potensial for behandling av slike lidelser, sier Islam.

Men det vil nok fortsatt ta noen år før den faktisk kan tas i bruk. Mer forskning gjenstår, og slike behandlinger er ikke skapt over natten.

– Ettersom denne metoden fungerte veldig godt på disse tre sykdommene, så ønsker vi nå å teste dette ut på mer kompliserte sykdommer, for å se om det virker også på disse.

Forskerne har også testet ut om de kan bruke denne metoden til å finne kreftsvulster, og det virker også lovende. Så metoden kan ha mange ulike bruksområder i fremtiden.

Les forskingsartikkelen her: Induction of antigen-specific tolerance by nanobody–antigen adducts that target class-II major histocompatibility complexes | Nature Biomedical Engineering

Bludd, Ellen Kathrine ellen.kathrine.bludd@uit.no Kommunikasjonsrådgiver

Publisert: 29.06.21 10:00 Oppdatert: 29.06.21 10:29

Helse og velferd Naturvitenskap