Fra "klima-versting" til "klima-besting" ved hjelp av alger
Det nye forskningslaboratoriet til UiT ved Finnfjord åpnet fredag 29. november. UiT-rektor Anne Husebekk håper det blir et langt og lykkelig ekteskap.
UiT-forsker fra algeprosjektet, Richard Ingebrigtsen, viser stolt frem en stor blokk med algebiomasse i det nye forskningslaboratoriet.
– De første algene var hentet på tokt utenfor Svalbard og Bjørnøya for 12–13 år siden, sier han.
Han forteller at de i starten testet ut mange forskjellige alger.
– Noen vokste dårlig, og noen vokste veldig, veldig bra, forteller Ingebrigtsen.
Hans Christian fant ut at vi trengte mer CO2 for å dyrke, derfor ville han finne et sted der det var mye CO2. Han fant Finnfjord.
Les også: UiT samarbeider enda tettere med industrien for å redusere CO2-utslipp
Kreativ industrieier
– Finnfjord er en «klimaversting», en av de verste i Norge. Men det stopper ikke en kreativ industrieier som vil bli kvitt sine CO2-utslipp med god hjelp av alger, mener UiT-rektor Anne Husebekk.
Hun tror at dette vil bli et sted industrien valfarter til for å se på sirkulær økonomi.
– Vi har studert alger ved UiT i nesten 40 år, sier Husebekk.
Hans Christian Eilertsen har holdt på med det nesten like lenge. Han er nå professor emeritus ved UiT og har begynt "pensjonisttilværelsen" i en liten stilling ved Finnfjord AS.
Nye, unge forskere står klare til å ta over algeforskningen, og dette skal være et sted der Finnfjord og UiT kan samarbeide i mange år fremover, sier Husebekk.
– Jeg håper dette vil bli et langt og lykkelig ekteskap, sier rektor Anne Husebekk til direktør Geir-Henning Wintervoll om UiT/Finnfjord-samarbeidet.
Langsiktig satsing
Wintervoll er opptatt av en langsiktig satsning på Finnfjord forskningslaboratorium, for å fortsette den fantastiske utviklingen prosjektet har hatt siden de startet samarbeidet.
– Algeprosjektet er en viktig satsning for Finnfjord for å få en betydelig reduksjon i CO2-avtrykket til ferrosilisiumprosessen, sier han.
Vi liker å tenke økonomi og bærekraft samtidig, sier direktør Wintervoll.
– Vi har en milliard i omsetning, og vi er Norges 15. største i CO2-utslipp, så hvis vi gjør noe, så monner det! Det er fint å tenke på, mener direktøren.
Finansiering
Troms fylkeskommune og RDA-midler har bidratt til å realisere Finnfjord-prosjektet.
Les mer her: Gavepakke på 18 millioner til UiT og Finnfjord AS
Wintervoll forteller at Norge produserer renere enn for eksempel Kazakstan eller Kina, og mener derfor at det er bedre at vi produserer ferrosilisium her til lands. Hvis vi lar andre land produsere alt, så blir det høyere CO2-utslipp.
– Hvis vi kan få dette til å bli lønnsomt, så vil det bli attraktivt for andre industrieiere å gjøre det samme, forteller direktøren, som understreker at veien til nullutslipp er en kombinasjon av ulike tiltak.
Løser flere problemer
Det er nesten for godt til å være sant at forurensning kan være mat for noen, mener Wintervoll.
– Dette er algemat, og algebiomassen som dyrkes fra dette, kan igjen bli mat til oppdrettslaks, fortsetter han.
Algeprosjektet løser dermed flere problemer: Det fanger CO2 fra et stort industrielt punktutslipp, og det kan løse en fôrutfordring i laksenæringen.
– Vi har 1000 arbeidsplasser i kommunen direkte knyttet til sjømatnæringen, vi selger 100 000 tonn fisk fra fangst og 100 000 tonn fisk fra oppdrett. Hvis vi klarer å produsere laksefôr her, som i tillegg er bærekraftig og som reduserer lakselus, så er det en vinn-vinn-situasjon for alle, sier ordfører i Senja kommune, Tom-Rune Eliseussen, som også var tilstede på åpningen av laboratoriet.
– Algeprosjektet startet med en "liten" 600-literstank, og nå bruker vi en tank som rommer 300 000 liter. I fremtiden vil vi dyrke alger i 160–320 millioner liter fordelt på flere tanker, forteller Wintervoll.
– Å ha et universitet så sterkt tilstede i den nye stor-kommunen Senja, det betyr at vi skal ha utvikling her i tiden fremover; ny kunnskap, ny vekst, og bærekraftige løsninger. Det er fantastisk å se hva som skjer her på Finnfjord, sier ordfører Eliseussen.
– Vi har nå lyst til å teste ut fase 5, den siste fasen av prosjektet, forteller Wintervoll.
Med 2–5 algetanker i industristørrelse, er dette en investering på 100 millioner kroner.
– Hans Christian Eilertsen drømmer også om ha et oppdrettsanlegg her, sier Wintervoll.
Les også: Hvordan blir kvitt lakselus?
Laboratoriet optimaliserer algeforholdene
Senioringeniør ved UiT Gunilla Eriksen forteller om en vanlig dag på Finnfjord algelaboratorium:
– Vi starter på labben med morgenmøte, før vi går ut for å sjekke instrumenter i algetanken i forhold til blant annet saltinnhold og lys. Så tar vi prøver på lab for å se hvor mye algene har økt eller hvor mange ganger de har delt seg. Deretter justerer vi lys og andre forhold etter det vi finner ut, forklarer hun.
– Vi bruker sensorer i dag, men planen er at anlegget skal bli helautomatisk. Vi skal ha en kontinuerlig høsting, der vi bare tar ut overskuddet, sier hun.
– Vi har mye utviklingsarbeid som gjenstår, sier forsker Richard Ingebrigtsen, som selv har tatt doktorgrad gjennom algeprosjektet ved UiT.
– Blant annet er det en utfordring å få inn nok sjøvann, som ikke inneholder andre alger. Det skal være energieffektivt og økonomisk samtidig, sier Eriksen.
På spørsmål om hvor lenge alger lever svarer Ingebrigtsen:
– Alger lever evig. De deler seg i to, så deler de seg videre og videre. Kiselalger deler seg én gang om dagen, noen ganger to. Vi jobber med å optimalisere forholdene slik at vi kan produsere mest mulig.
Les mer om projektet her: På vei mot stupet?
Avduket unikt kunstverk
.jpg "Finnfjord_Kunstner ElindRuiBlix - Jonatanottesen.com (5 of 6).jpg")
Inspirert av algens kretsløp og mikroskopiske verden har hun montert terrassebord i termofuru langs containernes vertikale fasade som belyses av fabrikkens industrilys under solens bane.
Det monumentale verket viser 70 m2 motiv, frest for hånd i varierende dybder og tykkelser, som tematiserer algenes funksjon for vårt økosystem og det konkrete algeprosjektet på Finnfjord AS. Deler av kunstverket viser også en algestim sett fra verdensrommet.
Verket ble avduket på åpningen av laboratoriet.
Kunstverket lever videre!
– Prosjektet startet med en lapp som hang på kunstakademiet, om noen ville bidra inn i algeprosjektet, forteller Lena Aarekol som er direktør ved Norges arktiske universitetsmuseum og akademi for kunstfag.
Elind Rui Blix har samarbeidet tett med Hans Christian Eilertsen, og hun er koblet direkte inn i algeprosjektet med sitt kunstprosjekt.
– Blix er opptatt av de globale utfordringene og av forskningen som skjer ved UiT, forteller Aarekol.
– Dette arbeidet gir svært relevant arbeidserfaring til livet som kunstner etter studiene, sier Aarekol.
I masterprosjektet sitt har Blix både skapt og utviklet sine egne verk. Dette gir stor verdi for masterstudenten og ikke minst stor verdi for algeprosjektet mener Aarekol.
– Kunstverket lever videre. Prosjektet viser at både UiT og næringslivet tar kunsten på alvor, mener museumsdirektøren.
– Og dette er jo et veldig eksklusivt kunstverk, fordi det er ikke så mange som får lov å komme inn her!
Inspirert av forskning
Elind Rui Blix har også gitt to malerier i gave til Finnfjord.
– Jeg har brukt algepigmenter og silikater i maleriet, dette symboliserer sammensmeltingen mellom biologi og industri. Algepigmentene er laget av frysetørket biomasse fra algeprosjektet. Maleriene er en serie på to verk ved navn Gast Korpus.
– Fordi det store kunstverket i termofuru forandrer seg med lyset, endte jeg opp med å ikke legge fargepigmenter i de utfreste linjene. Derfor har jeg laget malerier med algepigmentene i tillegg, forteller kunstneren.
Hun forteller at hun brukte fire dager på å bære furubordene til det store algeverket inn på kunstakademiet. Der satt hun bordene sammen og freste ut linjene. Etter det måtte det demonteres, bæres ut igjen og fraktes til Finnfjord hvor det monumentale verket ble satt opp og skal stå i all fremtid.
– Forskningen har vært en inspirasjonskilde for meg. Jeg har lært utrolig mye som kunstner og som menneske.
Elind Rui Blix er student siste året på master på Kunstakademiet ved UiT og har jobbet tverrfaglig med to institutter i sitt mastergradsprosjekt; Arktisk marin biologi ved Anton Liaimer og Norges fiskerihøgskole ved Hans Christian Eilertsen.
– Jeg har lært et helt nytt språk, nemlig forskningsspråket, sier kunstneren.
