Hvordan bli kvitt lakselus?

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen er over to år gammel, og kan ha innhold som er utdatert.

Alge forstørret i mikroskop — Algebasert fôr ser ut til å holde lusa unna laksen. Foto: Gunilla Eriksen

Vi har produsert alger i 300.000 liters tanker, og sammen med NOFIMA produsert laksefôr av algene vi har dyrket frem, forteller Eilertsen.

Testet alger på laks

stor algetank — 300.000 liters tank full av alger i Finnfjordbotn. Foto: Hans Christian Eilertsen

Eilertsen forteller at de i forskningsprosjektet satt 100-120 laks i hvert av fire store kar på land. Fisken fikk fire ulike typer fôr:

– Et kar med dagens laksefôr som er land-plantebasert, et fôr med fiskeprotein-olje, et fôr basert på andre marine oljer og et kar med den typen UiT og NOFIMA har utviklet med alger tilsatt. Vi tilførte så samme mengde lakselus i hvert kar.

Vi fant ut at laksen fôret med alger hadde betydelig mindre lus-påslag enn de andre, sier Hans Christian Eilertsen.

Metodene og de spennende resultatene presenteres i detalj i vitenskapelig tidsskrift i løpet av høsten. – Vi skal teste dette ut på større fisk i neste omgang.

Eilertsen sier at en teori de lenge har jobbet med er bekreftet.

– Vi vet at såkalte oksylipider skremmer bort hoppekreps. Lus er en slik hoppekreps, og vi vet at fettsyrer, som i vårt fôr, vil oksydere og bli et stoff som lusa holder seg unna, forklarer professoren.

Unike alger

Vi har samarbeidet med Finnfjord AS på Finnsnes for å hjelpe dem med å rense vann og røyk for CO_² fra anlegget ved hjelp av alger i flere år, forteller Eilertsen.

Professor Eilertsen og en algetank — Professor Hans Christian Eilertsen med en av algetankene på laboratoriet. Foto: Lars Åke Andersen

– Vi har forsket mest på kiselalger, som er en ganske vanlig gruppe med mikroalger i nord som har tilpasset seg lysforholdene i Arktis. Vi har dyrket dem med tanke på å finne en art som egner seg godt til masse-produksjon av marine fettsyrer, sier Eilertsen.

For å overleve i mørket er disse algene derfor svært effektive produsenter av såkalte lipider, eller fettsyrer. Dette gjør denne arten interessant for Eilertsen og hans forskergruppe som ønsker å masseprodusere dem.

Kiselalgene har også en annen fordel forteller Eilertsen:

Når det er lys tar de veldig effektivt opp CO_². Effekten er større jo kaldere det er i vannet, noe som gjør de nordlige kiselalgene perfekte «miljøagenter». De tar opp i seg CO_² fra vannet, og renser dermed vannet for denne skadelige gassen.

Eilertsen har lenge håpet å kunne videreutvikle prosjektet, slik at de også kunne produsere laksefôr av algene som ble produsert. Og nå har de altså testet ut de masseproduserte algene som fiskefôr.

– For Finnfjord er utgangspunktet for prosjektet å redusere CO2 utslippene, sier Geir-Henning Wintervoll fra Finnfjord AS. Han forteller at Finnfjord slipper årlig ut ca. 300 000 tonn CO2, og det er viktig for realiseringen av et fullskala-anlegg at vi finner gode anvendelsesområder for algeproduktet.

Saken fortsetter under bildet.

Mange små alger forstørret i mikroskop — Kiselalger har tilpasset seg arktiske lys og temperaturforhold, og gjør dem til en supre "miljøagenter" og i fremtiden også til næringsrikt laksefôr som holder lus unna. Foto: Gunilla Eriksen

Har forsket på alger i 40 år

– Det er et stort problem at laks får for lite marint fôr, og vi kan heller ikke fortsette å fôre fisk med fisk. Fiskefôr av alger er derimot både sunt og naturlig, for det tilfører fisken det flerumettede fettet den trenger, forteller Hans Christian Eilertsen.

Mange oppdrettsfisk får i dag terrestrisk fôr, det vil si fôr som er dyrket på land – som soya og raps, forteller Eilertsen. Men marint omega 3 er bedre for fisken. Helsegevinsten ved å få i seg algefôr er at risikoen for å utvikle sykdommer reduseres.

Han har forsket på alger i over 40 år. Han har nå blitt professor emeritus ved UiT og jobber i en liten stilling ved Finnfjord smelteverk for å jobbe videre med prosjektet.

– Lus er et omfattende problem for næringa, og ikke minst for laksen selv, sier Eilertsen. – Jeg er også fornøyd med at fisken vokste svært godt, og så ut til å like fôret som er basert på alger oppvokst på CO_².

I Norge er det anslått at oppdrettere taper mellom 5 og 8 milliarder kroner på grunn av lakselus hvert år, og lusa truer også villaks og sjøørret.

– Vi er glade og stolte over å jobbe sammen med UiT på dette prosjektet. Algeprosjektet har hatt en utrolig utvikling på den relativt korte tiden vi har jobbet sammen med UiT - med mange oppsiktsvekkende resultater, forteller Wintervoll. – Vi gleder oss til fortsettelsen!

Les mer og se videoer om algeforskningen her: På vei mot stupet?

Jonas Gahr Støre på besøk på Finnfjord smelteverk. — Både politikere og statsminister har vært innom Finnfjord for å høre om alge-prosjektet. Her er Jonas Gahr Støre sammen med direktør Geir-Henning Wintervoll og forskere fra prosjektet. Foto: Petter Egge/Folkebladet

Bludd, Ellen Kathrine

Publisert: 15.10.19 13:15 Oppdatert: 04.01.22 10:07

Hav