Ønsker mer samarbeid med urfolk for å styrke totalforsvaret

Hva kan nordiske land og Canada lære av hverandre når det gjelder beredskap i arktiske områder?

Dette var et spørsmål som ble diskutert under Arctic Circle-konferansen, i forbindelse med at Canada nå blir forsvarspolitisk tettere integrert med europeiske land enn tidligere.

To forskere som samarbeider om å analysere fellestrekk og ulikheter mellom beredskapsmodellene i Norge og Canada, er professorene P. Whitney Lackenbauer og Gunhild Hoogensen Gjørv ved henholdsvis Trent University og UiT Norges arktiske universitet.

Bilde av en person som står i arktisk landskap. — P. Whitney Lackenbauer, professor ved Trent University Foto: Trent University

I motsetning til i Canada får befolkningen i de nordiske landene i mer omfattende grad opplæring i hvordan de kan samarbeide med myndighetene for å være en beredskapsressurs i krig og kriser. Det finnes også flere plattformer for hvordan de kan bidra til å være årvåkne og rapportere når det gjelder hybride trusler.

Lackenbauer peker på at det de siste årene har vært flere tilfeller der mulige hybride trusler har ført til at ressursene i Canadas sivile sektor har blitt strukket for langt, og at myndighetene både nasjonalt og på provinsnivå har fått store utgifter.

– Slike angrep er først og fremst et angrep på innbyggernes tillit til staten. Derfor er det viktig å være forsiktig med hvordan vi reagerer. I en slik situasjon kan vi dessuten miste den virkelige faren av syne, fordi den kommer fra et annet sted. Vi kan lære av de nordiske samfunnene ved å bygge opp tillit og dele informasjon åpent med lokalsamfunnene om nye trusler, uttaler han.

Fire personer sitter ved et bord. — Fra en paneldebatt organisert av The Arctic Six under Arctic Circle Assembly 2026. På foto: Christine Grosse (t.v.), Corine Wood-Donnelly, Gunhild Hoogensen Gjørv og Jarkko Saarinen. Foto: Kim Bredesen / UiT

Svært ulike beredskapssystemer

For Gjørv er det viktig å se nærmere på hva den sivile befolkningen kan bidra med i et forsvars- og beredskapsperspektiv. Men hun understreker at det trolig ville vært vanskelig å innføre et nordisk totalforsvarskonsept i Canada, fordi landet har et føderalt forvaltningssystem der mye av ansvaret for beredskapen ligger på provins- og kommunenivå.

– I Canada er ikke befolkningen vevd inn i et totalforsvarsperspektiv. Der finnes det et tydelig skille mellom den militære og den sivile verden. Det ville trolig ikke fungert å organisere seg på samme måte som i de nordiske landene. Men canadiske myndigheter har uansett interesse av at befolkningen lærer nye måter å forholde seg til beredskap på, sier Gjørv.

Urfolk som medspiller

De arktiske områdene i både Norden og Canada er enorme, med lange avstander, spredt befolkning og ofte begrenset infrastruktur. I Canada har man funnet en måte å opprettholde beredskap og overvåking på, til tross for disse utfordringene. Det skjer gjennom en organisasjon kalt Canadian Rangers, som samarbeider med landets hær.

Rangerne patruljerer over store strekninger og består av en styrke på 5000 personer, hvorav de fleste er urfolk. De er aktive i 200 lokalsamfunn der det snakkes 26 ulike språk og dialekter.

– Dette er en interessant organisasjon. Den er et eksempel på at urfolk i Canada, i arktiske områder, har fått større anerkjennelse for at de er utrolig ressurssterke. De har mye å bidra med, og landets sentrale myndigheter har mye å lære av deres forståelse av lokal beredskap, påpeker Gjørv.

Totalforsvar som brobygger

Hun mener at dersom det ble opprettet en lignende organisasjon eller samarbeidsordning som kunne styrke Norges totalforsvar, kunne det hatt en brobyggende effekt og bidratt til å skape mer tillit mellom urfolk og storsamfunnet. Gjørv peker også på at en annen gevinst ville vært redusert sårbarhet og bedre overvåking av hybride trusler i nordområdene.

– Norske myndigheter ville også hatt et bedre forhandlingsgrunnlag i diskusjoner om utbygging av kritisk infrastruktur. Det finnes fortsatt spenninger mellom det samiske og det ikke-samiske samfunnet. Ved å samarbeide bedre om totalforsvaret kunne vi fått et bedre grunnlag for å snakke om utviklingen i Finnmark og Troms på en måte som ikke går på bekostning av samenes rettigheter. Da kunne vi også fått mulighet til å gjøre investeringer i tiltak som er til gode for alle som bor der, avslutter Gjørv.

Les også denne artikkelen - om urfolk og beredskap - NRK Troms og Finnmark (2. mai 2025)

Kortnytt fra Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, Senter for geopolitikk, fred og sikkerhet

Bredesen, Kim kim.bredesen@uit.no Rådgiver