Hva skal til for et godt rypeår?

Årets tema for Forskningsdagene var tillit. Tillit til forskning forutsetter både innsikt i hvordan kunnskap blir til, og gode eksempler på at forskningen er relevant og pålitelig.

– Dette oppnår vi best ved at forskerne er synlige gjennom formidling, tilstedeværelse og dialog, sier Rolf Ims, professor ved UiT Norges arktiske universitet.

Forskningsprosjektet COAT (Klimaøkologisk Observasjonssystem for Arktisk Tundra) besøkte skoler i Tana, Vadsø og Vardø med aktiviteter for elever i både barneskoler og videregående skoler. I tillegg ble det arrangert et åpent foredrag på Vadsø bibliotek. Målet var å skape interesse for forskning og gi deltakerne mer kunnskap om hvordan klimaendringene påvirker naturen i Varanger.

Hva skal til for et godt rypeår?

Dette spørsmålet fikk rundt 120 elever fra Tana, Vadsø og Vardø videregående skoler utforske gjennom forskningsaktiviteter.

Elevene bygde næringsnett for å undersøke sammenhengene mellom artene i økosystemet, og for å se hvordan ulike stressfaktorer – som klimaendringer – kan påvirke naturen. I tillegg fikk de arbeide med data fra COATs forskning på blant annet skog, smågnagere og reirpredasjon.

Elevene bygde næringsnett sammen med Siw Killengreen for å undersøke sammenhengene mellom artene i økosystemet. Foto: Ingrid Jensvoll

Til slutt viste forsker Eivind Flittie Kleiven hvordan de ulike datasettene elevene hadde sett på brukes til å forstå bestandssvingningene hos ryper. Dataene inngår også i arbeidet med en tidligvarslingsmodell for rypeforvaltningen.

Gjennom aktivitetene fikk elevene innblikk i hvor store mengder data som ligger bak forskningsresultatene, og hvorfor lange tidsserier er avgjørende i klimaøkologisk forskning.

Les også: Hvorfor er gode rypeår sjelden vare?

Natursti i skolegården

Hvordan høres rypa ut? Hvilket dyr har satt sporene? Og hvilket dyr har bæsja?

Dette var noe av det barneskoleelevene fikk utforske i COATs natursti. I sin egen skolegård fikk barna studere spor og sportegn, lytte til dyrelyder og lære mer om fugler og andre arter i nærnaturen.

Kjennskap til lokale arter er viktig for å vekke interesse og skape naturglede. Gjennom naturstien fikk elevene bli bedre kjent med litt av mangfoldet i nærnaturen.

MyJönsson_Sagat1.jpg — Eivind Flittie Kleiven viser sammenhengene i næringsnettet og forklarer elevene hvordan COATs langsiktige forskning kan bidra til en bedre rypeforvaltning. Foto: My Jönsson, Sagat

Engasjement på biblioteket

Forskningsdagene ble også markert med et åpent kveldsarrangement på Vadsø bibliotek. Under overskriften «Hva skjer med naturen i Varanger?» fikk de over 50 fremmøtte høre om COATs forskning.

Sofia fortalte om endringene i skogen, Eeva Soininen presenterte forskning på smågnagere, og Eivind Flittie Kleiven snakket om rypeforskning og samarbeidet med forvaltningen. Foredragene skapte stort engasjement, med mange spørsmål fra publikum.

Sofia Samuelson presenterte hva som skjer med skogen i Varanger, og fikk mange gode spørsmål fra de fremmøtte på biblioteket. Foto: Ingrid Jensvoll

Forskningsdagene i Varanger ga barn, ungdom og voksne mulighet til å møte forskerne, arbeide med forskningsdata og lære mer om naturen i Varanger. Samtidig fikk de et innblikk i hvordan forskerne arbeider, og hvordan kunnskap blir til – et viktig grunnlag for tillit til forskning.

Takk til bidragsyterne

Forskningsdagene i Varanger ble finansiert av Norges Forskningsråd. Mange medarbeidere i COAT var i sving både i forkant og under arrangementene. En stor takk går også til Lena Seuthe fra skolelaboratoriet i realfag og teknologi, som bidro med verdifulle råd og innspill til gjennomføringen.

Kortnytt fra Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi, Institutt for arktisk og marin biologi

Støvern, Leif Einar leif.e.stovern@uit.no Senorrådgiver i COAT

Jensvoll, Ingrid ingrid.jensvoll@uit.no Stipendiat ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk/Universitetslektor for COAT ved Institutt for arktisk og marin biologi