Høyaktuell konferanse om forvaltningspraksis i Sápmi

28.–29. april samles forskere og praktikere fra flere sektorer til sluttkonferansen for prosjektet GoSápmi på UiT Norges arktiske universitet. Konferansen skal løfte frem dagsaktuelle spørsmål om forvaltning av land og naturressurser i samiske områder.

naturlandskap, lavvo, to mennesker på bildet
Konferansen markerer avslutningen på forskningsprosjektet GoSápmi. Foto: Øyvind Ravna
Portrettbilde av Buksrud, Charlotte Sofie
Buksrud, Charlotte Sofie charlotte.s.buksrud@uit.no Kommunikasjonsrådgiver
Publisert: 23.04.26 12:59 Oppdatert: 23.04.26 15:05
Klima Lov og rett Samfunn og demokrati Urfolk

Sluttkonferanse for GoSápmi-prosjektet: Forvaltning av land og naturressurser i samiske områder markerer avslutningen på forskningsprosjektet «Governance of Land and Natural Resources in Sápmi – a Legal Approach (GoSápmi)», tilknyttet forskergruppen for same- og urfolksrett ved Det juridiske fakultet på UiT. Prosjektet har undersøkt hvordan gjeldende ordninger for forvaltning av land og naturressurser fungerer i samiske områder i Norge, med vekt på de rettslige rammene og konsekvensene for lokalsamfunnene i områdene. 

Utfordringer og mulige veivalg i fokus

På konferansen presenterer forskere sentrale funn fra forskningsprosjektet mens representanter fra forvaltningen deler innsikt fra gjeldende praksis. Målet for konferansen å skape en arena for diskusjoner om aktuelle utfordringer og mulige veivalg i forvaltningen av land og naturressurser i Sápmi.

Om prosjektet GoSápmi

mann, i ført samisk drakt, venstre hånd i bukselomme, høyre albue hviler på en høyde, natur i bakgrunn, er et portrettbilde, mann ser inn i kamera
Øyvind Ravna er ekspert på same- og urfolksrett ved Det juridiske fakultet på UiT og har ledet GoSápmi-prosjektet. Foto: David Jensen/UiT.

Sentrale spor i GoSápmi har vært å vurdere om dagens forvaltningsordninger er hensiktsmessige for lokalsamfunn i Sápmi, og i hvilken grad Norge etterlever sine folkerettslige forpliktelser overfor samene som urfolk.

Prosjektets leder og professor i rettsvitenskap, Øyvind Ravna, forteller at dagens regelverk og forvaltningsstruktur gir betydelige utfordringer for mennesker bosatt i tradisjonelle samiske områder, særlig når det gjelder lokal deltakelse og råderett.

- Vi har forskjellige regimer avhengig av om vi er i Finnmark, Troms og Nordland eller lenger sør i Sápmi. Lokal forvaltning og råderett over naturressurser er mange steder nærmest fraværende. Det er ikke i samsvar med de rettighetene folk i Sápmi, uavhengig av etnisk og kulturell bakgrunn, har opparbeidet seg. Det er heller ikke i samsvar med folkerettens krav til samisk deltakelse i forvaltningen.

Økende utvinningspress skaper utfordringer

Ravna fremhever at GoSápmi-prosjektet har vært viktig for å belyse utfordringer som følger av en rekke forhold, forvaltningspraksis og regelverk.

- Naturressurser i Sápmi er under økende press som følge av etterspørsel etter utslippsfri energi og mineraler til det grønne skiftet. Samtidig blir reglene om samisk råderett, deltakelse og konsultasjoner praktisert på varierende måter, noe som kan være i strid med rettigheter folk i spesifikke områder har opparbeidet seg. Dette utfordrer også Norges folkerettslige forpliktelser overfor samene som urfolk i Norge, sier Ravna.

Mye å se fram til

- Vi kan se fram til to spennende konferansedager. Konferansen har et bredt spekter av faglige bidrag som belyser aktuelle sider av forvaltning av grunn og naturressurser, forteller Ravna.

Finnmarksloven, folkeretten og samisk selvbestemmelse

Blant foredragsholderne er tidligere FN-spesialrapportør for urfolks rettigheter, S. James Anaya, og folkerettsekspert Mattias Åhrén. Sammen skal de presentere en analyse av Finnmarksloven og Finnmarkseiendommen (FeFo) i lys av samenes råderett over naturressurser. Foredraget bygger på artikkelen deres «The Right of Self-Determination, the Sámi Indigenous People, and the Norwegian Finnmark Act», som undersøker om Finnmarksloven fremmer samenes rett til selvbestemmelse etter folkeretten.

Samiske rettigheter og dagens forvaltningsordninger

Også samiske rettigheter i møte med dagens forvaltningsordninger i Norge og Sverige blir løftet frem under konferansen. Professor i rettsvitenskap Gunnar Eriksen skal snakke om norsk og samisk allmenningsrett mens dosent Eivind Torp belyser statusen for samiske rettigheter i Sverige. Øyvind Ravna skal selv presentere funn knyttet til en analyse av forvaltningen av naturressursene i Finnmark, som kommer ut som bok om ikke veldig lenge.

Prosjektets stipendiat

Adrian N. Mikkelsen er stipendiat ved Det juridiske fakultet på UiT og har vært tilknyttet GoSápmi-prosjektet. Han skal presentere doktorgradsavhandlingen han arbeider med, som handler om samisk selvbestemmelse over landområder og naturressurser med vekt på forvaltningen i lule- og sørsamiske områder.

Får forvaltningsaktørenes perspektiver

Konferansen gir også innblikk i praksis fra sentrale forvaltningsaktører. Advokat Håvard Aagesen fra Finnmarkseiendommen vil belyse FeFos forvaltningspraksis, som regulerer grunn og naturressurser i Finnmark gjennom lokalstyre. Konsernadvokat Rune Trana fra Statskog SF skal redegjøre for Statskogs rolle som forvalter av statseide natur- og utmarksområder i Norge.

Fjelloven som mulig modell i Nordland og Troms?

Fjelloven regulerer i dag bruk av utmark i statsallmenninger i Sør- og Midt-Norge, som beite, seterdrift, jakt, fangst og fiske. Det er lokale fjellstyrer som forvalter ressursene og inntekter kommer lokalsamfunnene til gode. I Nordland og Troms gjelder ikke fjelloven, og utmark forvaltes av staten gjennom Statskog, som er underlagt Landbruks- og matdepertementet. Spørsmålet om fjelloven kan utvides til å gjelde Nordland og Troms, er derfor særlig aktuelt for Bardu kommune i Troms, som over tid har stått i konflikt med staten om dette. Ordfører i kommunen, Toralf Heimdal, deltar på konferansen og drøfter fjelloven som en mulig modell for forvaltning av grunn og naturressurser i Nordland og Troms. 

Påmelding til konferansen

Konferansen foregår over to dager, fra 28.-29. april. Frem til 27. april er det mulig å melde seg på konferansen. Påmelding gjøres i nettskjema. 

Dette er foredragsholderne på konferansen

Under er en oversikt over alle foredragsholderne som skal holde innlegg under konferansen:

  • «Åpning av konferansen», Viserektor for formidling ved UiT Norges arktiske universitet, Jonas Stein

  • «Om GoSápmi-prosjektet og konferansen», Professor Gunnar Eriksen og professor Øyvind Ravna (UiT Norges arktiske universitet)

  • «Forvaltningen av grunn og naturressurser i Troms og Nordland. Hvorfor fjellova?», Ordfører Toralf Heimdal, Bardu kommune

  • «The Right of Self-Determination, the Sámi Indigenous People, and the Norwegian Finnmark Act», Tidligere FN spesialrapportør professor S. James Anaya (University of Colorado Law School) og professor Mattias Åhrén (Lund Universitet)

  • «Finnmarksallmenningen og Finnmarksloven - Historie, forvaltning, og framtidig styring, presentasjon av forskningsfunn og kommende bok», Professor Øyvind Ravna (UiT Norges arktiske universitet)

  • «Finnmarkseiendommens forvaltningen av grunn og naturressurser i Finnmark» Håvard Aagesen, advokat i Finnmarkseiendommen

  • «Norsk og samisk allmenningsrett», Professor Gunnar Eriksen (UiT Norges arktiske universitet)

  • «Samiska rättigheter till land och vatten som handelsvara – dragkampen mellan juridik och politik i svensk kontext» Dosent Eivind Torp (Mittuniversitetet)

  • «Samisk selvbestemmelse over landområder og naturressurser: En analyse av forvaltningen i lule- og sørsamiske områder (presentasjon av ph.d.-avhandling)», Stipendiat i rettsvitenskap, Adrian N. Mikkelsen (UiT Norges arktiske universitet)

  • «Statskogs forvaltningen av grunn og naturressurser i Troms, Nordland og Trøndelag, samt en kommentar til Mikkelsens presentasjon», Rune Trana, konsernadvokat i Statskog SF


Kortnytt fra Det juridiske fakultet
Buksrud, Charlotte Sofie charlotte.s.buksrud@uit.no Kommunikasjonsrådgiver
Vi anbefaler