Eldre kvinner har bedre psykisk helse enn før

En ny studie fra UiT Norges arktiske universitet viser at andelen eldre med psykiske plager falt mellom 2001 og 2016.

Den positive trenden er særlig tydelig blant kvinner. I likhet med tidligere studier fant forskerne at kvinner rapporterte flere symptomer på depresjon og angst enn menn. Samtidig viste den nye studien at kvinner også har hatt en større reduksjon i symptomer over tid.

Portrett av lyshåret kvinne — Elisabeth Dahl Martinsen, stipendiat og førsteforfatter bak studien. Foto: Privat

– Det er nok flere faktorer som bidrar til å forklare kjønnsforskjellene. Kvinner er ofte mer åpne om psykiske plager og oppsøker hjelp oftere enn menn, som kan underrapportere symptomer. I tillegg kan kjønnsforskjellene variere avhengig av hvilke symptomer som kartlegges, forklarer Elisabeth Dahl Martinsen, stipendiat og førsteforfatter bak studien.

Tidligere studier har vist en økning i psykiske plager blant ungdom over tid, og da studien ble planlagt i 2021, var forventningen at en lignende utvikling også ville gjelde for eldre. Resultatene viste imidlertid at dette ikke var tilfelle. Studien baserer seg på data fra Tromsøundersøkelsen og undersøker psykisk helse blant eldre.

Forskerne så på to forskjellige trender i denne studien. I den første sammenlignet de data fra ulike aldersgrupper i de tre Tromsøundersøkelsene. Dette gav et innblikk i hvordan symptomskårene forandret seg mellom ulike generasjoner.

– For eksempel sammenlignet vi svarene fra de som var 65-69 år i 2001 med de som var 65-69 år i 2016. Blant kvinnene hadde symptomskårene falt i nesten alle aldersgruppene, men studien forteller oss ikke noe om hvorfor det er slik, sier Martinsen.

I den andre trendanalysen brukte forskerne data fra personer som hadde deltatt i flere av undersøkelsene og dermed hadde repeterte målinger, for å se hvordan symptomskårene endret seg over tid. Analysene viste blant annet at de som var 70-79 år i 2001 hadde økt symptomskår ved oppfølging 7 år senere.

Eldre, men friskere befolkning

Om studien

Studien er nylig publisert i tidsskriftet Journal of Affective Disorders og baserer seg på data fra den femte, sjette og syvende Tromsøundersøkelsen. Totalt deltok 12 884 personer i alderen 60-84 år, samt en mindre gruppe på 8766 deltakere født mellom 1917 og 1947. Deltakerne svarte på et spørreskjema med ti spørsmål om symptomer på depresjon og angst, rangert på en fire-punkts skala fra «ikke plaget» til «svært plaget». En gjennomsnittlig symptomskår mellom 1 og 4 ble regnet ut, der en skår på 1.85 eller høyere indikerte psykiske plager.

To trendanalyser:

Generasjonsforskjeller: Data fra ulike aldersgrupper i de tre Tromsøundersøkelsene ble sammenlignet. Kvinner i alderen 65-69 år i 2001 sammenlignet med samme aldersgruppe i 2016 viste en nedgang i symptomskår. Det samme fant man i nesten alle de andre aldersgruppene.

Endringer over tid: Data fra deltakere med repeterte målinger ble analysert for å se hvordan symptomskårene utviklet seg med alderen. Resultatene viste at symptomskårene økte over tid blant de eldste deltakerne, spesielt i aldersgruppen 70-79 år ved oppfølging 7 år senere. Studien har ikke undersøkt hva som ligger bak utviklingen, men forskerne peker på økt sykelighet med alderen som en mulig forklaring.

Vi blir stadig flere eldre i Norge og i verden. Derfor ønsket forskerne å vite mer om de ulike tilstandene og plagene som er vanlig forekommende i disse aldersgruppene. Det er kjent at depresjon og angst bidrar til en betydelig del av sykdomsbyrden blant eldre på verdensbasis.

Leder for Tromsøundersøkelsen, Sameline Grimsgaard, synes at funnene i den nye studien er spennende, og peker på at den generelle helsen blant eldre har blitt bedre de siste tiårene, noe som kan være med å forklare den positive utviklingen.

– Generelt er helsa vår blitt betydelig bedre siden Tromsøundersøkelsen startet for 50 år siden. I de siste tiårene ser vi at de eldre er sterkere i klypa og klarere i hodet enn tidligere. Det er gledelig å se at den psykiske helsa blant eldre er bedre enn før, og at dette spesielt gjelder kvinner, sier Grimsgaard.

Eldres psykiske helse går ofte under radaren

Til tross for den positive utviklingen, viste studien at 6,6 prosent av deltakerne i alderen 60-84 år hadde psykiske plager i 2016, en nedgang fra 9,8 prosent i 2001. Forsker Elisabeth Dahl Martinsen sier at den faktiske forekomsten av psykiske plager kan ha vært høyere ved begge tidspunktene og at psykiske helseplager blant eldre er et underkommunisert tema.

– Noen går nok under radaren og får ikke behandling. Det er også noen som tenker at slike plager er en naturlig del av det å bli eldre, men det er det ikke. Det finnes god behandling for både depresjon og angst. Jeg tror vi som helsepersonell må bli flinkere til å spørre mer direkte om slike plager blant de eldre. Mange har nok ikke vokst opp med den samme åpenheten rundt psykiske helse som vi har i dag, sier Martinsen.

Samtidig forventes det at andelen eldre med psykiske plager kan øke i fremtiden, ettersom befolkningen blir stadig eldre.

– Det er viktig å følge disse trendene videre, sier Elisabeth Dahl Martinsen og oppfordrer alle som er invitert til å delta i den pågående åttende Tromsøundersøkelsen, som blant annet tematiserer psykisk helse.

Kortnytt fra Institutt for samfunnsmedisin, Det helsevitenskapelige fakultet

Vuolab, Siv Eli siv.e.vuolab@uit.no Seniorrådgiver med ansvar for kommunikasjon og samfunnskontakt tilknyttet Tromsøundersøkelsen