Slik påvirker Russlands krig i Ukraina oss i Arktis

vilken påvirkning har Russlands krig i Ukraina på oss i Arktis?

Det var et tema som åpenbart vekket stor interesse og publikum stablet seg også utenfor døråpninga på eventet på Arctic Frontiers, i regi av UiT og NUPI.

Et ekspertpanel fra The Barents Observer, Europaparlamentet, NUPI og UiT delte innsikt og analyser om hvordan Russlands krig i Ukraina virker inn på hvordan Russland opererer i arktiske saker, i alt fra diplomati til politiske uttalelser, forsvar og strategisk tenkning.

Panelet besto av Thomas Nilsen fra The Barents Observer, Kari Aga Myklebost (UiT), Marc Lanteigne (UiT), Elana Wilson Rowe fra NUPI og Urmas Paet (Europaparlamentet). Bjarge Schwenke Fors (UiT) var moderator. — Panelet besto av (f.v.)Thomas Nilsen fra The Barents Observer, Kari Aga Myklebost (UiT), Marc Lanteigne (UiT), Elana Wilson Rowe fra NUPI og Urmas Paet (Europaparlamentet). Bjarge Schwenke Fors (UiT) var moderator. Foto: Mathilde Sofie Henriksen.

Krig mot hele Europa

Urmas Paet innledet eventet. Han er nestleder i utenrikskomiteen i Europaparlamentet og tidligere utenriksminister i Estland.

Paet forteller at han advarte allerede for ti år siden på samme konferanse om Russlands intensjoner, da de allerede da var i gang med opprustning. Den gang fikk han kritikk for å svartmale situasjonen.

Siden 2022 og Russlands fullskalainvasjon, har holdningene snudd. Statene i nord har skjønt at de må være forberedt og samarbeide om å forsvare seg.

– Det er viktig å vise Russland at Europa ikke er svakt, men sterkt og samlet, understreker Paet.

Han kommer også med en invitasjon:

– Det er alltid bedre å ha to sikkerhetsnett, enn bare ett. Jeg ville blitt veldig glad om våre nordiske naboer Norge, Island og Grønland blir med oss i EU.

Tester grenser på Svalbard

Også på Svalbard tester Moskva hvor langt de kan gå, forteller Kari Aga Myklebost, professor i russisk historie ved UiT.

– Russland har siden 2022 økt sine hybride operasjoner på Svalbard, blant annet med symboler og markeringer som brukes i gråsone-provokasjoner for å teste norske reaksjoner. De vil utfordre sanksjonspolitikken og bygge presspotensiale som kan brukes i en framtidig mer tilspisset sikkerhetssituasjon, sier Myklebost.

Les mer om dette i ny forskningsartikkel om Russland på Svalbard.

– Russland liker å «speile» Vesten. Og når USA vil ha Grønland, må vi ikke undervurdere Russlands aktivitet på Svalbard, advarer Urmas Paet.

Utfordrende å skaffe troverdig informasjon fra Russland

Panelet diskuterte også kunnskapssituasjonen rundt den russiske delen av Arktis.

– Russisk sensur og informasjonskontroll gjør det svært utfordrende å framskaffe troverdig og solid informasjon om hva som foregår i det russiske nord, sier redaktør i nettavisen The Barents Observer, Thomas Nilsen.

Barents Observer er en uavhengig journalist-eid avis basert i Kirkenes, som dekker nyheter om sikkerhetspolitikk og samfunn fra Barentsregionen og Arktis. De samarbeider tett med russiske journalister i eksil.

– Dette er vår største hodepine hver morgen. Når det gjelder militær utvikling er vi tilbake til metoder fra 1980-tallet – vi studerer satellittbilder. Det er en viktig åpen kilde til informasjon, understreker Nilsen.

I tillegg til Myklebost, Paet og Nilsen, besto panelet av Elana Wilson Rowe fra NUPI og Marc Lanteigne (UiT). Bjarge Schwenke Fors (UiT) var moderator.

Kortnytt fra Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, Senter for geopolitikk, fred og sikkerhet, Institutt for arkeologi, historie og religionsvitenskap

Moe, Trude Haugseth trude.h.moe@uit.no Senior kommunikasjonsrådgiver