Fra fattig gjetergutt til lærer og stortingsmann
Lærerutdanningen forandret livet til Johannes på 1800-tallet. I generasjonene etter har arven levd videre.
Eva Strandbu (86) kan se tilbake på et langt liv som lærer.
– Jeg stortrivdes hele tiden, selv om det var travelt, minnes Eva.
Eva er barnebarnet til Johannes Kummeneje, som på 1800-tallet var den første i familien som tok lærerutdanning.
– Jeg kjente aldri min bestefar, men jeg har hørt mange historier om han, og lest notatene han har skrevet om sitt liv, sier Eva.
Da hun pensjonerte seg fra læreryrket, bestemte hun seg for å skrive en bok om bestefar Johannes. Boka «Fra gjetergutt til stortingsmann» ble gitt ut i 2019.
– Altså, egentlig gjorde jeg det for barn og barnebarn, sier Eva.
Det har familien satt pris på. Det var datteren Astrid Strandbu som fikk lese den først.
– Jeg blir både emosjonell og rørt, jeg synes det er helt fantastisk at hun skrev den boka, sier Astrid.
En gutt uten fremtid
Johannes var en fattig «lausunge» fra en husmannsgård i Gudbrandsdalen. En typisk gutt uten fremtidsutsikter på den tiden.
Men det viste seg at han hadde en spesiell styrke som ville hjelpe han frem i livet.
– Johannes hadde klisterhjerne, han husket alt veldig lett, sier Eva.
Presten ble så imponert under konfirmasjonsundervisningen, at han anbefalte Johannes å studere til å bli lærer i Tromsø. Men hvem som helst kunne ikke bli lærer i 1875, det kostet penger. Heldigvis fant presten et smutthull, slik at Johannes fikk gratis lærerutdanning.
Fikk gratis lærerutdanning mot å lære samisk
Staten hadde en ordning som dekket lærerutdanningen til noen få studenter. Men det var ett krav.
– Johannes fikk gratis lærerutdannelse, mot at han lærte seg samisk. Da forpliktet han seg til å undervise samene etter endt utdannelse, forteller Eva.
Og slik var det at Johannes tok fatt på sitt livs største reise fra den fattigslige husmannsgården i Gudbrandsdalen, til Tromsø for å gå på lærerskolen.
På den tiden het lærerskolen Seminaret og var forløperen til den lærerutdanningen vi har på UiT i dag.
Johannes lærte fort, men det var likevel ett fag han synes var vanskelig.
– Han lærte seg aldri ordentlig samisk, forteller Eva.
Faget som var avgjørende å beherske fordi det ga ham rett til gratis skolegang.
Generasjoner med lærere
I ei grein etter Johannes er det flere etterkommere som har blitt lærere. Eva er nå pensjonist, men jobbet som lærer i over 40 år.
– Vi er tre generasjoner som har tatt lærerutdanning på UiT etter bestefar Johannes, forteller Eva.
Johannes var den første. Den neste ble barnebarnet Eva. Så fulgte Evas datter, Astrid. Til slutt ble Astrids datter, Regine, barnehagelærer.
Astrid jobber på UiT som professor i pedagogikk i Tromsø.
– Det er fint å tenke på Johannes, og at noe av det han var kanskje lever videre gjennom oss, sier Astrid.
Klarte ikke å arrestere folk
Da Johannes var ferdig med utdannelsen sin, ble han plassert i daværende Talvik kommune for å undervise i samisk på flere mindre steder i kommunen.
– Rollen som samisklærer var vanskelig, syntes Johannes, han ble aldri god i samisk, forteller Eva.
Likevel klarte han å gjennomføre pliktårene som samisklærer i Talvik kommune. Han ble en respektert mann på de årene.
Så ble Johannes lensmann i Talvik. Men det var ikke alle oppgavene som lensmann han likte like godt.
– Min bestefar var en veldig mild person og hadde store problemer med å arrestere folk, sier Eva.
En gang Johannes skulle arrestere en mann, ombestemte han seg da han fikk se hvor mange unger mannen hadde hjemme.
– De var fattige og det ble til at bestefar betalte boten i stedet for å arrestere. Han gjorde ofte det, forteller Eva.
Johannes ble også aktiv i politikken for partiet Venstre. Det var sånn han kom seg på Stortinget, da han ble valgt til å representere Vestfinnmarken. Senere ble han første varamann fra Finnmark.
Johannes gikk fra å være en fattig gjetergutt til å bli en respektert lærer, lensmann og stortingsmann.
Lærerutdanningen feirer 200 år
Astrid og Eva gleder seg til å feire lærerutdanningen. Feiringen startet i Harstad på Trondenes, for det var der Seminaret først ble etablert.
For Eva føles det ekstra spesielt.
– Jeg har bodd hele mitt voksne liv på Trondenes og har selv jobbet som lærer i Harstad hele mitt yrkesaktive liv. At jeg skal få være med å feire dette er fantastisk, sier Eva.
Feiringen av lærerutdanningen startet i Harstad 7. februar 2026. Men det stopper ikke der. UiT markerer 200 år med norsk lærerutdanning gjennom hele 2026. Både i Harstad, Alta og Tromsø blir det en rekke arrangementer som hedrer læreryrket, lærerutdanningens historie og særlig samisk språk og utdanning.
Lærerskolen gjorde det mulig for Johannes å gjennomføre en klassereise på 1800-tallet.
– Uansett hvor du kommer fra skal norsk skole være sånn at du skal kunne lykkes som individ, og være en bidragsyter i samfunnet, sier Astrid.
Lærerutdanningens historie
- 1826: Lærerutdanningen startet i Harstad og ble kalt Trondenes Seminarium.
- 1848: Skolen ble flyttet til Tromsø og ble kalt Tromsø Seminarium.
- 1863: Altens lærerskole i Alta ble etablert for å utdanne flere samisk- og kvenskspråklige seminarister. De ble overført til Tromsø i 1870.
- 1902: Tromsø Seminarium fikk nytt navn til Tromsø offentlige lærerskole.
- 1980: Byttet navn til Tromsø Lærerhøgskole.
- I 1994: Tromsø Lærerhøgskole ble slått inn under Høgskolen i Tromsø.
- 2009: Høgskolen i Tromsø ble til UiT
Kilde: lokalhistoriewiki.no
Kortnytt fra Seksjon for kommunikasjon, Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning
