70 år med ingeniørutdanning i Narvik: – En historie om kampvilje, pionerer og nye muligheter
UiT i Narvik markerte sist uke 70 år med ingeniørutdanning i byen. Jubileet ble en feiring av historien – og en tydelig påminnelse om de enorme mulighetene regionen nå står foran.
Jubileet ble markert med en fagdag som samlet ansatte, studenter, gjester fra næringsliv og politikk, samt mange av dem som gjennom flere tiår har bidratt til å forme det som i dag er Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi ved UiT.
Dekan Bjørn Reidar Sørensen pekte i sin åpningstale på hvilken forskjell utdanningen i Narvik har gjort for hele landsdelen:
– Vi finner en ingeniør fra Narvik i nesten hver vik og i hver kommune i Nord-Norge. Denne utdanningen har vært helt avgjørende for utviklingen i nord, og for at næringslivet i nord faktisk har hatt den kompetansen det trenger på området.
Teknologisk tyngdepunkt
Reisen startet i 1955 med etableringen av teknisk skole. Derfra vokste det fram ingeniørutdanning, senere sivilingeniørprogrammer og etter hvert doktorgradsstudier ved det som ble Høgskolen i Narvik – og til slutt sammenslåingen med UiT i 2016.
Vi har «kjempet til oss» utdanningstrinn for trinn
Fakultetsdirektør Åsunn Lyngedal oppsummerte utviklingen slik:
– Historien viser en institusjon som hele tiden har strukket seg etter nye nivåer. Vi har «kjempet til oss» utdanningstrinn for trinn – og det er dette som har gjort Narvik til et teknologisk tyngdepunkt.
Fikk korrigere Brundtlands manus
Jubileets historiske høydepunkt kom med Olav Soleng. Han ble ansatt som timelærer ved ingeniørutdanningen i 1972, valgt til rektor i 1989, tilsatt som direktør i 1994 og gikk av med pensjon i 2015.
Soleng fortalte om pionertiden og kampene som ble tatt for å bygge opp utdanningene i Narvik. Det var en reise preget av lokal vilje, politisk motstand og kreativt lobbyarbeid.
Under et møte i Narvik Arbeiderparti med statsminister Gro Harlem Brundtland hadde både Soleng og ordfører Odd G Andreassen fremført ønske om å få lagt en sivilingeniørutdanning til Narvik. Kravet kom helt overraskende på Brundtland, som etter det interne møtet skulle holde tale på et partimøte i Folkets Hus. I manuset hennes sto ingen ting om etablering av en fullverdig sivilingeniørutdanning.
Brundtland viste meg manus og spurte meg hva vi ville skulle stå der
– Brundtland viste meg manus og spurte meg hva vi ville skulle stå der. «Der skal det stå at det skal etableres siviliingeniørutdanning i integrert bygningsteknologi og kursvirksomhet i produksjonsteknologi», sa jeg. «Det er greit, skriv det i manus», sa Brundtland og ga meg pennen. Deretter fremførte hun nyheten til stor jubel i salen, kunne Soleng fortelle.
Dagen etter ringte departementet og spurte: «Hva f… er det som har skjedd i Narvik?»
Soleng minnet også om hvordan utdanninger ved daværende Høgskolen i Narvik ble til gjennom samarbeid med industrien – og om hvordan etableringen av ingeniørutdanningen i Finnmark kom til gjennom et samarbeid med daværende Statoil.
– Narvik er Nordlands ingeniørhovedstad
Både Narviks ordfører Rune Edvardsen og fylkesrådsleder Marianne Dobak Kvensjø understreket betydningen av utdanningen for regionens utvikling – og for fremtidens kompetansebehov.
Kvensjø var tydelig:
– Det finnes ett hovedsete for ingeniørutdannelsen i Nordland, og det er Narvik. Næringslivet over hele fylket sier det samme: Ingenting møter behovene deres bedre enn kompetansen som utdannes her.
Hun pekte samtidig på utfordringer som krever handling: fallende ungdomskull og rekruttering til realfag, og et næringsliv som skriker etter ingeniører.
– Vi har en jobb å gjøre sammen med å få opp interessen for realfag. Det er også viktig for at industrien og næringslivet vårt skal ta videre steg i fremtida. For de som følger med på NHOs kompetansebarometer, er det tydelig på at ingeniørkompetanse er én kompetanse Norge absolutt trenger i fremtida.
Fylkesrådslederen mente tiden også var moden for at fylkeskommunen og UiT så nærmere på mulighetene for en samarbeidsavtale.
– Nå åpner det seg en ny epoke
Et fremtidsrettet innlegg kom også fra Eirik Frantzen, konsernsjef i Nordkraft. Han beskrev en region i kraftig endring – med nye industrimuligheter knyttet til energiøkonomisering, kraftsystemer og fremveksten av kunstig intelligens. Frantzen pekte også på hvordan klimaet, kraftoverskuddet og den teknologiske posisjonen gjør Narvik unik i europeisk sammenheng.
Han trakk naturlig nok frem Aker Nscales datasenteretablering ved Narvik:
– Aldri før har muligheten vært større for at Narvik kan eksportere ny kunnskap til verden. Relativt sett er potensialet for UiT i Narvik større enn for noen annen næring i regionen. Så la oss håpe at vi bare ser campus plutselig blir for liten til både studenter og de som jobber her, og at 100-årsjubileet for ingeniørutdanningene feires i et rom som fortsatt ikke er bygget, sa Frantzen.
Studentliv i 70 år
Jubileet markerte også 70 år for Narvik Studentersamfunn, som har fulgt utdanningen fra starten av. Arild Steen dro tilhørerne gjennom historien til studentersamfunnet, en gjennomgang som understreket hvor viktig en god studentkultur er for rekruttering og faglig utvikling.For øvrig var Steens far med på å stifte studentersamfunnet, som både Arild Steen og hans sønn igjen har engasjert seg i. Tre generasjoner der, altså.
UiTs viserektor for region og samfunn, Bente Haug, avsluttet fagdagen med et tydelig budskap:
– Framtiden er lys. UiT skal gripe nye muligheter, utvikle campus og være en motor for kunnskap og innovasjon i nord.
Kortnytt fra Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi
