Internasjonale relasjoner og vitenskapsdiplomati

Hvordan kan vitenskap brukes som et verktøy i utenrikspolitikk og sikkerhetsspørsmål? Professor Rasmus Gjedssø Bertelsen har lang erfaring i vitenskapsdiplomati og stilte spørsmålet under studentkurset Arctic Future Pathfinders.

To personer smiler til kamera
Rasmus Gjedssø Bertelsen sammen med Aleqa Hammond, som er politiker i Kalaalit Nunaat (Grønland). Hammond var statsminister fra 2013 til 2014. De to møttes i Iqaluktuuttiaq (Cambridge Bay). Foto: Karine Nigar Aarskog / UiT
Portrettbilde av Aarskog, Karine Nigar
Aarskog, Karine Nigar karine.n.aarskog@uit.no Seniorrådgiver kommunikasjon
Publisert: 22.09.25 05:34 Oppdatert: 22.09.25 09:09
Arktis Framtidas stifinnere i Arktis Geopolitikk

Rasmus Gjedssø Bertelsen er professor i nordområdestudier ved UiT og har bred bakgrunn innen europeisk vitenskapsdiplomati. Han underviste nylig på studentkurset Arctic Future Pathfinders i Iqaluktuuttiaq (Cambridge Bay) i Nunavut, Canada.

– Statsvitenskap er svært konseptuell og abstrakt. Det handler ikke nødvendigvis om å måle noe mer presist, men om å utvikle konsepter for å strukturere samtaler og forståelse, sier Bertelsen.

Politiske formål

Under en forelesning introduserte Bertelsen konseptet ‘vitenskapsdiplomati’ og understreket hvordan det kan knytte sammen abstrakte ideer med praktiske politiske hensyn.

Person står og snakker foran et bilde
Rasmus Gjedssø Bertelsen er professor ved UiT og deltok nylig på studentkurset Arctic Future Pathfinders. Foto: Karine Nigar Aarskog / UiT

– Vitenskapsdiplomati handler om å bruke vitenskapelige relasjoner til utenrikspolitiske og sikkerhetspolitiske formål, forklarer han.

Han trekker frem eksempler som avtalen fra 2017 mellom medlemsstater i Arktisk råd, om å styrke internasjonalt vitenskapelig samarbeid i Arktis. Bertelsen er også tydelig på hvordan vitenskap og teknologi spiller en avgjørende rolle i internasjonale relasjoner.

– Relativ makt handler om befolkning, økonomisk utvikling og vitenskap og teknologi. Når resten av verden blir rikere og mer teknologisk avansert, endres maktbalansen dramatisk, sier Bertelsen.

Vitenskapsdiplomati som brobygger

Han mener dessuten at det er utfordringer knyttet til flerbruk av teknologi, der vitenskap kan brukes til både sivile og militære formål. Han er også bevisst på det han mener kan bli en blanding av etterretningsaktiviteter og akademisk forskning.

– Dette er praktiske problemer som krever praktiske løsninger, sier han.

Han advarer imidlertid mot det han kaller «moralsk panikk» rundt akademisk utveksling med land som Kina og Russland.

– Vi forsker og samarbeider ut ifra egne interesser, og må være forsiktige med å ikke gjøre akademisk samarbeid til en belønning for god oppførsel, understreker han.

Bertelsen har erfaring fra plattformer som China-Nordic Arctic Research Center og har deltatt i høynivåmøter i Russland.

– Når diplomater nekter å snakke med hverandre, kan akademikere ofte fungere som brobyggere. Vitenskap og teknologi er ikke bare verktøy for utvikling, men også for forståelse og samarbeid på tvers av grenser, sier han.

Personer på forelesning
Arctic Future Pathfinders er et tverrfaglig kurs om Arktis. Deler av kurset ble holdt i Iqaluktuuttiaq (Cambridge Bay) i Nunavut, Canada. Foto: Karine Nigar Aarskog / UiT

Samarbeid med Canada og Nunavut

Under forelesningen deltok også professor David Hik, forskningssjef og visedirektør for forskning ved Polar Knowledge Canada. Han forteller at forskningsinstitusjonen, som feirer sitt 10-årsjubileum, spiller en nøkkelrolle i å fremme forskning og kunnskap om Arktis.

To menn står ved siden av hverandre.
David Hik (t.h.) er visepresident for forskning ved den canadiske forskningsstasjonen som ligger i Iqaluktuuttiaq. Han fortalte studentene om hvordan stasjonen jobber i området. Foto: Karine Nigar Aarskog / UiT

– Vi er ansvarlige for å fremme kunnskap om det kanadiske nord, men også for å bygge partnerskap med urfolksledelse og lokalsamfunn. Vitenskapsdiplomati handler om hvordan vi etablerer relasjoner med hverandre og med andre samfunn, sier Hik.

Hik forteller at Iqaluktuuttiaq har blitt et knutepunkt for arktisk forskning.

– Regjeringen bestemte at dette var det beste stedet for å ha Canadas nordlige forskningsorganisasjon, og vi vokser inn i den rollen, sier Hik.

Samarbeid med urfolk og fremtidens forskning

Hik legger stor vekt på at man må inkludere urfolkskunnskap i forskningen.

– Urfolkskunnskap må ikke bare inkluderes parallelt, men være grunnlaget for arbeidet vi gjør i nord, sier han.

Han beskriver dette som en mulighet til å bygge kapasitet fra bunnen av, og skape mer bærekraftige løsninger for fremtiden.

– Det er en lang vei fra Brussel til Cambridge Bay, men vi må fokusere mer på hva som skjer her i nord. Fremtiden må formes av de som bor her, ikke av eksterne aktører, sier Hik, før han avslutter:

– Vitenskapsdiplomati handler om å skape forhold som styrker vår evne til å møte globale utfordringer. Men vi må sørge for at vitenskapen brukes til å styrke felles interesser, ikke undergrave dem.


Kortnytt fra Seksjon for kommunikasjon, Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, Institutt for samfunnsvitenskap
Aarskog, Karine Nigar karine.n.aarskog@uit.no Seniorrådgiver kommunikasjon
Vi anbefaler