Arktisk forskning i endring: Samarbeid, ungdom og urfolkskunnskap

– Jeg ønsker å bevisstgjøre studentene om at det er viktig å jobbe på ulike nivåer, sier Sarah Strand, som er direktør for APECS (Association of Polar Early Career Scientists) og seniorrådgiver ved UiT, og som underviser på Arctic Future Pathfinders.

30 studenter og 20 forelesere befinner seg denne uka i Iqaluktuuttiaq (Cambridge Bay), i hjertet av Nordvestpassasjen i Nunavut. Selv om seilskipet Statsraad Lehmkuhl ikke kunne seile gjennom, valgte UiT å holde deler av kurset i denne landsbyen. En av forelesningene handler om hvordan man kan samarbeide om arktisk forskning, særlig med tanke på å involvere lokalsamfunnene.

– På et personlig nivå handler det om relasjonene studentene bygger her og nå. Men etter hvert som de utvikler seg i karrieren, kan de også engasjere seg på måter som faktisk kan føre til systematiske endringer over tid, sier Strand.

Ungdomsprogram i Arktis

Et av eksemplene hun trekker frem, er prosjektet Youth Together for Arctic Futures, ledet av WWF Global Arctic Program i samarbeid med Sametinget, UiT, APECS og flere andre partnere. Programmet samler ungdom fra Arktis, urfolksmiljøer og Europa til workshops om arktisk politikk.

Studenter i et klasserom — Studentene lærer å tenke tverrfaglig og ha fokus på framtida på Arctic Future Pathfinders. Foto: Karine Nigar Aarskog / UiT

– Dette har vært et veldig fruktbart program som skaper forståelse og forbindelser mellom ulike grupper, sier Strand.

Også Sametinget har etablert en ungdomsgruppe som får oppfølging over lengre tid.

– Dette er en modell som har fungert godt, og vi diskuterer nå muligheten for å utvide dette til utvekslinger mellom ungdomsgrupper i ulike regioner, som for eksempel Nunavut, sier Strand.

David Hik, som er visepresident for forskning ved Polar Knowledge Canada, er enig i at samarbeid er avgjørende for å møte de komplekse utfordringene i Arktis. Organisasjonen, som nylig feiret sitt 10-årsjubileum, har hovedkvarter i Iqaluktuuttiaq.

Den har ansvaret for å fremme kunnskap om nordområdene, støtte forskning og utvikle innovasjon. Hik beskriver Cambridge Bay som 'hjertet av Canadas nordlige forskning' og forteller at forskningsstasjonen, CHARS (Canadian High Arctic Research Station), fungerer som et knutepunkt for forskning og samarbeid.

– Vårt arbeid er bygget på samarbeid – med andre føderale byråer, akademiske institusjoner, internasjonale aktører og, viktigst av alt, med urfolksledere og lokalsamfunn i nord, sier Hik.

Hik, som også er professor ved University of Alberta og Simon Fraser University, forteller om dramatiske effekter av klimaendringer i nordområdene, som forsinket isdannelse, økt risiko for skogbranner og konsekvenser for dyrelivet. I 2023 alene har branner i Canada frigjort rekordhøye mengder karbon, noe som forsterker de globale klimaendringene.

– Dette er ikke bare en lokal krise – det er en global utfordring, understreker han.

Innovasjon og bærekraft

For å møte disse utfordringene har Polar Knowledge Canada fokus på innovasjon i kaldt klima, som utvikling av grønn teknologi og bærekraftige løsninger for energiproduksjon. Hik påpeker at mange nordlige samfunn fortsatt er avhengige av diesel for strøm og varme, noe som gjør det viktig å finne pålitelige alternativer.

Mann står og snakker — David Hik under en forelesning for studentene på Arctic Future Pathfinders. Foto: Karine Nigar Aarskog / UiT

– I nord er pålitelighet alt. Vi må sørge for at løsningene vi utvikler fungerer under ekstreme forhold, sier han.

Internasjonalt samarbeid og urfolkskunnskap

Polar Knowledge Canada har støttet forskere fra 23 land de siste årene og legger stor vekt på å inkludere urfolksledede prosjekter.

– Urfolkskunnskap er ikke bare en tilleggskomponent – det er grunnlaget for alt vi gjør, sier Hik.

Han oppfordrer studentene til å reflektere over hvordan deres forskning og arbeid kan bidra til å løse utfordringene i nordområdene.

– Vi har en unik mulighet til å forme fremtiden ved å bygge på urfolkskunnskap og styrke samarbeid på tvers av grenser. Samarbeid er ikke bare en strategi, det er en nødvendighet. Fremtiden for Arktis – og verden – avhenger av det, sier han.

Prinsipper for data og samfunnsansvar

På spørsmål om hva som må til for å bygge broer mellom forskere og lokalsamfunn, er svaret fra Sarah Strand klart:

– Relasjoner er det viktigste verktøyet. Det handler om å bygge mentor- og utvekslingsrelasjoner som kan styrke samarbeid og forståelse.

Et annet tema hun mener er viktig er prinsippene for datahåndtering i forskning.

– FAIR-prinsippene for data er godt kjent, men CARE-prinsippene, som fokuserer på urfolks suverenitet over data, er mindre kjent. Det er viktig at forskere ikke bare tenker på de tekniske aspektene ved data, men også de samfunnsmessige implikasjonene, sier Strand.

Med det kommende internasjonale polaråret (IPY) i 2032, ser hun optimistisk på fremtiden for arktisk forskning.

– Det har vært en enorm utvikling i forskningsmiljøet de siste 25 årene. Nå er det et sterkt ønske om å gjøre forskning mer inkluderende og relevant for de som bor i Arktis, sier Strand.

Hus på avstand og vann i forgrunnen — Iqaluktuuttiaq (Cambridge Bay) ligger på sørøstkysten av Victoria Island, i hjertet av Nordvestpassasjen. Foto: Karine Nigar Aarskog / UiT

Utdanning som nøkkel

Hun understreker også hvor viktig det er å involvere unge forskere i prosjektene i det kommende IPY.

– APECS, som ble grunnlagt under forrige IPY, jobber for å sikre at unge forskere får en sentral rolle i utformingen av prosjektene. Jeg håper at studentene her blir inspirert til å bidra til denne endringen, sier Strand.

Hun mener Arctic Future Pathfinders legger et godt grunnlag for studentene, som er framtidas forskere, beslutningstakere og ledere i Arktis.

– Det viktigste er å eksponere dem for ulike rammeverk og perspektiver. Det finnes ingen enkle svar, men ved å kombinere ulike tilnærminger, slik vi gjør på dette kurset, kan vi gjøre forskningen bedre og mer relevant.

Kortnytt fra Seksjon for kommunikasjon

Aarskog, Karine Nigar karine.n.aarskog@uit.no Seniorrådgiver kommunikasjon