The Arctic Six utnevner tre nye Fellows fra UiT

Tre forskere skal bidra til å finne nye veier for tverrfaglig samarbeid mellom seks arktiske universiteter i Norge, Sverige og Finland.

En skigåeer på vei over en snølagt slette, omgitt av snødekte fjell
For å teste ut ideer og konsepter utforsker forskere nye spor innen nordisk, tverrfaglig samarbeid. Foto: Mostphotos.com
Portrettbilde av Bredesen, Kim
Bredesen, Kim kim.bredesen@uit.no Rådgiver
Publisert: 16.06.25 10:22 Oppdatert: 23.06.25 09:54
Arktis Helse og velferd Internasjonalt samarbeid Naturvitenskap Teknologi

Annethvert år utnevner universitetsalliansen The Arctic Six et nytt team av forskere tidlig i karrieren. Deres tittel er Fellows, og de får i oppdrag å starte nye forsknings- og utdanningsprosjekter over en toårsperiode.

Mandatet deres er å finne innovative måter å bygge tverrfaglig samarbeid mellom seks arktiske universiteter i Norge, Sverige og Finland.

For studieåret 2025–2026 har 14 forskere, inkludert postdoktorstipendiater og doktorgradsstipendiater, mottatt stipend for å gjennomføre nye prosjekter.

Blant de 14 som er utnevnt, er to stipendiater og én postdoktor ved UiT. De arbeider med prosjekter knyttet til metanutslipp i Arktis, ekstremvær og helse, samt utvikling av avansert sensorteknologi.

Portrettfoto
Marie Bulínová, stipendiat ved UiT. Foto: Philippe Jankech

Ny kunnskap om metanutslipp

En av dem er Marie Bulínová, stipendiat ved Institutt for geovitenskap. Hovedfokuset for hennes prosjekt er å lete etter spor av metanutslipp. Det gjør hun gjennom kjemiske analyser av sedimenter og miljø-DNA fra innsjøer og vassdrag i Arktis.

Metan er en kraftig klimagass som spiller en stor rolle i global oppvarming. Bulínová påpeker at det likevel ikke er gjort mye forskning på hvordan arktiske elver og innsjøer fungerer som kilder til metanutslipp. 

– Disse systemene er viktige fordi de kobler sammen land- og havmiljøer. Men vi har et kunnskapsgap knyttet til hvordan metanutslipp fra disse systemene kan endre seg når Arktis varmes opp. Det er nødvendig å fylle disse kunnskapshullene for å forstå hele bildet av metanutslipp i Arktis, sier Bulínová.

Hun mener at forskningen hennes kan gjøre det mulig å forutsi mer nøyaktig, ved hjelp av klimamodeller, hvordan metanutslipp fra Arktis påvirker fremtidige klimaendringer.

Å jobbe i et tverrfaglig miljø lar meg kombinere ideer og metoder fra ulike vitenskapsområder, noe som gjør forskningen min sterkere og mer innovativ.

Ved å samarbeide med kolleger fra Umeå universitet får Bulínová hjelp med modellering og tilgang til avanserte verktøy for å måle klimagasser. Dette gir også nye muligheter for karrierebygging og for å fremme arktisk vitenskap.

– Å jobbe i et tverrfaglig miljø lar meg kombinere ideer og metoder fra ulike vitenskapsområder, noe som gjør forskningen min sterkere og mer innovativ. Samarbeidet hjelper meg også med å bygge nettverk med andre forskere og utvikle nye ferdigheter, legger hun til.

Portrettfoto
Mojdeh Rafieian, stipendiat ved Institutt for samfunnsmedisin. Foto: Privat

Ønsker å forbedre helseberedskap

En annen av de nyutnevnte Arctic Six Fellows er Mojdeh Rafieian, stipendiat ved Institutt for samfunnsmedisin. Hun forsker på hvordan type 2-diabetes og hypertensjon påvirker kardiovaskulære responser når kroppen kortvarig utsettes for både kulde og varme.

Rafieian påpeker at type 2-diabetes (T2D) er en tilstand som er utbredt globalt, og at personer med T2D er spesielt utsatt for klimaendringer. Dette henger sammen med at de er sårbare for temperaturrelaterte helserisikoer, som plutselige hjertehendelser under perioder med ekstrem kulde eller hetebølger.

Rafieian påpeker at det hittil har vært mangel på forskning som undersøker hvordan personer med diabetes reagerer fysisk på kulde og varme.

– Vi ønsker å ta tak i utfordringen knyttet til dette kunnskapsgapet. Vi vil bidra til utviklingen av beskyttende strategier for en medisinsk høyrisikogruppe. Vårt mål er å forbedre klinisk bevissthet, helseberedskap og folkehelsens motstandsdyktighet, sier hun.

Fakta om The Arctic Six Fellows

  • Annet hvert år utnevnes yngre forskere ved seks arktiske universiteter i Norge, Sverige og Finland til Fellows.
  • Forskerne skal utvikle prosjekter som bidrar til å bygge opp innovativt og tverrfaglig samarbeid mellom partneruniversitetene.
  • For studieåret 2025–2026 har 14 forskere, inkludert postdoktorstipendiater og doktorgradsstipendiater, mottatt stipend til å gjennomføre forskning.
  • To stipendiater og en postdoktor ved UiT er utnevnt som Fellows.
  • De arbeider med prosjekter knyttet til metanutslipp i Arktis, ekstremvær og helse og utvikling av avansert sensorteknologi.

Rafieian mener hennes forskning i tillegg kan gi verdifull innsikt i hvordan man bedre kan beskytte arbeidshelsen til personer med T2D.

For Rafieian gir hennes nye forskerrolle i The Arctic Six tilgang til et robust, tverrfaglig nettverk som arbeider på tvers av ledende nordiske institusjoner innen miljø- og helseforskning.

Hun mener også at dette muliggjør en flerdimensjonal tilnærming til komplekse problemstillinger som påvirker befolkninger i arktiske regioner.

– Tverrfaglig samarbeid fremmer innovative løsninger og sikrer at funnene er anvendelige i ulike kontekster, i arktiske regioner, konkluderer Rafieian.

 

Portrettfoto
Ragnar Seton, postdoktor ved UiTs Institutt for fysikk og teknologi. Foto: UiT

Utvikler avansert sensor

Den tredje nyutnevnte forskeren er Ragnar Seton, postdoktor ved Institutt for fysikk og teknologi. Ved UiT er han medlem av forskningsgruppen Photonic Sensing. Der utvikler han en miniatyrisert spektroskopisensor, som er plassert på en chip, som skal kunne registrere ekstremt presise gassmålinger.

Sensoren kan brukes til analyser av kjemiske, biologiske og naturlige materialer og kan måle egenskaper på molekylært nivå. Spektroskopiske analyser er et viktig verktøy i blant annet forskning på klima- og miljøforhold.

Seton spesialiserer seg innen et forskningsfelt hvor det brukes en bølgeleder til å lede lasere gjennom gass som skal analyseres. Metoden kalles "laser absorption spectroscopy-based trace gas analysis" på engelsk. Seton forteller at forskningsgruppen hans er verdensledende når det gjelder bruk av denne metoden.

Seton påpeker at en unik egenskap ved sensoren er at den kan analysere ekstremt små mengder gass, bare rundt en milliontedel av en liter.

– Det finnes mange områder der denne typen sensorer ikke kunne brukes tidligere. Et slikt område er bakteriell metabolisme. Med vår sensor vil det være mulig å måle hvor mye visse bakterier «spiser». Den vil muliggjøre nye typer analyser innen biologi og biomedisin, sier Seton.

For å opprettholde den ledende posisjonen hans forskningsgruppe har, mener han at samarbeid med nordiske kolleger i både Sverige og Finland vil være av stor betydning.

– Gjennom å være en Fellow får jeg mulighet til å besøke og samarbeide med kolleger i Norden som har unik fagkompetanse. Denne utvekslingen vil føre til en svært positiv utvikling i både forskningen og utdanningstilbudet ved våre respektive universiteter, konkluderer Seton.


Kortnytt fra Institutt for geovitenskap, Institutt for samfunnsmedisin, Institutt for fysikk og teknologi
Bredesen, Kim kim.bredesen@uit.no Rådgiver
Vi anbefaler