Skal undersøke helsa til 140 000 norske kvinner

Kvinner utgjør halvparten av landets befolkning. Til tross for det, har forskerne mindre kunnskap om kvinners helse enn om helsa til menn. Det gjelder for eksempel migrene, en lidelse som oftest rammer kvinner.

Det neste halve året vil derfor 140 000 kvinner over hele landet bli invitert til å delta i en stor spørreundersøkelse om sin helse. "Kvinner og helse" er Norges største undersøkelse om nettopp kvinners helse, og ble første gang gjennomført i 1991.

– I den nye undersøkelsen skal vi undersøke hvordan levevaner og sosiale forhold i livet er knyttet til sykdomsrisiko, helse og helserelatert livskvalitet blant kvinner, sier førsteamanuensis og prosjektleder Tonje Braaten ved institutt for samfunnsmedisin.

Kosthold og livsstilsvaner

Siden oppstarten har mer enn 172 000 norske kvinner deltatt i undersøkelsen, som opprinnelig het "Kvinner og kreft" og som var en undersøkelse om kvinner og kreftsykdom.

Nå inviteres kvinner i alderen 60 til 98 år til å svare på nye spørsmål om helse, trivsel og livsforhold, sykdomshistorikk, søvn, hukommelse, kosthold, livsstilsvaner og sosiale forhold gjennom livet. Dette er kvinner som har deltatt i tidligere undersøkelser av kvinnehelse, og som nå inviteres til en ny runde.

– Kvinner lever lengre enn menn, og for mange kvinner er alderdommen preget av kroniske lidelser. Undersøkelsen vil gi viktig kunnskap til det forebyggende arbeidet, og kanskje bidra til økt livskvalitet blant de som rammes, sier Tonje Braaten, som sammen med rådgiver Irene Foss har jobbet på spreng de siste månedene med å klargjøre undersøkelsen.

Hva er så grunnen til at vi har mer kunnskap om menns helse enn om kvinners helse? Ifølge Braaten skyldes det trolig en kombinasjon av sosiale og kulturelle forhold, økonomiske prioriteringer og manglende fokus på kroniske og "usynlige" sykdommer.

– Kvinnehelse har "lav status"

– Kvinner rammes langt oftere enn menn av kroniske, ikke livstruende lidelser uten objektive funn. Eksempler på det er muskel- og skjelettlidelser, utmattelse, migrene og annen hodepine – tilstander som har "lav status" i helsevesenet. Kvinners reproduktive helse har også historisk sett vært underprioritert og bagatellisert, og det er fortsatt langt igjen. Vi trenger helt definitivt mer kunnskap om endometriose, seinfølger etter fødsel og plager i overgangsalderen, sier Braaten.

De første deltakerne mottar undersøkelsen i form av et digitalt eller fysisk brev i slutten av mai. Deretter sendes undersøkelsen ut i puljer gjennom sommeren og høsten 2025.

Kortnytt fra Det helsevitenskapelige fakultet, Institutt for samfunnsmedisin

Andreassen, Rune Nordgård rune.n.andreassen@uit.no faggruppeleder for kommunikasjon, formidling og studentrekruttering ved UiT Helsefak