Finner løsninger for klimatilpasning av fiskeri- og oppdrettsnæringen

I løpet av de neste tiårene vil både ekstremvær og høyere temperaturer påvirke økosystemer i elver, innsjøer og havområder i betydelig omfang. Dette kan få store konsekvenser for matproduksjonen i slike områder.

UiT har nå fått en sentral rolle i to forskningsprosjekter som ble lansert i mai, med mål om å kartlegge tiltak for å motvirke ringvirkningene av denne utviklingen. Forskningen skal skje i nært samarbeid med akvakultur- og fiskeriindustrien i Europa.

Det ene prosjektet kalles OCCAM, og ledes av matforskningsinstituttet Nofima, som samarbeider tett med forskningsmiljøer ved UiT. OCCAM støttes av EU og samler 22 partnere fra forskningsmiljøer, industri, akvakultursektoren og NGO-er fra 10 europeiske land.

UiT deltar også i et annet forskningsprosjekt med et tilsvarende mål, kalt MeCCAM. Dette prosjektet ledes av forskningssenteret Sjókovin på Færøyene. Her har 16 partnere fra ni europeiske land gått sammen for å utvikle klimatilpasningstiltak for fiskeriindustrien i Europa.

Prosjektene følger i kjølvannet av ClimeFish (2016-2020), et forskningsprosjekt som ble koordinert av UiT, hvor 100 forskere i 16 land bidro.

Michaela Aschan, professor i fiskeribiologi og forvaltning ved UiT. Foto: UiT

Tester ut framtidsscenarier

Michaela Aschan, professor i fiskeribiologi og forvaltning ved Norges fiskerihøgskole har over flere år bidratt til at klimaendringer og akvakultur er et prioritiert forskningsfelt ved UiT.

– Fiskerindustrien har behov for å utvikle bedre trålteknologi som tillater fangst eller seleksjon av nye arter. I begge prosjektene skapes det også løsninger for å redusere klimautslipp gjennom blant annet å muliggjøre bedre planlegging og reduksjon av tidsperioden båter tas i bruk, noe som kan føre til kutt i CO2-utslipp, sier Aschan.

Deltakerne i OCCAM skal modellere og forutsi fremtiden under ulike scenarier, utvikle innovative metoder og verktøy slik at oppdrettsanlegg kan tilpasse seg klimaendringer på en bærekraftig måte. Prosjektet er oppkalt etter prinsippet om «Occams barberblad», som innebærer at den mest troverdige vitenskapelige forklaringen har færrest mulig ledd. For forskerne er målet å utvikle løsninger med færrest mulig bestanddeler. Konsortiet ønsker å utvikle og iverksette enkle, skalerbare og innovative tiltak som er overførbare til andre områder og systemer og dermed kan brukes gjentatte ganger.

For å nå målene er det avgjørende at klimasmarte beslutningsprosesser styrer hele verdikjeden i akvakultur- og fiskeriindustrien.

Et utvalg med tiltak utarbeides i samarbeid med representanter fra akvakulturnæringen før hvert konkret case blir testet ut. For akvakulturbransjen innebærer dette blant annet at det kan utvikles bedre systemer for å varsle om algeoppblomstring og vekst i forekomster av fiskelus, og at det kan avles fisk som tåler høyere temperaturer.

Gruppebilde, flere rader med folk. — Samarbeidspartnere i OCCAM-prosjektet, samlet utenfor NOFIMAs kontor, på UiTs campus i Tromsø. Foto: Audun Iversen

Ved UiT har Norgesfiskerihøgskole hovedansvaret for bidragene til disse tverrfaglige prosjektene. På samme lag finner du samfunnsvitere, geografer, fiskeri- og akvakulturbiologer, i tillegg til jurister fra Havrettssentret og økonomer fra Handelshøgskolen.

Et viktig mål med prosjektene er å utforme retningslinjer for bedre forvaltning av fiskeri og akvakultur, med utgangspunkt i hvordan klimaendringer påvirker akvakulturbransjen.

– Vi ønsker å bistå næringen med å utforme systemer for klimarapportering til EU som nå diskuteres i Brussel. Fiskeridepartementet skal under reguleringsmøtet i juni diskutere Norges klimatilpasning i fiskerinæringen og flere av løsningsforslagene i MeCCAM-prosjektet vil være relevante i denne sammenhengen, uttaler Aschan.

Klimatilpasning i hav og ferskvann

Prosjektene OCCAM og MeCCAM

OCCAM: Operationalising Climate Change Adaptation and Mitigation in European Aquaculture.
MeCCAM: Measures for Climate Change Adaptation and Mitigation in European Fisheries.
Prosjektene ledes av henholdsvis Nofima i Norge og forskningssenteret Sjókovin
UiT har en ledende rolle i prosjektene, som også omfatter partnere fra akvakulturnæringen i et titalls europeiske regioner.
Begge prosjektene har en varighet på fire år og er hver støttet av Horizon Europe, med 52 millioner kr. (4, 5 millioner Euro).
Forskningsprosjektene har som mål at det utvikles nyskapende løsninger som kan bidra til at både fiskeri- oppdrettsbransjen kan håndtere klimatilpasning på en bærekraftig måte.

I OCCAM-prosjektet leder UiT arbeidspakken for utvikling, implementering og uttesting av løsninger for klimatilpasning. Forskerne i prosjektet skal utvikle 12 ulike løsninger for klimatilpasning på akvakulturanlegg i ni regioner i Europa. Dette inkluderer arter som karpe, ørret, laks, muslinger, østers og tang.

Ved hjelp av avanserte dataverktøy skal de blant annet undersøke hvordan vannkvalitet kan forbedres, oppdrett av motstandsdyktig ørret, kartlegging av hvordan regnbueørret tåler overgangen fra ferskvann til brakkvann, håndtering av fiskelus, gjenbruk av utstyr i oppdrettsanlegg og nye metoder for dyrking av tang.

I MeCCAM-prosjektet skal det også testes ut nye metoder gjennom casestudier i seks regioner i det nordøstlige Atlanterhavet, Nordsjøen og Middelhavet. Her tas det for eksempel i bruk en app som gjør det mulig for fiskere å dokumentere og raskt respondere på hvordan arter påvirkes av klimaendringer.

Løsninger for en hel verdikjede

De nye løsningene skal kunne brukes både i industriell skala og i småskala, og bidra til å øke kvaliteten og mengden av fisk og skalldyr som leveres, samtidig som de kartlegger nye markeder.

I tillegg har prosjektene som mål å redusere klimaavtrykk og negative ringvirkninger for miljøet.

– For å nå målene er det avgjørende at klimasmarte beslutningsprosesser styrer hele verdikjeden i akvakultur- og fiskeriindustrien, konkluderer Aschan.

Kortnytt fra Institutt for arktisk og marin biologi, Norges fiskerihøgskole, Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi, Handelshøgskolen ved UiT

Bredesen, Kim kim.bredesen@uit.no Rådgiver