Leter etter gode forretningsideer for menneskeheten og planeten

Næringsliv og industri kan spille en avgjørende rolle i utviklingen av nye og bærekraftige løsninger for et Arktis som er i endring på mange nivåer. Hvordan dette ser ut i praksis, har blitt belyst av studenter fra fire universiteter i Europa og USA som deltok i International Graduate Student Research Cohort (IGSRC) i 2024.

IGSRC (nå i sitt femte år) samler studenter og fagpersoner fra ulike felt for å samarbeide om forskning relatert til Arktis og Nord-Atlanteren. Studentene fokuserer på hva ifølge dem utgjør beste praksis innen innovasjon og presenterer resultatene fra egen forskning under den årlige Arctic Circle Assembly i Reykjavík, Island.

En grunnleggende pilar for IGSRC er FNs bærekraftsmål nr. 14. Dette innebærer å bevare verdens hav ved å legge til rette for tilnærminger knyttet til konseptet om blå økonomi. Et grunnleggende krav er at næringslivsaktiviteter skal være basert på den tredelte bunnlinjen: mennesker, planet og profitt.

Portrettfoto — Joan Alza Santos, vitenskapelig assistent og stipendiat ved National Subsea Centre ved Robert Gordon University. Foto: Robert Gordon University

Verktøy for raske endringer

En av deltakerne i IGSRC, Joan Alza Santos, vitenskapelig assistent og stipendiat ved National Subsea Centre ved Robert Gordon University, har analysert hvordan kunstig intelligens (KI) kan skape nye fremskritt innen blå økonomi. Santos understreker at KI kan brukes til å identifisere farer og risikoer knyttet til ekstreme værforhold og klima i Arktis. Dette er en betydelig fordel for bygging av veier, bygninger, energiproduksjon eller kommunikasjonsnettverk. Andre bruksområder for KI inkluderer ressursplanlegging for masseturisme og beregning av trygge, rimelige og miljøvennlige skipsruter i Arktis.

– Den viktigste bruken av KI i Arktis så langt har vært miljøovervåking. KI kan brukes til å analysere vær- og isdata i sanntid, modellere landskap eller simulere potensielle naturfarer. Dette gjør det mulig for oss å oppdage og spore endringer i havisnivåer i Arktis eller på islandske isbreer, sa Santos.

Den viktigste bruken av KI i Arktis så langt har vært miljøovervåking. KI kan brukes til å analysere vær- og isdata i sanntid, modellere landskap eller simulere potensielle naturfarer.

For ham er KI et svært lovende forskningsfelt som kan ha positive ringvirkninger for styring i Arktis. – Jeg forventer at KI-drevne verktøy i fremtiden vil være fordelaktige for å beskytte miljøet og sikre at beslutningstakere og forskere har et kunnskapsnivå som forbereder dem på å håndtere de raske endringene som skjer i Arktis, konkluderte Santos.

I tillegg bemerket han at et kaldt klima er fordelaktig for energieffektive datasentre. – Dette kan være en mulighet til å skape nye jobber for lokalsamfunn og fremme kunnskapsbaserte økonomier, sa han.

Et siste tiltak med ukjente virkninger

Yara Nieuwenhuis, som tar en mastergrad i både i både ferskvannsøkologi og statsvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet, har undersøkt et omdiskutert tema: Hva er de potensielle konsekvensene av gruvedrift på havbunnen mellom Norge, Grønland og Svalbard? Dette er et område langs Den midtatlantiske ryggen som har store forekomster av ettertraktede metaller.

– Jeg mener at gruvedrift på havbunnen er vanskelig å forene med idealer om bærekraftige løsninger, gitt den teknologien og kunnskapen vi har i dag, sa Nieuwenhuis. – For at gruvedrift på havbunnen skal bli bærekraftig, må utvinningen forårsake minst mulig skade på økosystemene. Samtidig må det garanteres at metallene og mineralene brukes til formål som er fordelaktige for det grønne skiftet.

Nieuwenhuis advarer om det permanente tapet av biologisk mangfold dersom langsomt voksende arter i Arktis utsettes for industrielle inngrep. Flere av artene kan også ha stor verdi for medisinsk forskning.

– Bærekraft betyr også å bevare naturen vi har. Å sette i gang gruvedrift på havbunnen nå bør være blant de aller siste tiltakene eller løsningene vi velger for å støtte et bærekraftig samfunn, konkluderte Nieuwenhuis.

Jeg mener at gruvedrift på havbunnen er vanskelig å forene med idealer om bærekraftige løsninger, gitt den teknologien og kunnskapen vi har i dag.

En taler som står og flere andre som sitter ved et bord, under en projektorskjerm. — Førsteamanuensis i havrett ved UiT, Maria Das Neves (t.v.), holder et innlegg om utvinning av mineraler på havbunnen, i et juridisk perspektiv, under Arctic Circle-konferansen på Island, i 2024. Foto: Kim Bredesen / UiT

Holdninger, kunnskap og bevissthet

Deltakerne Brooke Camire og Victoria Forkus fra University of Southern Maine og Sydney Fox fra Reykjavík University har også gjort en stor innsats for å belyse hvordan den arktiske blå økonomien kan videreutvikles.

Disse deltakerne har forsket på i hvilken grad læreplaner i videregående skoler i Europa fremhever mulighetene som ligger i blå økonomi, hvordan og hvorfor mikroplastpartikler sprer seg i Arktis, og hvordan matsikkerhet kan styrkes i Arktis. Individuelt har de presentert følgende løsninger: at en ny generasjon kan bli bevisst på blå økonomi gjennom nye læreplaner; at biologisk nedbrytbare tekstiler og plastgjenvinning tas i bruk i større skala; og at det bør være større fokus på lokal matproduksjon.

Sammen med forskningen på kunstig intelligens og gruvedrift på havbunnen har alle deltakerne i gruppen samarbeidet om å lage analyser av utviklingstrender som vil forme Arktis i de kommende tiårene.

Partnerinstitusjoner for dette prosjektet inkluderer UiT Norges arktiske universitet, University of Southern Maine, Robert Gordon University, Reykjavík University og New England Ocean Cluster (NEOC) i Portland, Maine.

Denne artikkelen var opprinnelig publisert i magasinet til UArctic Shared Voices 2025.

Kortnytt fra Institutt for samfunnsvitenskap, Seksjon for internasjonalt samarbeid, Norsk senter for havrett

Bredesen, Kim kim.bredesen@uit.no Rådgiver