1. uit.no
  2. nyheter
  3. kortnytt
  4. Elevane ønsker seg meir praktisk undervising

Elevane ønsker seg meir praktisk undervising

Dei to siste skulebesøka for å få innspel til framtidas lærarutdanning er gjennomført. Elevane var klare: Dei ønsker praktisk undervising i alle fag, akkurat som regjeringa foreslår.
En voksen står foran et bord der det sitter elever, en elev rekker opp handa
Prosjektleiar Astrid Strandbu i samtale med elevar på Kabelvåg skole. Foto: Tomas Rolland / UiT
Hopp til artikkelens forfatter(e)
Portrettbilde av Rolland, Tomas
Rolland, Tomas tomas.rolland@uit.no Strategisk seniorrådgiver
Portrettbilde av Nybakken, Vilde Øines
Nybakken, Vilde Øines vilde.o.nybakken@uit.no Kommunikasjonsrådgivar
Publisert: 02.05.25 12:53 Oppdatert: 07.05.25 12:41
Om UiT Pedagogikk Studentliv / Studier

I haust starta skuleturneen for professor Astrid Strandbu og prosjektgruppa ho leiar. Dei har besøkt fleire skuler, frå Båtsfjord i nord til Narvik i sør.

Målet med besøka har vore å lære og forstå meir, og samle inn verdifulle innspel til vidare utvikling av lærarutdanninga.

Norsk lærarutdanning 200 år

I 2026 er det 200 år sidan Trondenes seminarium blei etablert utanfor Harstad. Dette var den første statlege lærarutdanninga i landet, og hadde som mål å betre utdannings- og samfunnsforholda i Nord-Noreg.

Når jubileet markerast ved UiT, nyttast anledning til å også sjå framover. Ei prosjektgruppe, leia av professor Astrid Strandbu ved Institutt for lærarutdanning og pedagogikk, har besøkt fleire skolar frå Båtsfjord i nord til Narvik i sør. Målet? Snakke med lærarar og elevar for å forstå og lære meir, og ta med seg verdifulle innspel i vidare utvikling av lærarutdanninga.

I tillegg til Strandbu, består prosjektgruppa av Tove Leming, Rikke Gürgens Gjærum, Stig Misund og Tomas Rolland.

Båtsfjord var først ut, medan dei to siste besøka blei gjennomført i mars, ved Håkvik skole i Narvik og Kabelvåg skole i Lofoten. Her hadde prosjektgruppa samtaler med lærarar og elevar på 6.–9. trinn.

Les også: Vil lære av Båtsfjord

Dei snakka mellom anna om

  • den gode læraren i dag, før og i framtida
  • lærarutdanning og kompetansebehov i framtida.

Samtalane med elevane dannar utgangspunktet for eit kapittel i ei bok som Fagbokforlaget gir ut i 2026, jubileumsåret for den norske lærarutdanninga. Den starta i Nord-Noreg, og er forgjengaren til dagens lærarutdanning ved UiT.

Opptekne av praktiske fag

Håkvik skole, like sør for Narvik sentrum, har 21 tilsette og 134 elevar frå 1.- til 7. trinn. Her har dei gangavstand til naturområde som ofte brukast i undervisinga.

skolebygg omringa av skog og fjære fotografert frå lufta
Håkvik skole ligger i naturskjønne omgivelser som gjerne tas i bruk i undervisninga. Foto: Kristoffer Klem Bergersen / Narvik kommune

Ein av elevane meinte dei burde vere meir i aktivitet medan dei lærer. Som då dei hadde «ute-matte»:

– Vi var rundt omkring i skogen og hadde mattestykke, og så sprang vi, fortalte eleven.

Denne praktiske tilnærminga til undervisinga samsvarar godt med regjeringa sitt mål om meir praktisk læring i alle fag i grunnskolen.

I stortingsmeldinga «En mer praktisk skole. Betre læring, motivasjon og trivsel på 5. til 10. trinn», føreslår regjeringa eit nasjonalt program for meir praktisk læring, med meir utstyr, betre lokalar og auka kompetanse.

Praktisk undervising treng lokalar og utstyr

Samtidig ser kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) dei utfordringane skolane møter når dei vil gjere undervisinga meir praktisk. Derfor auka regjeringa i år utstyrspotten frå 127 til 160 millionar kroner, som blei fordelt på 306 kommunar.

– Problemet på mange skoler i dag er at dei manglar utstyr og lokalar. Læreplanane legger til rette for praktisk læring, men mange skoleleiarar og lærarar seier dette er vanskeleg å få til i praksis, seier Nordtun i ei pressemelding.

Voksne og barn rundt et bord i samtale foran et vindu med utsikt til fjell
Både elevar og lærarar som Astrid Strandbu snakkar med, ønsker seg meir praktisk undervising. Foto: Tomas Rolland / UiT

Dette ser dei også på Håkvik skole. Fleire elevar skulle gjerne hatt meir praktiske fag  som sløyd. Det lar seg ikkje gjere så lett; skolen har nemleg ikkje ein fungerande sløydsal på grunn av manglande ventilasjon og for dårlege lysforhold.

–  Sløyd er eit bra fag, men sløydsalen er stengt. Eg vil at sløydsalen skal vere ope. Vi bør ha sløyd ein gang i veka, sa ein av elevane.

Sløydsalen har vore stengt for undervising i fem år, og ingenting tydar på at den blir opna igjen med det første, ifølge rektor Silje Pettersen.

Les også: Ministeren fornøyd etter UiT-besøk

Verdien av praktiske og estetiske fag

Elevane fekk også spørsmål om kva fag dei ville ha undervist i, om dei var lærarar. Mange valde naturfag, engelsk, matematikk, samfunnsfag, musikk, gym, kunst og handverk, symjing og mat og helse.

– Heile ni av dei 14 elevane på 6. trinn hadde ønska å undervise i eit praktisk-estetisk fag. Også på 7. trinn var dei opptatte av praktisk undervising og dei praktisk-estetiske faga, fortel Strandbu.

gruppesamtale med elever i et klasserom med kassegitarer på vegg i bakgrunnen
Rikke Gürgens Gjærum (til høgre i bildet) i samtale med elever på Håkvik skole. Foto: Astrid Strandbu / UiT

Også sektorleiar for skole i Narvik kommune, Frode Bakkejord, ser verdien av praktiske og estetiske fag i skolen, men minnar om at det er fleire aktørar på ulike nivå som påverker avgjerdene i skolen.

– Noko kan rektor og eg bestemme, men ikkje alt. Politikarane bestemmer også mykje. Eg kan også meine noko om korleis undervisinga skal vere, men her bestemmer rektor og lærarane mykje. Skolemiljø er viktig, og eg er einig: Ein treng meir praktisk undervising, seier Bakkejord.

Tilsette ønsker meir praktisk skolekvardag

Etter besøket i Narvik, sto Kabelvåg skole i Lofoten for tur. Skolen ligg litt utanfor Svolvær i Vågan kommune, og har cirka 300 elevar frå 1.- til 10.-trinn, og rundt 60 tilsette.

I samtalar med elevane er det tydeleg at det dei ønsker seg aller mest, er ein meir variert skolekvardag.

– På spørsmål om kva dei hugsar best frå skolen, er det ein gjengangar at det er meir aktiv undervising, som leik, uteundervising og at lærarane er meir kreative i måten dei underviser på, seier Strandbu.

Også dei tilsette ønsker meir praktisk læring.

– På direkte spørsmål om kva typar vidareutdanningar dei kunne ønska seg, kom behovet for ei begynnaropplæring i ein meir praktisk skole fort på bordet, fortel Strandbu.

Les også: Brei oppslutning om femårig lærarutdanning

200 år med lærarutdanning

  • 1826: Den første lærarutdanninga i Noreg, Trondenes seminarium, blir etablert utanfor Harstad.
  • 1848: Seminariumet ble flyttet til Tromsø og fekk namnet Tromsø offentlege lærarskole.
  • 1863 – første lærarseminaret i Alta.
  • 1994: Tromsø seminar blir til Avdeling for lærarutdaning ved Høgskolen i Tromsø.
  • 2009: Høgskulen i Tromsø slår seg saman med UiT, og den pedagogiske utdanninga ved UiT blir del av lærarutdanninga.
  • 2013: Lærarutdanninga i Alta blir også ein del av lærarutdanninga ved UiT.
  • 2022: UiT startar fleksibel lærarutdanning av grunnskolelærarar, med opptak i Harstad (2022), Senja (2023) og Narvik (2024).

 

Kortnytt fra Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning
Rolland, Tomas tomas.rolland@uit.no Strategisk seniorrådgiver
Nybakken, Vilde Øines vilde.o.nybakken@uit.no Kommunikasjonsrådgivar
Vi anbefaler
Tre ungdommer ser på mobilskjerm
UiT-artikler lest 3,4 millioner ganger
Bildet viser Britta Marakatt-Labba sitt kunstverk Histrorjà i Solhallen på campus i Breivika, Tromsø. Kunstverket henger elegant og buet på veggen.
Opplev unike Historjá i Tromsø
Prisvinnere på Helsefak 2025
Disse vant årets priser på Helsefak
Fire personer står rundt en roll-up
Kronprins Haakon i Nice: – Takk for engasjementet!
ju
24
Kurs for ansatte: Prosjektledelse og kompetanseutvikling i internasjonale lag/ Staff Days: Project management and skills development in international teams NORSK: Universitetet i Szeged holder i juni et kurs for administrativt ansatte som ønsker å utvikle sin kompetanse innen prosjektledelse og kommunikasjon. Der kan du blant annet lære om konfliktløsning, digitalisering på arbeidsplassen og strategier for å tilpasse seg raske endringer.   ENGLISH: The University of Szeged is hosting a course in June for administrative staff who wish to develop their skills in project management and communication. There, you can learn about conflict resolution, workplace digitalisation, and strategies for adapting to rapid changes.
se
17
EUGLOHs 3-minutters pitch for stipendiater 2025 / EUGLOH 3-minute PhD Pitch 2025 NORSK: Universitetet i Alcalá arrangerer til høsten en workshop hvor du kan presentere din egen forskning til en jury med forskere fra flere europeiske universiteter. På workshopen får du også mulighet til å forbedre dine kreative evner og kommunikasjonsferdigheter.

ENGLISH: The University of Alcalá is organising a workshop this autumn where you can present your own research to a jury of researchers from several European universities. At the workshop, you will also have the opportunity to enhance your creative abilities and communication skills.
Siste nytt fra UiT
En mann står i en fjord med spisse fjell bak og blåskjell i hånda.
Blåskjellene inntar Svalbard: Et bevis på klimaendringer
Mannlig vokalist med caps og gitar på campus-scene
Gjør deg klar for studiestart
To kvinner står ved siden av hverandre om bord på et skip
– Arktis krever skreddersydde løsninger
ambulanse og redningsmannskap
Hypotermi: Denne behandlingen fungerer best