Elevane ønsker seg meir praktisk undervising
Dei to siste skulebesøka for å få innspel til framtidas lærarutdanning er gjennomført. Elevane var klare: Dei ønsker praktisk undervising i alle fag, akkurat som regjeringa foreslår.

I haust starta skuleturneen for professor Astrid Strandbu og prosjektgruppa ho leiar. Dei har besøkt fleire skuler, frå Båtsfjord i nord til Narvik i sør.
Målet med besøka har vore å lære og forstå meir, og samle inn verdifulle innspel til vidare utvikling av lærarutdanninga.
Norsk lærarutdanning 200 år
I 2026 er det 200 år sidan Trondenes seminarium blei etablert utanfor Harstad. Dette var den første statlege lærarutdanninga i landet, og hadde som mål å betre utdannings- og samfunnsforholda i Nord-Noreg.
Når jubileet markerast ved UiT, nyttast anledning til å også sjå framover. Ei prosjektgruppe, leia av professor Astrid Strandbu ved Institutt for lærarutdanning og pedagogikk, har besøkt fleire skolar frå Båtsfjord i nord til Narvik i sør. Målet? Snakke med lærarar og elevar for å forstå og lære meir, og ta med seg verdifulle innspel i vidare utvikling av lærarutdanninga.
I tillegg til Strandbu, består prosjektgruppa av Tove Leming, Rikke Gürgens Gjærum, Stig Misund og Tomas Rolland.
Båtsfjord var først ut, medan dei to siste besøka blei gjennomført i mars, ved Håkvik skole i Narvik og Kabelvåg skole i Lofoten. Her hadde prosjektgruppa samtaler med lærarar og elevar på 6.–9. trinn.
Les også: Vil lære av Båtsfjord
Dei snakka mellom anna om
- den gode læraren i dag, før og i framtida
- lærarutdanning og kompetansebehov i framtida.
Samtalane med elevane dannar utgangspunktet for eit kapittel i ei bok som Fagbokforlaget gir ut i 2026, jubileumsåret for den norske lærarutdanninga. Den starta i Nord-Noreg, og er forgjengaren til dagens lærarutdanning ved UiT.
Opptekne av praktiske fag
Håkvik skole, like sør for Narvik sentrum, har 21 tilsette og 134 elevar frå 1.- til 7. trinn. Her har dei gangavstand til naturområde som ofte brukast i undervisinga.

Ein av elevane meinte dei burde vere meir i aktivitet medan dei lærer. Som då dei hadde «ute-matte»:
– Vi var rundt omkring i skogen og hadde mattestykke, og så sprang vi, fortalte eleven.
Denne praktiske tilnærminga til undervisinga samsvarar godt med regjeringa sitt mål om meir praktisk læring i alle fag i grunnskolen.
I stortingsmeldinga «En mer praktisk skole. Betre læring, motivasjon og trivsel på 5. til 10. trinn», føreslår regjeringa eit nasjonalt program for meir praktisk læring, med meir utstyr, betre lokalar og auka kompetanse.
Praktisk undervising treng lokalar og utstyr
Samtidig ser kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) dei utfordringane skolane møter når dei vil gjere undervisinga meir praktisk. Derfor auka regjeringa i år utstyrspotten frå 127 til 160 millionar kroner, som blei fordelt på 306 kommunar.
– Problemet på mange skoler i dag er at dei manglar utstyr og lokalar. Læreplanane legger til rette for praktisk læring, men mange skoleleiarar og lærarar seier dette er vanskeleg å få til i praksis, seier Nordtun i ei pressemelding.
.jpeg)
Dette ser dei også på Håkvik skole. Fleire elevar skulle gjerne hatt meir praktiske fag som sløyd. Det lar seg ikkje gjere så lett; skolen har nemleg ikkje ein fungerande sløydsal på grunn av manglande ventilasjon og for dårlege lysforhold.
– Sløyd er eit bra fag, men sløydsalen er stengt. Eg vil at sløydsalen skal vere ope. Vi bør ha sløyd ein gang i veka, sa ein av elevane.
Sløydsalen har vore stengt for undervising i fem år, og ingenting tydar på at den blir opna igjen med det første, ifølge rektor Silje Pettersen.
Les også: Ministeren fornøyd etter UiT-besøk
Verdien av praktiske og estetiske fag
Elevane fekk også spørsmål om kva fag dei ville ha undervist i, om dei var lærarar. Mange valde naturfag, engelsk, matematikk, samfunnsfag, musikk, gym, kunst og handverk, symjing og mat og helse.
– Heile ni av dei 14 elevane på 6. trinn hadde ønska å undervise i eit praktisk-estetisk fag. Også på 7. trinn var dei opptatte av praktisk undervising og dei praktisk-estetiske faga, fortel Strandbu.
.jpeg)
Også sektorleiar for skole i Narvik kommune, Frode Bakkejord, ser verdien av praktiske og estetiske fag i skolen, men minnar om at det er fleire aktørar på ulike nivå som påverker avgjerdene i skolen.
– Noko kan rektor og eg bestemme, men ikkje alt. Politikarane bestemmer også mykje. Eg kan også meine noko om korleis undervisinga skal vere, men her bestemmer rektor og lærarane mykje. Skolemiljø er viktig, og eg er einig: Ein treng meir praktisk undervising, seier Bakkejord.
Tilsette ønsker meir praktisk skolekvardag
Etter besøket i Narvik, sto Kabelvåg skole i Lofoten for tur. Skolen ligg litt utanfor Svolvær i Vågan kommune, og har cirka 300 elevar frå 1.- til 10.-trinn, og rundt 60 tilsette.
I samtalar med elevane er det tydeleg at det dei ønsker seg aller mest, er ein meir variert skolekvardag.
– På spørsmål om kva dei hugsar best frå skolen, er det ein gjengangar at det er meir aktiv undervising, som leik, uteundervising og at lærarane er meir kreative i måten dei underviser på, seier Strandbu.
Også dei tilsette ønsker meir praktisk læring.
– På direkte spørsmål om kva typar vidareutdanningar dei kunne ønska seg, kom behovet for ei begynnaropplæring i ein meir praktisk skole fort på bordet, fortel Strandbu.
Les også: Brei oppslutning om femårig lærarutdanning
200 år med lærarutdanning
- 1826: Den første lærarutdanninga i Noreg, Trondenes seminarium, blir etablert utanfor Harstad.
- 1848: Seminariumet ble flyttet til Tromsø og fekk namnet Tromsø offentlege lærarskole.
- 1863 – første lærarseminaret i Alta.
- 1994: Tromsø seminar blir til Avdeling for lærarutdaning ved Høgskolen i Tromsø.
- 2009: Høgskulen i Tromsø slår seg saman med UiT, og den pedagogiske utdanninga ved UiT blir del av lærarutdanninga.
- 2013: Lærarutdanninga i Alta blir også ein del av lærarutdanninga ved UiT.
- 2022: UiT startar fleksibel lærarutdanning av grunnskolelærarar, med opptak i Harstad (2022), Senja (2023) og Narvik (2024).
Kortnytt fra Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning
-
Hørelæredidaktikk - master
Varighet: 2 År -
Praktisk-pedagogisk utdanning i musikk - årsstudium
Varighet: 1 År -
Nordisk - årsstudium
Varighet: 1 År -
Pedagogikk - bachelor
Varighet: 3 År -
Spesialpedagogikk - master
Varighet: 2 År -
Pedagogikk - master
Varighet: 2 År -
Logopedi - master
Varighet: 4 År -
Grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn - master
Varighet: 5 År -
Grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn - master
Varighet: 5 År -
Filosofi - bachelor
Varighet: 3 År -
Barnehagelærer - bachelor
Varighet: 3 År -
Barnehagelærer - bachelor
Varighet: 3 År -
Barnevern - bachelor
Varighet: 3 År -
Barnehagelærer - bachelor
Varighet: 3 År -
Grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn - master
Varighet: 5 År -
Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfaglærere - årsstudium (deltid)
Varighet: 2 År -
Praktisk-pedagogisk utdanning for trinn 8-13 - årsstudium (deltid)
Varighet: 2 År -
Vernepleie - bachelor
Varighet: 3 År -
Barnevern - bachelor
Varighet: 3 År -
Vernepleie - bachelor (deltid)
Varighet: 4 År -
Spesialpedagogikk - bachelor
Varighet: 3 År -
Grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn - master
Varighet: 5 År -
Pedagogikk - årsstudium
Varighet: 1 År -
Ferdigstilling av påbegynt lærerutdanning 1.-7. trinn
Varighet: 4 År -
Ferdigstilling av påbegynt lærerutdanning 5.-10. trinn
Varighet: 4 År -
Instrumentaldidaktikk - master
Varighet: 2 År -
Filosofi - årsstudium
Varighet: 1 År -
Utdanningsledelse - master
Varighet: 4 År -
Lektor i realfag trinn 8-13 - master
Varighet: 5 År -
Lektor i språk og samfunnsfag trinn 8-13 - master
Varighet: 5 År -
Grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn - master
Varighet: 5 År -
Videreutdanning for lærere, barnehagelærere og utdanningsledere
Varighet: 1 Semestre -
Barnehagelærer - bachelor
Varighet: 3 År -
Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13 - årsstudium
Varighet: 1 År -
Integrert master i realfag, språk eller samfunnsfag med praktisk-pedagogisk utdanning - master
Varighet: 2 År -
Fagdidaktikk for lærere - master
Varighet: 4 År -
Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master
Varighet: 3 År -
Realfagskurs
Varighet: 1 Semestre -
Bevegelige bilder - bachelor
Varighet: 3 År -
Informatikk, datafag - bachelor
Varighet: 3 År -
Computer Science - master
Varighet: 2 År