Når foreldre skiller lag: – Barnas rolle må bli mer tydelig

Når foreldre til barn under 16 år skiller lag skal de delta på obligatorisk mekling for å lage en avtale som skal ta hensyn til barnas beste. Det er frivillig om også barna skal delta i denne prosessen.

I en fersk avhandling fra Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU Nord) har Lovise Grape sett nærmere på barns involvering i mekling ved familievernkontorer i Norge. Grape har studert lover og retningslinjer for samlivsbrudd i Norge og sett på hvor ofte barn og unge uttrykker bosteds- og samværsønsker ved samlivsbrudd. Hun har også intervjuet elleve ungdommer om deres skilsmissefortellinger og hva de helst forhandler med foreldre om i hverdagen og når de møter i foreldrenes meklingsprosess.

Forhandler om bosted

Doktor i helsevitenskap Lovise Grape Foto: Preben Røtvold

Ett av funnene i studien viser at i underkant av halvparten av barna uttrykker et skriftlig ønske om bosted i samtale med mekler. Dette funnet kom til uttrykk etter en gjennomgang av budskapene barna formulerte sammen med mekleren i en barnesamtale.

– For noen er mekler en mellomperson når det gjelder bosted. Det som ikke er så klart er hvilken innvirkning barnet skal ha. Det er stort potensiale i at formålet med barns deltakelse i meklingsprosessen blir mer tydelig, sier Grape.

Barnesamtalen er del av en modell som heter Barn i mekling (BIM). Modellen har lagt opp til at barn skal delta i meklingen og få komme med sine budskap til foreldrene etter samtale med mekler. Barn i mekling modellen har som mål at barn skal komme inn tidlig i prosessen og at barn også skal få ha innvirkning selv om en avtale er gjort.

Forskjeller

Det som også kommer fram, er at det er store forskjeller mellom hvor mye kontakt barna har med mekleren i etterkant av den første samtalen. Det er også stor forskjell mellom hvilken funksjon mekler får både underveis og etter mekling. I intervjuene med barn og unge mellom 12-17 år fikk Grape vite hvordan ungdommene kunne oppleve mekleren. Er mekler med i fortellingen, eller er de et sidespor? Hvilken betydning har mekleren?

– Barnas opplevelse av å ha en stemme er avhengig av hva mekler åpner opp for, hva foreldre har sagt at de får lov til å si i mekling, samt hvordan de blir påvirket av hemmelighold og hvordan mekler tilrettelegger for at de skal fortelle. Noen barn kan oppleve mekling som unødvendig, mens andre får en erfaring av at dette er et trygt sted man også komme tilbake til. Det har kjempestor betydning og ungdommene føler at de får delta, sier Grape.

Viktig for foreldre-barn relasjonen

Gjennom disse fortellingene har Grape blitt oppmerksom på potensialet mekleren har til å styrke relasjonen mellom foreldre og barn.

– Mekler kan enkelte ganger være et bindeledd og støtte i forhandlinger og endringer og styrke foreldre-barn relasjonen over tid, har et potensiale som uten tvil kan ha forebyggende effekt, sier Grape.

Det er store avgjørelser som skal tas på et familievernkontor og familier er ulike. Mange kan samarbeide godt og få til gode avtaler som fungerer godt. Noen familier er preget av mye konflikt og har stort behov for hjelp. Relasjonene mellom foreldrene og mellom barn og foreldre er viktig, både før og etter et samlivsbrudd.

– Man kan tenke at barn og unge avviser foreldre, men barna vil bare at det skal fungere og ofte vil de det skal fungere på sine egne premisser. Men om de vil sette grenser for seg selv og for eksempel en av foreldrene, så kan mekler være viktig for å gjenforenes eller opprettholde grensene. Barna er opptatt av rettferdighet også for sin egen del, og ikke bare likhet og rettferdighet mellom hver av foreldrene. Dette er en nyansering av det som ser ut til å være en gjeldende forståelse av lojalitet og rettferdighet. I tillegg til kan ungdommer også være opptatt av hvordan de sammen med foreldrene skaper et hjem for dem, sier Grape.

Grape har også sammenliknet det norske systemet med tyske og nederlandske forhold. I Norge er det obligatorisk mekling for alle foreldre, både gifte og samboende, som har barn under 16 år. I Tyskland og Nederland er det kun mekling hvis det er konflikt.

– Det er et unikt velferdsgode vi har i Norge, sier Grape. Likevel finnes det potensiale i å lage tydeligere rammer for barns deltakelse i form av hvem det skal gjelde for, og hva formålet skal være, mener Grape.

Les hele avhandlingen her: Munin: Child-Inclusive Mandatory Family Mediation in Norway: A sociocultural exploration of children’s participation

Kortnytt fra Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, Nord (RKBU Nord)

Karlsen, Mariann Schjølberg mariann.s.karlsen@uit.no Senior kommunikasjonsrådgiver