Spor av tid

Torsdag 17. oktober åpner ei ny utstilling på Norges arktiske universitetsmuseum. Utstillinga tar utgangspunkt i en serie kassetter med fuglelyder fra åtti- og nittitallet, men utforsker også hva et museum er og skal være.

Tre kassetter med fuglemotiv på omslaget.
Noen av 80-tallskassettene med fuglesang. Foto: Alexander Rishaug
Portrettbilde av Slettli Hansen, Christel
Slettli Hansen, Christel christel.slettli-hansen@uit.no Rådgiver, utstillinger og formidling
Publisert: 15.10.24 09:22 Oppdatert: 17.10.24 14:01
Kunst og kultur Naturvitenskap

Alexander Rishaug er kunstneren bak Norges arktiske universitetsmuseum si nye utstilling Lyder fra arkivet – fuglesang fra Nord-Norge, som tar utgangspunkt i en serie kassettbånd som han tilfeldigvis kom over på Finn.no. Kassettene er produsert av tidligere ansatte ved museet, og inneholder opptak av fuglesang fra Nord-Norge. Ved nærmere utforskning viste det seg at opptakene både har vært brukt i ei populær utstilling ved museet og solgt som CD i museumsbutikken. Lydopptakene har også vært mulig å låne ved biblioteker i Tromsø. 

I dag har museet og bibliotekene ingen kopier av opptakene. 

Tidligere stipendiat

En person står på en stein foran vindmøller i et landskap.
Alexander Rishaug fotografert på lydvandring i vindkraftparken på Fitjar sør for Bergen i forbindelse med prosjektet «Conversations with land» i 2023. Foto: Thor Brødreskift

Rishaug, som er kjent for å arbeide i mellomrommet mellom kunst, forskning og musikk, har i utstillinga vært på leit i museets samlinger og arkiver, på lager og kontorer. Gjennom å stille ut lyd, gjenstander og materialer som ikke har vært ansett som verdifulle, stiller han spørsmål ved hva museumssamlinger er og kan være, og hvorfor det er så viktig at vi har dem.

Alexander Rishaug er tidligere stipendiat i kunstnerisk utviklingsarbeid ved Kunstakademiet, UiT Norges arktiske universitet. Han er kanskje mest kjent for prosjektet Y (59°54′54,76′′N 10°44′46,03′′Ø) med lydopptak fra Høyblokka i Regjeringskvartalet.

Bruker lyd for å samle informasjon

I sitt kunstnerskap er han særlig opptatt av norske lydlandskaper, og hvordan disse endrer seg over tid. Et opptak av et lydlandskap lar deg lytte til et gitt sted på et gitt tidspunkt. Det lar seg ikke reprodusere, og vil aldri være det samme igjen. Ved å lytte til landskapet rundt oss får vi tilgang på kompleks informasjon som kan være vanskelig å samle gjennom bilder, gjenstander og tekst. Selv i et tomt og forlatt bygg er det lyd, slik det også er i ei travel bygate, ved havet eller i en tett skog.

Kulturlandskap som forsvinner, byer som utvider seg, klima som endrer seg, alt påvirker lydlandskapene vi beveger oss i, og lydopptak fra fortida er derfor viktig historisk dokumentasjon. Likevel er opptak av lydlandskaper noe som tradisjonelt ikke har vært prioritert i museers og arkivers samlinger.

Utstillinga åpner torsdag 17. oktober kl. 18.00 på Norges arktiske universitetsmuseum i Tromsø. Rob Barrett, tidligere fugleforsker ved museet, vil holde innlegg og åpne utstillinga. I tillegg blir det ord ved Alexander Rishaug og direktør Lena Aarekol.

Sort-hvitt bilde av seks fugler (trolig ender) i flukt.
Utstillingbildet er et arkivfoto fra Norges arktiske universitetsmuseum med ukjent fotograf. Foto: Ukjent / UiT

Kortnytt fra Norges arktiske universitetsmuseum, Norges arktiske universitetsmuseum og akademi for kunstfag
Slettli Hansen, Christel christel.slettli-hansen@uit.no Rådgiver, utstillinger og formidling
Vi anbefaler